Morten Dahle Stærk

42

Kirkelig kjønnspolitikk?

Publisert: 13. nov 2009



Når den radikale presten Kari Veiteberg fra Bymisjonskirken ved Tøyenkirken i Oslo braser sammen med DagenMagazinet-redaktør Vebjørn Selbekk om hvordan Gud skal omtales er det lett å snakke forbi hverandre.

Når programleder Erik Wold i tillegg fremstår som kunnskapsløs er forvirringen komplett. Han starter med å si ”så vidt meg bekjent står det flest steder i Bibelen at Gud er mann og at Gud er Far”. Da er det selvsagt lett for Veiteberg å arrestere han på at dette ikke stemmer: ”Det er snakk om en lang tradisjon og Gud kan ikke gripes. Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Men Gud er hevet over dette”.

På denne måten gjør Veiteberg klart et viktig skille: At Gud er Far betyr ikke at han er mann. Dette går rett inn i den kirkelige og teologiske mystikken omkring hvem Gud er. Selbekk har rett i at Gud åpenbarer seg, og er tolket gjennom den felleskirkelige tradisjon, som ”Faderen, Sønnen og Ånden” – altså den treenige Gud. Men dette er likevel ikke en kjønnet forståelse av hvem Gud er. Det blir like feil å si at Gud er mann som å si at Gud er kvinne.

Veiteberg går for langt når hun så vil likestille ”I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn med ”Den treenige Gud: Vår Skaper, frigjører og livgiver”. Årsaken til dette er at omtalen av Gud på denne måten i gudstjenestesammenheng fjerner seg fra Guds selvåpenbaring i Skriften. Den franske ortodokse teologen Olivier Clément mener at det genuine i den kristne gudsforståelsen er at Gud beskrives i relasjonelle begreper. I det vi tiltaler Gud i abstrakte begreper forsvinner den viktige vesensbestemmelsen av den kristne Gud som fellesskap.

Et interessant poeng er også at å skifte ut gudsformularet med ”Skaper, frigjører og livgiver” lett kan føre til det klassiske kirkelige kjetteriet modalisme. Modalisme betyr at man reduserer Gud til tre egenskaper; altså at personene i guddommen har hver sin rolle. En er skaper. En er frigjører. En er livgiver. I den mest ytterliggående versjonen er Gud først skaper, deretter frelser i Kristus og til slutt Ånden og livgiver. Igjen, Guds identitet som fellesskap forsvinner. I gudsformularet, altså vårt navn på Gud, blir dette feil.

Vebjørn Selbekk treffer bare halvveis når han beskylder Veiteberg for å ønske å gjøre Gud kjønnsnøytral – som om noen gang den treenige Gud var noe annet. Grøften, der Gud blir mann, er så farlig nær. Jesus, Sønnen, var mann, men i sitt oppstandelseslegeme så sprengte selv Sønnen våre tenkelige kategorier for hva mennesket er. Det er opplagt en fare for at liturgien settes i spill av politisk motiverte teologer, men spørsmålet må forstås mer grunnleggende enn en kamp for å beholde kjønnsforankringen i guddommen.

Det er viktig å holde fast at Bibelen omtaler Gud med både maskuline og feminine egenskaper. Men det guddommelige mysteriet ligger hinsides dette. Clément påpeker som mange andre teologer også har gjort, at når vi omtaler Gud som Fader, og som den som føder sønnen opprettholder vi nemlig distansen fra de menneskelige kjønnskategoriene.

Den norske kirkes liturgi bør legge til grunn en gjennomreflektert teologi når en ny liturgi skal formes. Den må ikke legge til grunn en radikal kirkelig kjønnspolitikk.

Morten Dahle Andersen
Teolog og markedskonsulent
Høgskolen i Staffeldtsgate

Det er flere som skriver om gudstjenestereformen på verdidebatt. Les for eksempel Espen Utakers innlegg "Revolusjoner gudstjenesten" her.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Inge Stene

2 innlegg  1 kommentarer

Guds kjønn

Publisert rundt 10 år siden

Det sies at Gud bør omtales kjønnsnøytralt fordi Han er opphav til både mann og kvinne – siden vi begge er skapt i hans bilde. Men bør det ikke bety mye at Jesus kalte ham for «min Far»? 

Kommentar #2

Martin Drange

125 innlegg  1114 kommentarer

...

Publisert rundt 10 år siden

Men Andersen, du må jo ikke glemme dette viktige momementet: Nemlig at om Gud hadde blitt omtalt som mor på Jesu tid, hadde Kristendommen fått adskillig større motgang (enn den allerede fikk). Det var allerede andre sider ved Kristendommen på den tiden som var "for feministisk" for den tiden. Tenk bare på beretningene om at det var kvinnelige vitner først ved Jesu grav..og at han var med prostituerte og vasket kvinners føtter. At det var flere kvinnelige disipler. Dette kunne få folk på den tiden til å bli kvalm.

Skulle man i tillegg sagt at Gud var mor, ville det kanskje ha vært vannet som rant over begeret. 

Jeg mener det er helt åpenbart at vi ikke kan si at Gud er mann. Eller kvinne. H*n er kanskje heller en sammensetning av det feminine og det maskuline. Så om andre vil kalle faderen for moderen har jeg ikke særlig problemer med det. Men det er klart, i funksjonen i menneskenes verden har jo Gud vist seg som far ved at han har gitt sin sæd til Maria - som er Jesu mor. Dermed heller jeg mer mot å kalle Gud far enn mor.

Kommentar #3

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Utidig!

Publisert rundt 10 år siden

Jeg finner, som troende, hele diskusjonen utidig.  For, slik du betegner i overskriften..."Kirkelig kjønnspolitikk".....i hodet på noen teologer ....lede til en "politikk" som kan føre med seg et endret Gudsbilde.

Kjønnspolitikere bør se seg om etter andre embeder enn å forkynne Guds ord....for da er det Ordet som råder...og ikke den kontekst en politisk teolog ønsker å være talsmann for.

I I. Mos. kap.1 v. 27 står det:  "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han det."

Gud skapte mannen, Adam. først.  I 1. Mos. 2 fra v. 5 står det:  "For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.  Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken.  Og Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble en levende skapning."

Mannen, Adam, hadde Gud kunnskap om og han ble skapt først.  I v. 18 står det:  "Da sa Herren Gud:  "Det er ikke godt for mannen å være alene.  Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like."  Er det nå kvinnen, Eva, blir skapt?  Nei, det er alle dyrene, men ingen at disse kunne gi mannen det han anså som en hjelper som var hans like.

Fra v. 20 står det:  "Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like."  Gud måtte skape noe nytt.  "Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen.  Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte det med kjøtt.  Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.  Da sa mannen:  "Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.  Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt."

Ifølge bibelen er altså kvinnen et produkt formet ut av produktet "mannen", som er skapt i Guds bilde"... et stykke tid etter mannen, da han i dyrene ikke hadde noen hjelper som var hans like.

I 1. Kor. fra kap. 11 fra v. 7 står det:  "Mannen må ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære.  Men kvinnen er mannens ære.  For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen."

Jesus omtaler Gud som Far og seg selv som Menneskesønnen f.eks. i Mark. kap. 9 v. 38:  "Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Mennskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet, sammen med de hellige engler."

Og hva med de grunnleggende sannheter?  Jesus kom hit til jorden som et offerlam.  I Joh. kap. 1- v. 29 står det:  "Se, der er Guds lam som, som bærer verdens synd."  Han var avlet av den hellige Ånd og født av jomfru Maria.  Han var Ordet som ble kjøtt.  Han var 100% Gud og 100% menneske.  han var Guds Sønn og Menneskesønnen.

Som Guds Sønn viste Jesus oss hvem Gud egentlig er..hvor god han er og hva som er hans vilje.  Når vi ser noe av hva Jesus gjorde, så ser vi noe av Gud.

Han var Menneskesønnen.  Når vi ser hva han gjorde og hører hva han sa så skjønner vi hva et menneske egentlig skal være.  Vi ser hva Gud fra begynneslen av hadde ment med mennsket.  Men Jesus kom ikke for å leve blant menneskene ...han kom for å dø for dem.

Mennesket hadde gått bort fra Gud og falt i synd.  Gjennom synden kom døden inn i verden.  Gjennom sitt opprør mistet mennesket fellesskapet med Gud.  Ikke noe menneske er utrustet slik at det kan forsone menneskeheten med Gud.  Derfor kom Jesus.

Rom. kap. 6 v. 23 sier at syndens lønn er døden.  Enten dør mennesket og går evig forstapt...eller så går noen stedfortredende inn. 

Om bare et vanlig menneske skulle dø stedfortredende, så kunne ikke prisen betales ettersom et menneske ikke kan betale for seg selv.  Om Gud dør, kan heller ikke prisen betales, da det var menneskeheten som hadde syndet.

Altså kom Jesus, Guds Sønn, som var både Gud og menneske.  Han var 100% menneske og kunne derfor dø som menneskehetens representant.  Han var 100% Gud og var derfor ikke heftet ved menneskehetens synder og derfor i posisjon til å dø en stedfortredende død.

Kommentar #4

Nora Spitalen

2 innlegg  16 kommentarer

Oppfordring!

Publisert rundt 10 år siden

Gå inn på www.klimalizer.no og skriv under!!!

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere