Arne D. Danielsen

294    5445

Så ble det en skjønn dag...

Katten dormet i godstolen. Selv var jeg opptatt med å raske med meg det jeg trengte for dagens dont. På med ytterklærne. Bilnøklene ble hentet ut av nøkkelskapet. En siste runde for å slukke lys. Noen minutter senere gråt jeg.

Publisert: 27. jan 2012 / 18724 visninger.

TV’n stod fortsatt på. Jeg skulle til å slå av, men akkurat da var det et intervju med to eldre menn som gjorde meg interessert. Den ene var den pensjonerte NRK-veteranen Jahn Otto Johansen. Den andre var Herman Kahan. Det var den internasjonale Holocaust-dagen. De to fortalte om noe av det forferdelige som skjedde for snart 70 år siden. Det er viktig at vi ikke glemmer.

Selv om jeg hadde det travelt, slik jeg pleier å ha det på denne tiden av døgnet, ble jeg likevel stående – med ytterklærne på. Slik fikk jeg med meg en kort og for så vidt enkel historie, men med dimensjoner og en gru som de fleste ville streve med å sette ord på.

Herman Kahan ble født i Romania i 1926. 16 år senere, i 1942, ble han sammen med hele sin familie transportert til Tyskland. Han overlevde, bokstavelig talt på mirakuløst vis og han kom til Norge i 1949.

Programlederen spurte om Kahan kunne beskrive hvordan det var i fangeleirene. På sin rolige, milde og beskjedne måte sa den gamle mannen at det var så mye vondt og forferdelig han kunne fortelle om fra selve konsentrasjonsleirene, men han valgte å fortelle om da familien ble fraktet med tog til Tyskland.

”Det var en forferdelig reise i tre og en halv dag uten mat og drikke, i en kuvogn fylt av mennesker. Til å begynne med var det umulig å sette seg. Det var så mange mennesker der at det var umulig … (smertefull pause) å sette seg. Det gikk bare an å stå. Det var både spedbarn og barn der – mennesker i alle aldre. Vi reiste tre og halv dag slik. Jeg tror ikke noen mennesker ville tillatt dyr å reise slik.

Så ble det en skjønn dag. Toget stoppet, og stedet het Auschwitz. Da dørene, som var låst under hele reisen, ble åpnet, så vi solen og masse mennesker.

Så har min mor…. (Kahan kjemper med gråten). Vi trodde at vi var befridd. Vi så mange mennesker i fangeklær, men de var friske. De virket sunne, og de skulle hjelpe oss. Alt gikk så grusomt fort, og mor var veldig svak. Min lillesøster og jeg skulle holde henne ... så hun kunne gå …”

Kahan greide ikke mer. Den gamle mannen gråt. Han ga opp, tok fram et lommetørkle – og beklaget.

------

”Til å begynne med var det umulig å sette seg”. Setningen sier alt om dramaet, og om skjebnen til mange av ofrene i løpet av reisen. Og naturligvis om hvor grufullt det må ha vært for en gutt på 16 år og hans lillesøster.

”Så ble det en skjønn dag”. På dette tidspunktet trodde jeg med lettelse at Kahan skulle fortelle om den dagen da han tre år senere ble befridd. Men så var det ikke det. Det var ikke himmelen han tenkte på. Ved reisens slutt, ved endestasjonen var det selveste helevete som åpenbarte seg som himmelen for de forkomne og forpinte. Det sier mye om togreisen. De hadde tilbrakt tre og en halv dag i helvetes forgård.

Herman Kahan’s mor og søster ble ført til gasskammeret rette etter ankomst til Auschwitz. I leieren, der Kahan og hans far var under frigjøringen, ble det gravd massegraver. Amerikanske soldater brukte lastebiler og bulldosere for å fylle gravene med 10.000 lik. En amerikansk soldat fikk se at en hånd beveget seg i likhaugene. Personen ble hentet fram. Det var Hermann Kahan. Han veide 33 kg. Hans far greide seg også gjennom de avsindige prøvelsene i de tre årene. Far og sønn var sammen i leirene. Faren døde 10 dager etter frigjøringen.

Sterkt berørt slo jeg av TV’n. Dagens gjøremål ble utført slik de skulle, får vi tro. Men tankene var hos Herman Kahan og alle hans lidelsesfeller, om menneskenes ondskap og om det absolutt absurde ved den tiltagende antisemittismen.

Slik ble ikke dette en skjønn dag.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Takk for det du formidler av innlevelse!

Publisert over 5 år siden

Det er nesten ikke til å fatte at mange av disse som opplevde år med det verste helvete en kan tenke seg, kan ha greid å få styrke til å leve videre. Vi andre vil nok aldri kunne forstå en liten brøkdel av hva det må ha kostet av mot og viljestyrke.

Herman Sachnowitch, en av de norske jødene fra Vestfold, forteller sin hjerteskjærende historie i boka "Det angår også deg".  Han ble sendt til Auschwitz i 1942, sammen med far,  tre søstre og fire brødre. Etter et halvt år er bare Herman igjen - alene.

Innledningsvis i boka, forteller han: "I tretti år har jeg utsatt å skrive om min tapte ungdom. Ikke har jeg hatt helse til det; det finnes punkter i livet, små, harde knuter en ikke tør røre ved av frykt for at alt skal rakne. Heller ikke har jeg følt meg oppgaven voksen; å skildre noe som ingen kan skildre, å få andre til å fatte det ufattelige. Forsøket er dømt til å mislykkes, men - likevel må jeg fortelle hva jeg husker best. Det skylder jeg alle mine døde.!"

Da skylder i det minste vi andre å lytte!

Svar
Kommentar #2

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Herman Sachnowitch, en av de norske jødene fra Vestfold, forteller sin hjerteskjærende historie i boka

Hei Sissel,

Flott at du nevner Herman Sachnowitch og hans bok "Det angår også deg".

Jeg tror det var i 1978 - eller i -79 at NRK sendte en opplesningsserie i radio med skuespilleren Tor Stokk som oppleser. På den tiden hadde jeg en jobb der jeg var mye på veien. Jeg passet alltid på å kjøre til side og stoppe og ta pause under disse opplesningene. Jeg tror jeg fikk med meg alle, hele boka. Det var så spesielt, så grusomt, så gripende – og så godt skildret, at jeg husker at jeg grøsset og ble beveget under nesten hver episode. Vil tro at hele opplesningen kan fås som lydbok.

"Det angår også deg" er en bok som mange vil like å lese. De som leser spenningslitteratur av forfattere som Ken Follet og Wilbur Smith, vil oppleve den samme sitrende spenningen og dramatikken, de historieinteresserte vil få viktig dokumentasjon om en av historiens verste hendelser, og de som generelt liker god litteratur vil nikke anerkjennende til forfatterskapet.

Etter Herman Kahans beretning i går bestemte jeg meg for at jeg ville skaffe meg boka og gjenoppleve denne fantastiske og helt spesielle beretningen.

 

Svar
Kommentar #3

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Etter Herman Kahans beretning i går bestemte jeg meg for at jeg ville skaffe meg boka og gjenoppleve denne fantastiske og helt spesielle beretningen.

Det samme gjorde jeg.

Og det er ønskelig at mange andre også gjør det samme, for det skylder vi faktisk dem som landet engang svek så grovt, mener jeg. De må aldri glemmes!

Filmskaper og jøde, Nina Grünfeldt, uttalte i går i et intervju, at antisemittisme så absolutt finnes også i dagens Norge. Hun påpekte det faktum at det er forskjell på "gamle nordmenn", som kjenner historien godt og "nye nordmenn" som ofte ikke har fått kjennskap til det som skjedde. Og i mange tilfeller har de fått en helt feilaktig kjennskap, som går på total fornektelse av reelle hendelser.

Derfor synes det å være desto mer viktig å løfte frem igjen historien til de norske jødene - og deres triste skjebne. Jeg tror vi har godt av å reflektere over de mekanismene som gjorde dette mulig å gjennomføre, for de hadde i aller høyeste grad sammenheng med menneskelig karakter.

Sachnowitch er bare èn av mange som forundret ble vitne til at vanlige nordmenn lot seg dra med inn i en virkelighet der respekten for individet ble fullstendig fraværende. Han forteller følgende fra tiden i en norsk leir:

"Vi kunne vel være et par hundre jøder på Berg da, og for første gang fikk vi besøk av en SS-offiser. Han brølte og skrek og sparket og slo, og straks begynte endel av hirdfolkene å ta etter. Det var opprørende å se hvor lærevillige de var, og hvor ufølsomme de kunne være overfor synet av vold og brutalitet."  (min utheving)

Svar
Kommentar #4

Terje Johs. Johansen

25 innlegg  1901 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Takk for at du skrev dette! Dette er et mørkt kapittel for menneskeheten hvor 6 mill. jøder ble drept.+ mange uskyldige andre. Vi må aldri glemme dette!

Svar
Kommentar #5

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Importert antisemittisme

Publisert over 5 år siden

Sissel og Terje,

Setter pris på deres engasjement for dette viktige og alvorlige temaet. Jeg tror, muligens i mitt enfold, at de aller fleste i Norge deler et slikt engasjement, medfølelse og refleksjon i forhold til dette.

Det er forskjell på israelskepsis og -kritikk og på antisemittisme. I Norge er det i overkant mye israelkritikk. Noe er berettiget, mens en god del er en mainstream holdning som er ukritisk i f.h.t. fakta på "bakken” – som er blitt et vanlig uttrykk de siste årene.

Dagens antisemittisme er hovedsaklig importert. Det er i stor grad motsetningene mellom muslimer og jøder som er kommet til Norge. Det er ikke etniske norske elever som mobber jødiske. Det er muslimske ungdommer i Norge som gjør livet vanskelig og i noen tilfeller utålelig for norske jødiske ungdommer. Slik er det. Dette er en mørk og trist side ved den fremmedkulturelle innvandringen.

Kanskje det egentlig hadde vært like greit om statsministeren også tok med dette da han rettmessig ba om unnskyldning for den skammelige medløpervirksomheten som nordmenn deltok i under krigen?

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 220 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 220 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
5 minutter siden / 2637 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 229 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2637 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2637 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 220 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2637 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2637 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 225 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 229 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2637 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 225 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 7 timer siden / 229 visninger
Les flere