Lars Johan Materstvedt

Professor i filosofi
7    4

England neste land ut med dødshjelp?

England kan bli neste land som lovfester rett til legeassistert selvmord. Lars Johan Materstvedt drøfter begreper og misforståelser, avviser at Ketil Bjørnstads far ble utsatt for ‘aktiv dødshjelp’ og skriver at Frp har skutt seg i foten.

Publisert: 24. jan 2012 / 2082 visninger.

Temaet «dødshjelp» er særdeles sammensatt, bl.a. fordi det er følelsesladet og berører vanskelige spørsmål innen juss og medisin. I tillegg er dette for mange et personlig anliggende, ettersom det angår den enkeltes rett til å bestemme over eget liv.

På verdensbasis vet vi dessuten lite om hva døende pasienter selv tenker om temaet, men norsk forskning har blant annet dokumentert at inneliggende kreftpasienter på Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs hospital i Trondheim har et sterkt ambivalent forhold til temaet, og at de ikke ønsker slik hjelp for egen del.

Forvirrende.

Videre er den bokstavelig talt livsviktige dødshjelpdebatten forkludret av upresis og forvirrende begrepsbruk. Dermed snakker mange forbi hverandre, og vi får ingen reell meningsutveksling. I en artikkel i Legetidsskriftet i nr 21, 1. november 2011, diskuterer jeg og professor i medisinsk etikk, lege Reidun Førde, i detalj problemer knyttet til begrepsbruken.

Et ferskt eksempel på sentrale, og dessverre utbredte, misforståelser finnes i Aftenpostens kronikk 12.1. Her forteller Ketil Bjørnstad personlig og engasjert om forhold rundt hans fars død. Han skriver: «Far ble utsatt for aktiv dødshjelp fra to kanter. Først den offisielle: Å sulte og tørste i hjel. Så den uoffisielle: Morfinen.» Og: «I Norge i dag har vi aktiv dødshjelp, men vi snakker ikke om den.»

Det virker som om diagnosen var uavklart, behandlingen ikke adekvat og kommunikasjonen fra helsepersonell mangelfull. Men uansett har ikke dette, som i så fall er dårlig dødsomsorg, noe med «aktiv dødshjelp» å gjøre, slik Bjørnstad hevder.

«Livstrøtthet».

Enhver diskusjon om temaet bør ta utgangspunkt i den nederlandske forståelsen og praksisen. Grunnen er enkel: Nederland er det eneste land i verden som har omfattende og forskningsmessig veldokumenterte erfaringer på feltet, i nærmere 40 år.

I dette landet trådte en ny lov i kraft i 2002 som fullt ut legaliserer eutanasi og legeassistert selvmord, som er de to formene for frivillige medisinske drap. I det første tilfellet setter legen dødelige injeksjoner på pasientens forespørsel, i det andre tar pasienten sitt eget liv ved å svelge en overdose sovemedisin han har fått av sin lege.

Pasienten trenger ikke være døende, så både kronisk og psykiatrisk sykdom, samt f.eks. permanente store trafikkskader som lamhet, er aksepterte grunner. Lovens kriterier er løse og vide, og sier i hovedsak at pasientens lidelse skal være «utålelig» og tilstanden «uten utsikter til forbedring». Det diskuteres nå om legeassistert selvmord ved såkalt «livslidelse» eller «livstrøtthet», altså uten ledsagende alvorlig sykdom, også skal tolkes som lovlig. Den innflytelsesrike organisasjonen NVVE er en sterk pådriver for dette.

Dersom pasienten ikke er samtykkekompetent, som alvorlig skadde nyfødte, eller ikke har bedt om eutanasi, vil en lege som med overlegg tar livet av pasienten med medisiner kunne dømmes for mord – slik tilfellet var med Wilfred van Oijen i 2002, hvis pasient til og med hadde sagt hun ikke ville dø.

Det å holde tilbake eller avslutte livsforlengende behandling hos en døende er legalt sett ikke «en form for dødshjelp» i Nederland. Tvert i mot er det normal medisinsk praksis – som i Norge, hvor Helsedirektoratet i 2009 utga en omfattende veileder for dette, som nå kalles «behandlingsbegrensning».

Et eksempel er å stanse tilførselen av væske og ernæring når dette vil kunne skade mer enn det gavner, og medføre en unødvendig lang og smertefull dødsprosess. Da er det feil å si at pasienten «sulter og tørster i hjel»; nei, når pasienten slutter å ha behov for mat og drikke, dør han av sin sykdom.

Morfin.

Heller ikke symptomkontroll ved utstrakt bruk av morfin er «dødshjelp» i noe land. Forskningen har dessuten ikke kunnet påvise livsforkortende effekt av slik medisinering. Den kjente engelske palliative medisineren Robert Twycross hevder at dosemessig korrekt utført og nøye overvåket, kan behandling av denne typen derimot forventes å forlenge livet ettersom pasienten er mer avslappet både fysisk og psykisk.

En omstridt behandlingsform kalles lindrende sedering til døende. Dette er en siste utvei dersom man ikke når målet adekvat symptomkontroll på vanlig måte. I sin mest radikale form innebærer dette at pasienten legges i dyp koma og dør i denne tilstanden. Heller ikke dette regnes som «dødshjelp» i Nederland – ei heller i Norge, hvor det finnes detaljerte retningslinjer for behandlingen. Det er usikkert om lindrende sedering har livsforkortende effekt, men om så skulle være, er dette en utilsiktet konsekvens.

Likefullt kan behandlingsformen misbrukes. Dersom en lege bevisst overdoserer pasienten for å fremskynde døden, dvs. gir langt mer enn det som trengs for symptomkontroll, vil det være dødshjelp. I de tilfeller pasienten har bedt om dette, snakker vi da om «langsom eutanasi». Dersom legen gjør det uten pasientens samtykke, er det f.eks. etter nederlandsk straffelov i prinsippet langsomt mord.

Snart England?

I England, hospice-bevegelsens hjemland, er det press for å få endret loven. England kan bli neste land ut med å legalisere legeassistert selvmord. Debatten der er derfor vel verdt å følge. Det siste lovforslaget ble riktig nok nedstemt i Overhuset i 2006, men ble støttet av et betydelig mindretall. I 2010 ble det utarbeidet retningslinjer for når man likevel ikke skal rettsforfølge dem som assisterer ved selvmord, noe som i utgangspunktet er forbudt.

The Commission on Assisted Dying, nedsatt av dødshjelptilhengere, uttalte nylig at legeassistert selvmord for pasienter på slutten av livet bør bli lov. «Antatt forventet levetid» skal være på maksimalt 1 år for at pasienten skal kunne få slik hjelp. Men det er medisinsk umulig å forutsi døden innen et så langt tidsspenn. Oregon-loven, som dette forslaget ligner mye på, opererer med 6 måneder, men dette er heller ikke realistisk i så måte.

Videre er dette diskriminering av andre pasientgrupper, eksempelvis kronikere som kan lide mye lengre og mer enn mange døende. Også svært mange ALS-pasienter vil utelukkes. Av denne grunn uttalte legeforeningen KNMG, som har spilt en nøkkelrolle som pådriver i legaliseringsprosessen i Nederland, allerede i 1984 at dødelig (terminal) sykdom – et upresist begrep – er et dødshjelpkriterium som er «medisinsk meningsløst» ettersom det nettopp vil ekskludere andre sterkt lidende.

FrPs dødshjelp.

I 2009 fattet Fremskrittspartiet et prinsippvedtak om å arbeide for «i noen situasjoner å tillate aktiv dødshjelp», i «den siste livsfasen». Av slike begrensninger følger det logisk at noen pasientgrupper skal diskrimineres ved at de nektes slik hjelp. FrP bør være seg bevisst at det er dette de faktisk sier – i likhet med foreningen Retten til en verdig død.

Hva FrP egentlig har vedtatt, er imidlertid ikke godt å vite. Partiets utgivelse «Verdighet ved livets slutt» inneholder de samme misforståelser og myter som Ketil Bjørnstad viderebringer, og flere til. Og FrP benytter Wikipedias oppfatning av eutanasi som basis. Det påstås at eutanasi «kan deles inn» i tre kategorier.

Men ingen av disse stemmer med nederlandsk begrepsbruk og forståelse, og de tre er utstyrt med utdypninger i parenteser som gjør samtlige selvmotsigende og/eller uforståelige. F.eks. blir det å ikke hindre et selvmord til «passiv voluntær eutanasi»!

En ting er at det finnes tungtveiende grunner til utbredt skepsis mot Wikipedia generelt. Men at et av Norges største politiske partier – med innflytelse på lovgivningen, og som potensiell regjeringspartner – kritikkløst klipper og limer fra dette nettstedet for amatørenes frie utfoldelse i en sak som gjelder liv eller død, er oppsiktsvekkende.

Om FrP sliter med troverdigheten på andre områder, har de her skutt seg i foten.

 (Trykket som kronikk i Vårt Land, 23. januar 2012.)

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Bra innlegg!

Publisert over 5 år siden
Lars Johan Materstvedt. Gå til den siterte teksten.

En ting er at det finnes tungtveiende grunner til utbredt skepsis mot Wikipedia generelt. Men at et av Norges største politiske partier – med innflytelse på lovgivningen, og som potensiell regjeringspartner – kritikkløst klipper og limer fra dette nettstedet for amatørenes frie utfoldelse i en sak som gjelder liv eller død, er oppsiktsvekkende.

Ganske fantastisk talentløst av et stort norsk politisk parti. Men Wikipedia har fått en en almen utbredelse som er temmelig skremmende.

Dette var et godt innlegg. Vi får håpe vi får en interessant diskusjon omkring dette viktige emne. Jeg har en følelse av at slike utviklingstendenser som du her beskriver, og som er godt bakket opp av erfaring og forskning, likevel støter de religiøse.

Jeg legger merke til at du har forskningsinteresse for Nozick, og er godt enig med deg at han også i saker som denne er relevant. 

Svar
Kommentar #2

Bjørnulf Hafstad

4 innlegg  265 kommentarer

Lesetips

Publisert over 5 år siden

Jeg vet ikke om det her legges opp til en diskusjon om definisjoner, Frp's politikk og aktuelle saker i nyhetsbildet  eller om det er selve tema "aktiv dødshjelp" som er i fokus. Dersom det siste er tilfelle har jeg følgende lesetips: 

Lege Stein Husebø som selv innrømmer å ha gitt aktiv dødshjelp. Har et innlegg i Aftenposten 12.jun. 2009 der han konkluderer med:

"Det er ikke mulig å krenke et menneskes verdighet mer, enn ved å tilby å drepe dem."

 http://www.aftenposten.no/meninger/article3120003.ece#.Tx_FKKVdwsI

Innlegget inneholder forøvrig også en god del om definisjoner.

Svar
Kommentar #3

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

så å tilby år i smertehelvete

Publisert over 5 år siden
Bjørnulf Hafstad. Gå til den siterte teksten.

Det er ikke mulig å krenke et menneskes verdighet mer, enn ved å tilby å drepe dem."

er bedre for verdigheten?her er jeg dypt uenig

Svar
Kommentar #4

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Man bør diskutere:

Publisert over 5 år siden
Lars Johan Materstvedt. Gå til den siterte teksten.

Et eksempel er å stanse tilførselen av væske og ernæring når dette vil kunne skade mer enn det gavner, og medføre en unødvendig lang og smertefull dødsprosess. Da er det feil å si at pasienten «sulter og tørster i hjel»; nei, når pasienten

Man bør kartlegge, diskutere og prsissere:

1. 

Sykehjemmenes praktisering av denne "behandlingsbegrensningen" .

Det står beskrevet i regelverket som å stanse kunstig tilførsel av væske og næring.

F. eks.intavenøs tilførsel.

Når sykehjemmene selv henviser til dette som begrunnelse for at man ikke mater, eller holder glasset inntil munnen for den gamle, da har man en praksis som ikke helt er i begrunnelsens ånd.

Det er mange steder praksis at man ikke hjelper den som ikke klarer dette selv.

De tilbys mat og drikke, som det heter, men man bruker ikke tid på å gi dem.

Når slutter et menneske å ha behov for mat og drikke?

Er det tidspunktet  identisk med pasientens subjektive svar på om han vil ha noe å spise eller drikke?

Altså reglene gjelder for behov for, men brukes når den gamle selv svarer nei.

Når man vet at det ikke er uvanlig å reagere med sorg på en sykdom, eller på selve flytteprosessen til sykehjemmet, og man vet at en normal sorgreaksjon er å miste matlyst, skal man da godta pasientens nei til mat og drikke?

Det gjøres, og som det snart er blitt vanlig å si:"da gikk det fort".

Altså må dette med punktet om kunstig tilførsel av drikke og næring defineres bedre og opplyses nærmere til alle institusjonene, slik at både pleiere , pasient og pårørende vet hva som er reglene.

Dette var hovedankepunktet fra Bjørnstad, hans forståelse av farens behov var ikke identisk med pleiernes forståelse av pasientens behov.

2.

Hvor mye skal den gamle drikke?

Man må ha en medisinsk korrekt kunnskap om hva dagsbehovet for et menneske er.

Legen til farfar sa minst 2,5 liter i døgnet.

Sykehjemmet sa 8 dl.

Jeg begrunnet hans behov med legens ord, de begrunnet sin oppfatning med hva de selv mente.

De 8 dl ble servert (satt frem til) 2 dl til hvert måltid, ingen kontrollerte om noe var drukket.

Når vi vet at for lite væskel fører til mange alvorlige plager, forvirring og demens øker, noe som igjen gjør at man drikker og spiser mindre, ser vi at lite væske blir hovedårsak til fortsatt lite veske, ja kanskje til at man aktivt fjerner dette tilbudet fra pasienten.

Ved total væskemangel overgies man til en svært rask og smertefull død.

Det er praksisen her vi må få tydelig, så vi, alle involverte, vet hva vi gjør!

Man må gjøre det helt klart hva man setter som riktig praksis ved institusjonene, men i det minste en tydelig uttalt praksis, slik at både pleiere, pasienter og pårørende vet hva de forholder seg til.

 

3.

Det er uhyre viktig å være tydelig i dette.

Så når aktiv dødshjelp dreier seg om definisjoner, må man definere meget grundig, så man ikke gir rom for å sjule en annen praksis innenfor reglene.

Man kan lett skape tillit her ved å definere tydelig og gi ens praksis i åpenhet. Men grundigheten her er avgjørende for å demme opp mot den mistanken som holder på å slå rot i befolkningen.

Svar
Kommentar #5

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Viktig fra Søland!

Publisert over 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Så når aktiv dødshjelp dreier seg om definisjoner, må man definere meget grundig, så man ikke gir rom for å sjule en annen praksis innenfor reglene.

Jeg synes du påpeker en hel del særdeles viktige ting i din kommentar. Ikke minst det siterte, som handler om klare og tydelige definisjoner. Og vi har vært inne på det samme i andre tråder også.

Dagens praksis åpner for altfor mye tilfeldigheter og direkte sløvhet, utsatt for de rette "fagfolkene". prisgitt tilfeldigheter bør man ikke være i sårbare faser av livet!

Svar

Siste innlegg

Ett av flere verktøy
av
Tom Arne Møllerbråten
rundt 7 timer siden / 78 visninger
1 kommentarer
Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
rundt 7 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 8 timer siden / 102 visninger
1 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 10 timer siden / 183 visninger
12 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 11 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 262 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Gunnar Ree kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 2 timer siden / 183 visninger
Dan-Thomas Tveita kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 2 timer siden / 1558 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1163 visninger
Les flere