Haakonsens blasfemiske hovmodighet om Utøya-ondskap

Per Haakonsen skaper igjen overskrifter med sin påstand om at det er sammenheng mellom massakren på Utøya og Norges forhold til Israel. Lignende påstander fremsatte han for en tid tilbake i Dagen. Der fikk han, heldigvis, krass kritikk på lederplass. Dessverre ser ikke det ut til å ha gjort Haakonsen klokere.

[ LES HELE FOREDRAGET TIL HAAKONSEN HER ]

[ LES OGSÅ: Utøya og teologisk nasjonalisme ]

Jeg klarer ikke å se det annerledes enn at Haakonsen i akutt fare for å spotte Bibelens Gud. Jesus oppfordrer sine disipler i Matteus 5,44 til å elske sine fiender. Ja, ikke bare det. Han sier også: «Velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere». Oppfordringen fra Jesus bunner i at Gud elsker alle mennesker med en fullkommen kjærlighet. Kan vi ta disse ordene på alvor og samtidig mene at Gud er ansvarlig for at AUF-ungdom massakreres?

At Gud er kjærlighet, betyr selvsagt ikke at Gud ikke vil straffe synd. Det finnes tekster som tilsier at Gud kan straffe synd før dommens dag (for eksempel Apg 5). Men da står vi overfor en helt annen form for straff – dette handler om en terrorhandling som må fordømmes som syndig. Å mene at Gud er ansvarlig for slik ondskap, er nesten blasfemisk. Dessuten er det selvsagt helt umulig å begrunne bibelsk, eller logisk, at Gud ønsker å straffe AUF-ungdom, på grunn av sitt politiske syn, for hva den norske regjeringen gjør eller ikke gjør.

Dette leder meg over til en annen viktig innvending. Jeg finner det fullstendig ubegripelig at Haakonsen mener at han kan vite hvordan Gud forholder seg til dagsaktuelle hendelser. Hvordan i alle dager vil han begrunne sammenhengen mellom massakren på Utøya og den utenrikspolitiske dialogen mellom Norge og Israel? Mitt poeng er ikke at Gud er uinteressert i alt det norske politikere gjør og mener. Gud holder oss alle ansvarlige. Men norske politikere de mener mye – om abort, om bioteknologi, om bistandsmidler, om ekteskapslov og om forfølgelse av kristne i muslimske land. Og absolutt ingen, heller ikke Per Haakonsen, har noen forutsetning for å vite hvordan Gud helt konkret forholder seg til alle disse politiske forhold.

I Det gamle testamente finner vi eksempler på at profeter, på Guds vegne, advarer i mot at synd og vantro kan føre til at folket straffes. Se for eksempel 1. Kong 9,6-7. Men er Haakonsen en profet som kan si det samme – med samme autoritet? Det velger jeg å svare nei til. Neste spørsmål: Finnes det noen eksempler i Det nye testamente på at et helt folk (eller, for den saks skyld, en nasjonalstat) straffes av Gud for sine valg? Min opplevelse er at Haakonsen rett og slett ikke leser Det gamle testamente i lys av Det nye testamente.

La meg derfor slutte med en nøkkeltekst i denne forbindelse. Jesus treffer i Johannes 9,1-3 en mann som er født blind. Disiplene spør om dette skyldes foreldrenes synd eller mannens egen synd? Jesus avviser hele problemstillingen. Det samme ser vi i Lukas 13,1-2. Jesus gir rett og slett beskjed om at vi mennesker ikke er i stand til å avklare sammenhengen mellom synd og ulykker.

Det er rett og slett tragisk at Haakonsen likevel fremsetter rene gjetninger om hvorfor det onde skjer. Jeg opplever det som blasfemisk hovmodighet.

PS: Kunne også sagt litt om hvor problematisk det er at Haakonsen setter likhetstegn mellom jødehat og ulike syn på sikkerhetsgjerdet/muren i Israel. Å hevde at det å velsigne Israel (=det jødiske folk) er det samme som å støtte offisiell israelsk (høyreorientert) politikk, er heller ikke holdbart. Men dette får vente ...