Fullføre løpet - bevare troen

Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25 Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort. 1 Kor.9 v 24-27

Paulus sammenlignet livene våre som troende med et løp. Etter at vi har startet dette løpet, så er det viktigste å fullføre det. Det verste som kan skje for en idrettsløper er om han ikke greier å fullføre løpet og derved blir diskvalifisert. Men langt mer alvorlig er det om noen gir opp troen og faller fra. Det har alvorlige evighetskonsekvenser! Ja, for hva gagner det et menneske om han vinner hele verden , men tar skade på sin sjel! (Matt. 16 v 26)

Paulus fikk smertelig erfare at noen av de som var rundt han forlot troen. Ja, det gjør veldig vondt når man får høre om noen som sier at de har falt fra troen og ikke bekjenner seg som kristne lenger. Det er et faktum at det skjer, og Bibelen forteller oss t.o.m at det i den siste tid før Jesu gjenkomst kommer til å bli et  frafall.

Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære  2 fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. 1 Tim.4 v 1

Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Matt. 24 v 10-13

La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.  2 Tess.2 v 3

Særlig før Antikrists komme, vil det altså være  et større eller mindre frafall.

Spørsmålene som da gjerne reiser seg i forhold til dette er; Hvorfor faller noen fra? Bevarer ikke Herren oss fra å falle fra? Hva sier Bibelen og hva sier erfaringer? Og viktigst av alt; Hvordan kan vi unngå å falle fra?

Det er nok forskjellige grunner til at noen faller fra, og det er sikkert  også  sammensatte grunner. Bibelen nevner  flere grunner, som tjener oss som en advarsel. Jeg skal prøve å liste disse opp så systematisk som jeg kan.

Hvorfor faller noen fra?

1. Ikke rotfestet i troen/ Guds Ord

Jesus forteller i lignelsen om såmannen følgende;

Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. Matt. 13 v 20-21

Her er det forfølgelse og trengsler som gjør at noen faller fra.

Jeg tror at forfølgelse og trengsler kan enten styrke troen eller de kan gjøre at man vender seg bort ifra Jesus dersom man ikke er nok rotfestet. I land med forfølgelse ser vi at troen har mest framgang, og de som må gjennom mange prøvelser er ofte de som har sterkest tro. Men det har som sagt noe med det å gjøre om man har et godt trosgrunnlag.

2. Bekymringer og materialisme

I samme lignelse som ovenfor sier Jesus;

Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. Matt. 13 v 22

Penger og materielle goder i seg selv er ikke galt. Men alt som blir viktigere enn Gud  er en avgud og kan føre oss vekk ifra Jesus. Man skal ikke gå så langt for å se at Mammon er en gud for mange. Og mens forfølgelse kan være en grunn til frafall i enkelte land, er vel alle de materielle fristelsene noe vi i de vestlige landene må passe oss mer for.

I Bibelen kan vi lese om flere eksempler på troende som falt fra antagelig p.g.a kjærlighet til penger. Noen eksempler er Ananias og Saffira i Apost,gj.5 v 1-10 og Judas i Matt. 26 v 14-16

3.Kjærlighet til verden

Et eksemplel på dette finner vi i 1 Tim. 4 v 10,

For Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han har dratt til Tessalonika, Kreskens til Galatia og Titus til Dalmatia.

Vi får ikke noe svar på hva det var i verden som Demas fikk mer kjærlighet til enn til Jesus, men jeg tror at det kan også bety å ha kjærlighet til synden som er i verden.

Det fins flere eksempler i Bibelen på de som forlot troen p.g.a synd, særlig på det seksuelle området. I 1 Kor. 5 v 1-13 leser vi om enten en falsk kristen eller en frafallen, i Åpenb. 2 v 20-23 står det om Jesabel, og i samme kapittel v 14-16 leser vi om noen som drev med hor og avguds-offer. De to siste eksemplene var i sammenheng med falsk lære.

I Hebr. 12 v 1-2 blir vi oppfordret til å legge av synden, som bare er med å tynge oss ned i løpet;

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,  2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.

4.Falsk lære og forførende ånder

Det er allerede nevnt i begynnelsen av dette innlegget at frafall p.g.a falsk lære og forførende ånder er et endetidstegn. (1 Tim.4 v 1-2). Vi får også en advarsel om dette i Efes. 4 v 13-15;

inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.
14 Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. 15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.

Dette er noe som jeg ser tydelig skje med mange som er i ferd med å forlate troen. De begynner å lese og ta til seg lærdom fra filosofier og tankegods som står i sterk kontrast til sannheten som vi finner i Bibelen. Guds Ord taler så tydelig om denne verdens visdom som er intet verdt;

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet:
Jeg vil ødelegge de vises visdom,
og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.                         1 Kor. 1 v 18-25

Løfter om at Gud vil bevare oss

Noen kristne mener at en sann kristen aldri kan miste troen og gå fortapt. Det baserer de på noen vers i Bibelen som sier at Gud vil bevare oss. Følgende er noen av disse;

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. 38 For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. 39 Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»Joh.6 v 37-40

Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Far er ett.»Joh.10.v 28-30

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. 22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.2 Kor.1 v 21-22

Det er sant at  Gud ikke ønsker at noen skal gå fortapt og Han vil også gjøre alt for å bevare oss, som en god hyrde. Når noen bestemmer seg for å vende ryggen til Jesus er det heller ingenting som skjer over natta. Det er en gradvis bortvending, hvor jeg tror den som holder på å falle bort stadig blir minnet på å vende tilbake til Jesus, men hvor denne personen ignorerer disse advarselene. Hvis vi lytter til disse advarslene og tar dem alvorlig, kan vi være sikre på at Gud  vil bevare oss.

Jeg kom på et eksempel som kan illustrere dette. Jeg elsker planter og blomster, men er desverre ekspert på å glemme å vanne dem….. Dette er noe som ikke har bedret seg i årenes løp, selv om jeg prøver…. Men de fleste plantene mine har vært nådige mot meg:-) Det er jo slik at de ikke visner sånn  med en gang etter at jeg har glemt å vanne dem en eller to ganger, men visner etter lang tid. Samvittigheten min gnager ofte at jeg burde vanne mine grønne beboere, men det er ofte i siste liten at jeg greier å redde dem.

I min ungdom  hadde jeg lite peiling på hva som var godt for mine planter. Men jeg trodde at tee måtte være sunt og godt for dem siden det var naturlig og sikkert full av næring…. Så jeg gjorde noe jeg ikke burde ha gjort og begynte å gi dem masse tee. Jeg kunne ikke forstå hvorfor plantene mine ble mindre og mindre til det til slutt bare var jord igjen av dem…..

Slik er det med troen vår også; Den trenger næring, og den trenger den riktige næringen!!  Troen kan reddes hvis vi av og til gjør noe dumt, men vi burde unngå det siden troen tross alt er mer verdt enn noen planter.

Nå er det jo en kjent sak at planter også kan visne bort av for mye vann. Det passer ikke så godt til illustrusjonen min, for jeg tror ikke man tar skade av for mye bønn og Bibellesning o.s.v. Men håper jeg likevel fikk fram litt av poenget mitt.

Heldigvis er vår Gud en barmhjertig Far. Vi kjenner lignelsen om den bortkommne sønnen i Lukas 15 v 11-32 som vendte om fra sin synd og kom tilbake til faren  sin. Til deg, hvis du som leser dette har vendt deg bort ifra Gud, så lengter Han etter deg og står med åpne armer villig til å ta  deg imot igjen, samme hvor langt borte du har vært!

Samme hvor tid vi begynte på dette løpet inn i evigheten med Gud, om det var tidlig eller sent i livet og hvordan løpet var, er det som er det avgjørende om vi holder ut helt til slutt. Og så er det godt å vite at vi ikke løper dette løpet i egen kraft, for det hadde vi aldri greid! Det er av nåde vi er frelst ved tro! Den Hellige Ånd skal hjelpe oss, og Jesus har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende!

Mot slutten av Paulus sitt liv kunne han lettet og glad , full av lengsel og forventing til det herlige han hadde i vente si;

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.  8 Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.  2 Tim. 4 v 7-8

Måtte dette også være vårt mål i livet; å fullføre løpet og å bevare troen!