Kommentator Johannes Morken

Redaktør

Skal vi avfolke bygdene for klimaet?

Medan miljørørsla krev satsing på lyntog, vil klimaforskar heller samle folk i sentrale strøk for at vi skal reise mindre. Skal vi avfolke bygdene med klima som argument?

Publisert: 27. jan 2012 / 1369 visninger.

I Vårt Land i dag seier Knut Alfsen ved Cicero Senter for klimaforskning at for å få ned talet på langreisande, må vi få kortare avstandar mellom busad og arbeid. «Alle trneg ikkje bu i same by, men det har ein stor miljøkostnad å bu spreidd», seier forskningsdirektør Alfsen til Vårt Land.

Veitastrond. Så er altså klimasaka oppe som argument for sentralisering. I Vårt Land skreiv eg tidleg på nyåret ein kommentar om bygda Veitastrond i Luster. Eg skreiv mellom anna:

«Når neste generasjons Oddgeir Bruaset skal lage ei ny serie som godt kan få namnet «Der ingen kunne tru at nokon ville bu», bør Veitastrond absolutt vere med. I ei tid der folk flest vil bu i byar eller tettstader med alle slags kulturtilbod, store butikksenter og moderne samferdsel rett utanfor døra, er det fascinerande å sjå aktivt bygdeliv fem mil frå næraste handelssenter og timevis frå næraste by. Og vegen er kvar einaste vinter truga av snøras frå bratte fjellsider.

Du kjem til Veitastrond ved å fly eller køyre til Sogndal inst i Sogn. Ta deretter riksveg 55 mot Luster, ta av etter drygt halvanna mil, ved Hafslo, og køyr vel to og ei halv mil inn ein trong dal, mot ein arm av Jostedalsbreen. Eg var der som fersk journalist for den no nedlagde avisa Gula Tidend sommaren 1978. Den gongen hadde ein utflytt familie vendt tilbake til bygda for å drive geitefjøs. Eg tok bussen inn. Under kveldspraten med den aldri utflytte ordføraren oppdaga eg at det ikkje gjekk buss tilbake før neste dag. Ordføraren lånte meg ein sykkel til to og ei halv mil på grusveg den lyse sommarkvelden. Eg plasserte den på avtalt stad i vegkanten på Hafslo. Sogn Billag tok sykkelen med tilbake til ordføraren.

Ras. På den tida fanst det ikkje rassikring. Den neste vinteren var eg med militærhelikopter og året etter eit militært beltekøyretøy. Det var slik folket i bygda, som den verste vinteren var innesperra over 40 døger, fekk forsyningar og heldt kontakten med omverda. Seinare er det på nokre av dei mest utsette strekningane bygd sikring mot snøskredene, men langt frå nok til å gjere heile den lange og smale vegen trygg.

Optimisme. På Veitastrond kjem det ut ei gratisavis. Ikkje utan grunn heiter ho «Optimisten». Dei mest entusiastiske kjempa mot miljøstyresmaktene for å byggje ut turismen med helikoptertransport opp til fjellet Kalda-Kari i utkanten av ein nasjonalpark - og fekk nei. 

Veitastrond har merka tilbakegang i folketalet frå 185 den gongen eg lånte sykkel, til 116 i fjor. Også tilbakegangen i jordbruket pregar grenda. Talet på mjøkekvotar er i fritt fall i heile kommunen. Det skjer eit radikalt hamskifte i vestlandsjordbruket. I fjor hadde Veitastrond att berre tolv mjølkebønder og tre geitebønder.»

Omstilling. Eg skreiv også:

«Telemarksforskning noterte i ein rapport like før jul at gardshus på Veitastrond vert leigde ut som fritidsbustader. På den andre sida står ungdom som – mot mange odds og naturkrefter – gjerne vil starte gardsdrift i denne vesle grenda. Men dei får ikkje gardar å drive. Omstilling både innan landbruket og mellom landbruk og reiseliv er krevjande saker.»

Og eg avslutta:

Det rare landet. «Statsminister Jens Stoltenberg snakka i nyttårshelga om at han er stolt av det vesle, rare landet vårt. Noreg blir ikkje det same vakre og rare landet dersom alt folket samlar seg i overfolka vegkryss, utan nokon som brukar kreftene for å ta vare på livet nettopp i grender som Veitastrond.»

Busetnad. Etter denne kommentaren fekk eg ei rad epostar. Ein av dei kom frå Tor Sæther i Askim. Han skreiv:

Jeg har først i kveld fått lest din artikkel i Vårt Land fredag 6. januar "Kampen for liv i utkantbygda". Det var svært interessant og ga meg mye å tenke på. Mens jeg leste følte jeg at kampen for å beholde bosettingen i distriktene bare er i starten av en lang og krevende prosess. Din fine måte å skrive på er et godt bidrag i bestrebelsene for at det også i fremtiden kan være liv i utkantbygdene. Nå vil jeg for all fremtid vite hvor Veitastrond ligger.

Kampen for bygdelivet. Eg har ingen grunn til å tru at Knut Alfsen tenkjer spesielt på Veitastrond. Men spørsmålet er: Skal vi oppretthalde busetnad i slike strøk som denne vesle bygda? Eller skal vi samle folk i byar og tettstader for å rasjonalisere både det eine og det andre - og evt også ta omsyn til klimaet? Kva verdiar har vi i dette landet?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Hadde spreidd busetnad skada miljøet

Publisert over 5 år siden

då hadde Knut Alfsen hatt eit poeng, men klima?

Om Norge stengde av si siste utsleppskjelde av CO2 tufta på fosilt brensel, så hadde ikkje resultatet vore målbart i atmosføren.

Snakk om feil fokus!

Svar
Kommentar #2

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

På villspor

Publisert over 5 år siden

Sentralisering for å redusere klimagassutslipp er opplagt et feilspor. Det er mer logisk å sørge for desentraliserte arbeidsplasser enn å flytte folk til sentraliserte arbeidsplasser. Men å redusere den stadig økende reisingen, må vi nok belage oss på. Og som H&M så treffende har spurt: Hvorfor skal vi alle dra til Sarpsborg på 25 min?

Svar
Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hvor skal de

Publisert over 5 år siden

Om det er så fortreffelig å bo i grisgrendte strøk hva trenger de da vei ut der fra. Det er neppe myndighetene sentralt som ønsker å sentralisere mennesker det klarer mennesket selv å ønske og mange gjør også noe med det.

Sikkert trist for de som blir igjen men det kan da ikke være et mål å bevare bygdene som en zoologisk have hvor man kan bivåne utdøende bygdeliv på nært hold.

Det er jo en viss logikk i at ting er kortreiste det er jo poppulært når det kommer til mat og det bør vel være like poppulært når det kommer til mennesker. Lyntog mellom Oslo og Bergen høres jo fortreffelig ut men trenger bergenserne å dra til Oslo og trenger oslofolk å dra til Bergen?

Er det en samfunnsrett å bo der vi ønsker å bo selv om det ikke er livsgrunnlag der. Er det storsamfunnets oppgave å subsidiere bostedsmønstre som langt på vei har gått ut på dato?

Det er vel ikke så lenge siden det verserte en nyhetssak hvor et titalls mennesker mente at det bare var rett og rimelig at de fikk veiforbindelse til hundrevis av millioner. Det ville vel vært billigere å gi dem en million hver og be dem flytte.

Som sagt er det ikke andre en folk selv som avfolker bygdene.

Svar
Kommentar #4

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Nei

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Som sagt er det ikke andre en folk selv som avfolker bygdene

kvifor skal ein bale med kyr når ein har så gode mjølkemaskiner?

Svar
Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Si det

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

kvifor skal ein bale med kyr når ein har så gode mjølkemaskiner?

På den annen side trenger den som baler med kyrene en hel landsby for å gjøre dette. Sist jeg sjekket var vel også kyrene mobile og kunne flyttes. Ikke har kyr stemmerett helller så de er jo prisgitt hvor de som baler med kyrene mener de bør gresse.

Som sagt blir det ikke mye kortreist mat om matprodusentene velger å bosette seg langt fra der de som konsumerer maten bor.

Svar
Kommentar #6

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Lyntog, byer, bygder og miljøbevegelse

Publisert over 5 år siden

Det er liten sammenheng mellom bygder og lyntog, som Morks innlegg kan gi inntrykk av. I den grad lyntog vil påvirke bygder som Veitastrond, handler det mest om mulige arbeidsplasser knyttet til utbygging, og utvidelse av drabantbyen. Mange i miløbevegelsen er skeptiske til rapportene om klimaregnskapet for lyntog som nylig ble fremlagt, og mange er også skeptiske til lyntog som annet enn et alternativ til fly mellom store byer.

Så vidt meg bekjent er det derfor galt, som Morken skriver, at miljøbevegelsen krever satsing på lyntog. Klima- og miljøregnskapet er essensielt for miljøbevegelsen, og jeg oppfatter at miljøbevegelsen er enig i at man må arbeide for å transportere mennekser og varer minst mulig, lyntog eller ei. Ved lyntog å legge tilrette for at man kan reise lengre mellom hjem og arbeidsplass er mange skeptiske til. Pendlere kan ta tog, og det kan være bedre å begrense utvidelsen av drabantbyer ved å bygge byer, og gjøre bygda som bl.a. leverer byen mat, livskraftig.

Det er mye viktigere å lytte til forskere nå, enn det har vært noen gang, ikke minst klimaforskere. Satsing på byer er et viktig miljøtiltak, men det betyr ikke at satsing på bygder er minst like viktig. Et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse er et mål for et samfunn som ikke er selvdestruktivt, og livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Se Miljøpartiet De Grønne

Morken spør "Kva verdiar har vi i dette landet?". Det er et et godt spørsmål. Deter i hvert fall et tankeløst land dersom det ikke tar hensyn til klima og miljø. Å satse på noe i dag, som fordi vi satser på det blir ødelagt i morgen, er for dumt. Og det er direkte ondskapsfult å velge å ikke tenke på at uskyldige kan dø, gjennom det vi foretar oss.

Legg miljø i vid forstand til grunn for samfunnsstyring, så skal du se vi får både sunnere byer og mer livskraftige bygdesafunn enn vi har i dag.

Svar
Kommentar #7

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Vel

Publisert over 5 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Det er mye viktigere å lytte til forskere nå, enn det har vært noen gang, ikke minst klimaforskere

klimaet er ein almenning som heile verda nytter. Kva Norge gjer eller ikkje gjer, vil ikkje gje målbare resultat. Kvifor norske politikarar i det heile bruker tid å krefter på det spørsmålet, det er meg ei gåte.

Vel, ikkje akkurat ei gåte. Det viser kor feil eit lite land som Norge kan nytte tid å resursar. Å sentralisere befolkninga i Norge for å spare atmosfæren, er meiningslaust. Heller er det vel slik at verda sine storbyar snart vil drukne i si eiga møkk.

Det gjeld same regelen med omsyn til å lytte til forskarar som for religiøse forkynnarar, ein må vere uhyre selektiv med omsyn til kven ein skal låne øyra. Der kan vere langt i mellom folk med gangsyn innafor felta klima og religion.

Og ingen av dei kan gjere noko frå eller til.

Svar
Kommentar #8

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Vel

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Det gjeld same regelen med omsyn til å lytte til forskarar som for religiøse forkynnarar

Da har du sannsynligvis et stort selvbilde.

Jeg for min del, prøver å lytte til enhver med større kompetanse enn meg selv, slik jeg lytter til en lærer.

Hvis du forholder deg til en forsker som du gjør til en forkynner, har du en fasit du kan måle det forskeren sier med: Forkynneren formidler tro og ikke viten, og med mindre man tror man har en slags fasit i trosspørsmål, er det poengløst å ha en formening om det forkynneren sier er "rett" eller "feil". Duhar m.a.o en slags fasit, og forholder deg til en "klimareligion", og ikke til vitenskap. Deg om det.

Svar
Kommentar #9

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

En tankefeil

Publisert over 5 år siden

du gjør her Vågsnes. Hva vi gjør i Norge betyr selvsagt like mye som det ethvert annet land gjør. At vi tilfeldigvis er et lite land, fritar oss ikke for ansvar. Med din logikk kan en alltid bevise at: "mitt bidrag betyr ingenting derfor kan jeg gjøre som jeg vil". Store land kan f.eks. insistere på at klimapåvirkning skal regnes per provins og dermed vise at hver av disse bidrar så lite at de kan la være. Nei, dette var skuffende av en som ellers gir inntrykk av å tenke.

Svar
Kommentar #10

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Nei, eg har ikkje noko stort sjølvbilete

Publisert over 5 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Da har du sannsynligvis et stort selvbilde

Eg er syrgjeleg klar over at det eg gjer ikkje spelar nokon som helst rolle frå eller til.

Kva er Norges andel av CO2 utsleppet til atmosfæren? Ein stad mellom 0,1 og 1 promille? Men når ein høyrer Solem og diverse andre snakke om Norges evne til å stoppe den globale oppvarminga, då er det stormannsgalskap. Samle alle som bur i Hallingdal og Valdres + Finnskogane til Oslo og busetje dei i skyskraparar? Stor gevinst i kampen mot global oppvarming?

Latterleg!!!

Svar
Kommentar #11

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Samanliknar du eit myggpiss i havet

Publisert over 5 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Hva vi gjør i Norge betyr selvsagt like mye som det ethvert annet land gjør.

med tildømes å stoppe Amazonfloden frå å renne ut i havet?

Det er Kina, India og USA som står for dei utsleppa som verkeleg tel. Kina startar opp omlag eit nytt kolkraftverk i veka.

Her i Norge hiv vi svære milliardsummar ut gjennom vinduet, som tildømes å rense avgassen frå eit gassverk for CO2- Det er som å drive kronerulling for å finansiere den amerikanske krigsføringa i Afghanistan.

Det er klinkande klart at forskning har ei stor oppgåve, men då er forutsetninga at ein har forskarar med ein rimeleg porsjon vurderingsemne med omsyn av konsekvensane av dei forslaga dei set fram. Den personen som ser ein stor gevinst for kampen mot global oppvarming og det norske samfunnet om ein kan avfolke distrikta, ja han er på bærtur.

Det er ikkje lenger vetenskap, det er religiøse fantasiar.

Svar
Kommentar #12

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Kvifor norske politikarar i det heile bruker tid å krefter på det spørsmålet, det er meg ei gåte.

Det er faktisk ikke så vanskelig å forstå sammenhengen. Norske politikere har bestemt seg for å være best i klassen, i det det er den eneste politiske brekkstangen de kan bruke for å pushe på de større maktene. Dette bruker de i klimapolitikk, i bistandspolitikk og stort sett på alle andre internasjonale arenaer der norske politikere er involvert. Det gir seg da også utslag i at pensjonerte norske politikere har relativt høy andel (ut fra befolkningsstørrelse) av internasjonale topplederstillinger...

Svar
Kommentar #13

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Som brekkstang

Publisert over 5 år siden
Hans Edvard Tyve. Gå til den siterte teksten.

Norske politikere har bestemt seg for å være best i klassen, i det det er den eneste politiske brekkstangen de kan bruke for å pushe på de større maktene.

er det om lag like brukbart som ei våt spagetti-stang.

Her i Norge slår norsk media stort opp kva norske politikarar gjer og meiner, i utanlandske aviser finn du knapt ein notis. Kva Norge gjer og ikkje gjer, skit USA, Kina, India, med fleire i. Skrytet vi høyrer minner oss om musa i visa til Radiofantoma. Drita full skrytte musa av at ho skulle forføre Hansens katt.

Eg finn knapt norske politikarar nemnt u utanlands presse med mindre dei uttalar noko nøytralt om palestinarane.

Svar
Kommentar #14

Hans Edvard Tyve

4 innlegg  651 kommentarer

joda...

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Her i Norge slår norsk media stort opp kva norske politikarar gjer og meiner, i utanlandske aviser finn du knapt ein notis.

Det er sant. Men Brende fikk en toppjobb, Frafjord Johnson, Gro Harlem og Thorvald Stoltenberg fikk en, og Jens trakter etter en når han blir ferdig, i likhet med Kjell Magne. 

Eneste måten de kan få det på, er ved å vise seg fram som "ansvarlige og dyktige" politiske ledere hos de som ansetter. At det i mange tilfeller er greit å ha en nyttig norsk idiot i stillingen ser de derimot ikke ut til å bry seg nevneverdig om..

Er forøvrig helt enig med deg i at hvorvidt vi har bosetting histen og pisten i Norge eller ikke, har liten (les: ingen) betydning for klimaet. Derimot kunne jeg gjerne tenkt meg å se et klimaregnestykke på hvor mye NOx dieselbiler i Oslo slipper ut vs bygårder med gamle oljefyrer som går på tungolje. Lokalt tror jeg det er mye mer å spare på å skifte ut disse og andre storsyndere, enn å legge press på dieselbilismen. 

Svar
Kommentar #15

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Byfolk reiser på landet for å hente seg inn

Publisert over 5 år siden

Byfolk reiser på landet, på bygdene, på øyene, i helgene, i feriene og hele sommeren. De må hente seg inn i hytter, i hus og/eller nedlagte landbruk fra barndommen grønne dal hos besteforeldrene.

Mange mennesker samlet på et sted er svært utfordrende. Konkurransen blir hard og brutal.

Inneklimaet tetter seg til. Forskning viser at de mest ensomme bor i byer.

Klima handler ikke bare om utemiljøer.

Mennesker er ikke skapt til å leve inne i pakt med asfalt, mur og betong. Den unike naturen Norge har, gir oss et grønt fortrinn. 

Om ikke lenge er vi tilbake til naturen igjen. Følg med Hellas.

I løpet av rikdomsperioden har man mistet viktig, tradisjonsrik kunnskap om matlagning, rengjøring, barneoppdragelse, innkjøp og økonomi-planlegging.

Jobb er blitt godt for helsen.

Man intervjuer barnehager for å vite hvor det er best å plassere barna.

Når vi vet at de fleste barnehager ikke har kompetent personale, ville dette stoppet meg.

At de smisker med uteliv, god mat og flotte lokaler, kan aldri dekke over fagmangelen.

Å avdekke barnas enkelte behov for å sette dem inn i en sammenheng, slik at det blir en god plan med oppholdet, er et stort fagansvar.

Vi må til spesielle miljøer, på bygdene, for å vite om tradisjonene.

Man er redd for Islamisering.

Jeg frykter heller vår egen, kunnskapsløse undergang som nasjon.

Svar
Kommentar #16

Carl Wilhelm Leo

2 innlegg  302 kommentarer

Samferdsel og klimavås.

Publisert over 5 år siden

Jeg la også merke til at klimaforskningen her til lands nå er blitt så avansert at man ikke lenger kan bygge jernbane , fordi det kan forstyrre verdensklimaet.

Forskeren ved CICERO foreskriver at man istedet flytter på befolkningen ! Fabelaktig ! For en innsikt !

Og en lallende klimamenighet nikker anerkjennende til et nytt ,genialt utspill i klimahysteriets navn.

Nå har jeg fulgt denne debatten i inn og utland , og i dag , 30. januar , finner vi som en konsekvens av e-mailskandalen og presset for å få offentliggjort rå-data fra University of East Anglia, som er selve grunnlaget for klimahypotesen basert på menneskeskapte klimaforstyrrelser pga CO2 , nå er frigitt og man har blitt nødt for å endre litt på "consensus" om global oppvarming , den er basert på feil tallmateriale , her er de første korreksjonene :

  http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2093264/Forget-global-warming--Cycle-25-need-worry-NASA-scientists-right-Thames-freezing-again.html

Blir dette å lese i nyhetene i regimedirigerte media og i NRK , mon tro ?

Tiden er inne til å manøvrere seg ut av klimapåfunnet før det hele velter inn med full tyngde.

Hyggelig at vi er klimanøytrale , hele gjengen ! Visste det hele tiden.

Ser både Vårt Land og sogar prekestolene er gjort klare for klimapropaganda , hvor vi kan nyte utbasuneringer om at 2012 var det varmeste året på 6 millioner år og liknende geniale historiske fakta.

God fornøyelse !

Svar
Kommentar #17

Geir Hamre Mathisen

0 innlegg  6 kommentarer

Minimalistisk debatt

Publisert over 5 år siden

Dette innspillet og debatten blir nesten like "tullete" som et annet innspill på den samme debattkanalen som går på å innføre reklameforbud mot flyreiser:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat5/thread220488/#post_220488

Desverre begynner en del av den norske miljødebatten å anta like rare innfallsvinkler som en del ekstrem-buddhistiske munker; fordi man puster, så kan man skade naturen (spesiellt innsketer).

Den norske bosettingspolitikken blir i et globalt forurensingsperspektiv som å helle et glass vann i et svømmebasseng. 

Det er på tide den norske miljørørsla begynner å fokusere på de reelle miljøproblemene i verden. De neste tiårene vil det være å få drastisk redusret kullfyrt elektristetsproduksjon, spm nå utgjør ca 50% av CO2-utslippene i verden, og som vokser dramatisk.

Hver uke settes settes det i drift 4 nye kullkraftverk, som hver forurenser like mye som 8-10 gasskraftverk. Så når vi i Norge tror vi ihvertfall redder Europas klima ved å ikke sette i gang det mobile gasskraftverket som Statkraft har stående som en reserve på Nordvestlandet, så settes det faktisk i drift 4-5 slike kraftverk hver dag på verdensbasis.

Og det er selvfølgelig ingen unnskyldning for ikke å ha orden i eget bestikk. For min egen del misliker sterkt enhver form for sløsing av både forbruksvarer og energi, men det er jomen ingen motsetning mellom det å være måteholden i egen livsførsel og samtidig være kritisk til en del av de utspillene som presteres i den norske klimadebatten.

 

Svar
Kommentar #18

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

typisk uvitenhet

Publisert over 5 år siden
Geir Hamre Mathisen. Gå til den siterte teksten.

Desverre begynner en del av den norske miljødebatten å anta like rare innfallsvinkler som en del ekstrem-buddhistiske munker; fordi man puster, så kan man skade naturen (spesiellt innsketer)

du beskriver jainister.slå det opp,og innrøm at du tok feil.hvis du kan

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
29 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 1 time siden / 47 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 67 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2140 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
29 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 1 time siden / 47 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 67 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2140 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
18 minutter siden / 2974 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
30 minutter siden / 64 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
36 minutter siden / 47 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2974 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2140 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 661 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 67 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2974 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2974 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2140 visninger
Les flere