Terje Solberg

1

La kongen få tro det han vil

Kongens rolle som kirkemedlem og kirkestyre er en vesentlig del av forholdet mellom stat og kirke, og kirke og folk.

Publisert: 31. jan 2012

I løpet av våren skal grunnlovsendringene i tilknytning til stat-kirkeforliket gjennom Stortinget. I og med at det er et forlik er det sterkt preget av til dels underlige forslag uten prinsipiell begrunnelse. Et av disse er kongens fortsatte bekjennelsesplikt, som ikke bare er en bekjennelsesplikt, men plikt til å tilhøre en av flere lutherske kirker i Norge. På godt norsk heter slikt tvang til tro. Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) har i sin høringsuttalelse til Gjønnesutvalget foreslått at hele den aktuelle grunnlovsparagrafen utgår sammen med alle paragrafer som knytter Kongen til kirkestyret.

LES I VÅRT LANDS NETTUTGAVE: Frikirkeledere sier nei til kongelig trosplikt

Som en kort sammenfatning til hoveddelen i forlagene fra Gjønnesutvalget uttalte Frikirken:

  • •Religionsfrihet og likebehandling av kirker, tros- og livssynssamfunn bør være de grunnleggende prinsipper som ligger til grunn for tros- og livssynspolitikken.
  • •Den norske kirke bør avvikles som statskirke.
  • •Den norske kirke bør være lovmessig forankret i lov om trossamfunn. 

Frikirken skrev også: «Vi betrakter staten, inkludert Kongen, som sekulær og mener at det er et viktig etisk anliggende for den å sørge for religionsfrihet.

Alle disse punktene vil måtte gi som konsekvens at Kongen, som statens øvrige borgere, selv må kunne velge sin tro eller sitt livssyn, og ikke ved lov bindes til ett bestemt livssynsssamfunn.

At kongen selv har uttrykt ønske om å tilhøre Den norske kirke er en annen sak. Personlig finner jeg det gledelig, og også at han som Vårt Land omtalte sist lørdag viser dette ved kirkelig aktivitet. Både han og hans etterfølgere vil være hjertelige velkomne både som medlemmer og som kirkeaktive i Den norske kirke, og for en del av oss andre er en tydelig tilslutning til en kristen tro gledelig.

Men det kan han gjøre uten at Stortinget vedtar at han må, helt frivillig, som landets øvrige borgere.

Terje Solberg

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bernt Torvild Oftestad

120 innlegg  159 kommentarer

Innfør republikken

Publisert over 8 år siden

At den norske kongen er overhode for og selvsagt medlem av Den norske kirke, er en naturlig konsekvens av konfesjonsstaten. I dette perspektivet er vi frikirkelige "dissentere", dvs. i en forstand annenrangs borgere. Frikirkelige har vanskelig for å innse det. Fjerner man konfesjonstaten og dermed statsreligionen. er det selvsagt at kongen blir uten noen spesiell religionstilhørighet som statsoverhode. Han må kunne velge fritt sin religion. Men da er han blitt borger med de friheter det gir, og i så henseende ingen konge. Det beste ville være å avskaffe kongedømmet og innføre republikk. Da unngår man de urimelige løsninger. Man har lagt merke til at statsministerens og kongens nyttårstaler var svært like. Er kongen i ferd med å bli konge over sosialdemokratiet? Monarkiet og statskirken går i så fall igjennom en parallell utvikling. Som tradisjonsgitte statsreligiøse institusjoner må monarkiet og statskirken i dag legitimere seg i pakt med  det sekularistiske sosialdemokrati som er i ferd med å bli en ideologioen i en ny type konfesjonsstat.  

Kommentar #2

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Trosfrihet er kongens ansvar

Publisert over 8 år siden

Skille mellom kirke og stat innebærer i prinsippet at samtlige kirker eller trossamfunn stilles likt i forhold til staten.

Den type folkekirkelige mellomløsninger som kanskje er på trappene, der kongen fortsatt skal operere som en slags overbiskop for det tidligere "statens religionsvesen", er uholdbart etter prinsippet om full religionsfrihet. At kongen selv uttaler at han vil holde på sin formelle posisjon som luthersk overhode og medlem, er ikke overraskende. Slik har det jo vært siden reformasjonstiden med ordninger, der folket skulle følge kongens tro.

Skal kongen være konge for alle, kan han vanskelig ha sin gamle posisjon i det som nå kalles Den Norske kirke. Han må selvsagt ha rett til å tenke og tro og bekjenne hva han selv velger - som person. Men at han som konge skal fortsatt måtte ha en formell tilknytning til et bestemt kirkesamfunn, er i konflikt med trosfrihetsprinsippet.

Fortsatt vil den kristne tro i kraft av et sterkt nærvær av samtlige kirkesamfunn i Norge, ha en reell plass i folks liv, og det vil kunne avspeiles i de verdivalg som blir tatt på ethvert område av samfunnslivet. Men kongens rolle vil på trosfrihetsområdet måtte defineres på ny, som en symbolsk beskytter av den norske grunnlovs sikring av trosfriheten for samtlige medborgere.

 

 

Kommentar #3

marielle minutella

0 innlegg  5 kommentarer

Folket med kongens tro VS 1814 Konge med Folkets tro

Publisert over 8 år siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.

Monarkiet og statskirken går i så fall igjennom en parallell utvikling.

Takk for interessant innlegg og til oppfordring til republikk (Norge som republikk sine nettsider:  republikk.no)

Det demrer for meg langt bak i hugsen at du har skrive eit kapittel i Gjønnesutvalet (2006 NOU) eller i det minste er du brukt som kjelde. Det blir det spesifisert ein skilnad med 1814 der Kongen heretter skulle ha same tru som Folket, det var ikkje Folket som skulle ha same tru som Kongen slik det var pre- 1814 og under eineveldet.

Og det er jo interessant slik statskyrkja i dag speglar "det sekularistiske sosialdemokrati som er i ferd med å bli en ideologioen i en ny type konfesjonsstat" som du skriv. Er ikkje den nye typen konfesjonsstat ein konsekvens av 1814? 78% av folket vil tilhøyre statskyrkja (sjølv om kun ca 15-25% står ved den felleskristne trusvedkjenninga (ref. diverse opinionsundersøkingar). Då "må" jo "folkekongen" som er avhengig av massene tilhøyre nett denne kyrkja. 'Massene gir, Massene kan ta.'  Dette er han nok klar over.

Det var jo i 2008 eit stortingsfleirtal for å fjerne vedkjenningsplikta til kongen, men han nekta og kalte statsråden inn på teppet. Etter dette blei det så haldne hysjhysj-komitemøte på Stortinget der kongen så fekk vilja si likevel (ref Linda Sangolt, dr UiO, ref VG.) Kongen har oppført seg skandaløst i dette spørsmålet , og utøvd direkte politisk makt, - Noke som er blitt tillete av feige politikarar (som igjen har interesse av dei samme massene).

Ei sak til slutt, Oftestad: Kva meiner du med å inkludere deg sjølv mellom frikyrkjelege dissentarar? Som medlem av den pavelege kyrkjestaten, må du ikkje komme her å kalle deg for ein frikyrkjeleg dissentar!! Den må du lenger ut på landet med!

Kommentar #4

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Trosfrihet

Publisert over 8 år siden
marielle minutella. Gå til den siterte teksten.

Då "må" jo "folkekongen" som er avhengig av massene tilhøyre nett denne kyrkja.

La oss for klarhetens skyld minne om hva trosfrihet innebærer. Det innebærer ikke at en person "må" noe som helst. Prinsippet om religionsfrihet betyr at det står oss fritt å ha eller velge hva som er vår tro eller vårt livssyn. Det gjelder også den personen, som her omtales som "folkekonge". Hvilken kirke han måtte velge å tilhøre, står ham fritt, og det må også i religionsfrihetens navn gjelde samtlige borgere.

Det samme ville måtte gjelde for lederen for en norsk republikk,  som dermed skal gjøre sitt til å sikre en så grunnleggende kristen og demokratisk og menneskevennlig verdi som trosfriheten. Det er dette det hele dreier seg om, og ikke om meningsmålinger eller om hva den sittende norske kongen selv måtte mene. Hans ansvar som konge må snart bli å sikre folkets og dermed også sin egen trosfrihet.

Kommentar #5

marielle minutella

0 innlegg  5 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Peder M.I. Liland. Gå til den siterte teksten.

La oss for klarhetens skyld minne om hva trosfrihet innebærer. Det innebærer ikke at en person "må" noe som helst. Prinsippet om religionsfrihet betyr at det står oss fritt å ha eller velge hva som er vår tro eller vårt livssyn. Det gjelder også den personen, som her omtales som "folkekonge". Hvilken kirke han måtte velge å tilhøre, står ham fritt, og det må også i religionsfrihetens navn gjelde samtlige borgere.

Det samme ville måtte gjelde for lederen for en norsk republikk,

Du har jo ikkje fått med deg poenget. Kongen er den einaste mellom oss som ikkje har trusfridom, i følgje Grunnlova. Han er pliktig til å vedkjenne seg den kristne trusvedkjenninga og den lutherske konfesjon. Ikkje som borgar og menneske, men i kraft av å vere konge.

Dette ønska eit fleirtal i Stortinget å endre på (2006-2008), og vedkjenningsplikta for kongen var på veg bort. Men kongen ville ikkje, og utøvde politisk makt via statsråd Giske, regjeringa og Stortinget. Dette skjedde i 2008.

Eg tolkar dette som om kongen veit kvar han gjer, for å styrke sin posisjon og monarkiet. Han hadde støtta kyrkja og trua mye meir om han frivillig hadde vedkjent seg den kristne trua.

Norge som republikk!

Kommentar #6

marielle minutella

0 innlegg  5 kommentarer

Publisert over 8 år siden

PS OK no såg eg over at du jo hadde fått med deg det poenget, sorry!

Men mitt lett konspiratoriske poeng om at kong Harald veit kva han gjer for å styrke sin eigen posisjon:

hugs at det ikkje lenger er slik at folket skal ha kongens tro, det er kongen som skal ha folkets tro! Post 1814.

Dette er han nok klar over. Og 78% av folket er medlem i Dnk. HAdde 78% vore medlem i frikyrkjer eller vore katolikkar, hadde han nok sporenstreks konvertert til det.

Kommentar #7

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Neppe

Publisert over 8 år siden

Folk skifter ikke tro og livssyn like lett som kongen skifter anorakk eller frakk. Trosfrihetsprinsippet kommer inn i bildet som en trygging av menneskers integritet og samvittighetsfrihet. Jeg tror ikke på den personbeskrivelsen vi her får av den norske kongen. At han legger seg på den linja å skulle stritte imot oppløsningen av statskirkeordningen, er åpenbart. Det er hans foreløpige valg, ikke bare når det gjelder personlig tro, men når det gjelder å knytte kongerollen direkte til et kirkesamfunn, som er til de grader koblet med maktbruk.

Eksempel: Nylig døde misjonær Liv Kyllingstad, som gjennom sitt lange liv arbeidet med å bygge opp skolevesenet i det indre av Konge - i Bas-Uele-provinsen. Da hun skulle ta sin lærerutdannelse i Oslo, måtte hun først skrive under på at hun aldri skulle bruke denne utdannelsen i Norge. Hun tilhørte en ikke-luthersk konfesjon. De som brøt dette kravet var skoleverket i hennes egen hjemmekommune, som kjente henne både som person og uredd kristen. Folket i Rogaland utropte henne faktisk til "århundrets Rogalending" i år 2000. Selvsagt protesterte heller ikke kongen på det.

Tvang hører ikke hjemme på dette feltet. Det er vel like ille om kongen tvinger folkets samvittighet som at folket skal tvinge kongens. Dette gjelder friheten til ikke å påtvinges men å kunne velge eksempelvis norsk lutherdom som sitt personlige ståsted, uansett om en er konge eller ikke. Men det synes altså ikke marielle m.. Hun foretrekker tvang og opprettholdelse av foreldede paragrafer.

 

Kommentar #8

marielle minutella

0 innlegg  5 kommentarer

Publisert over 8 år siden

marielle m meiner at dei kongelege skal få trusfridom.

marielle m ønsker ikkje å tvinge kongen til noke som helst.

Hadde det ikkje stått meir respekt av hans personlege val som eit menneske?

Men han burde ikkje utøve politisk makt. Når Stortinget ønsker å oppheve vedkjenningsplikta for dei kongelege, burde han godta det. Han burde godta trusfridom for seg og sine etterfølgjarar.

No blei eg igjen i tvil om du forstår problemstillinga her. Du er tilhengjar av trusfridom, men meiner det er tvang å tvinge kongen til å ha trusfridom?

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere