Bjørn Are Davidsen

43    1177

Utøya og teologisk nasjonalisme

Enkelte liker å tenke at Norge er et kristent land. Noen fordi de da kan kritisere kristne, andre fordi de kan kritisere Norge. Men tanken om at Gud kan straffe Norge fordi vi har feil syn på Israel handler mer om tunnelsyn enn teologi.

Publisert: 23. jan 2012 / 2149 visninger.

Tanken er enkel. Israel står under Guds beskyttelse og når noen ødelegger for Israel, må selvsagt Gud reagere. Dette og andre grep fra politisk hold har gjort at vi er i ferd med å miste Guds velsignelse.

Kort sagt ser man på Norge som Femte Mosebok ser på Israel.

Sarpsborg Arbeiderblad siterer fra et heller oppsiktsvekkende foredrag av statsviter Per Haakonsen på et åpent medlemsmøte i Sarpsborg Kr.f forrige onsdag.

LES HELE HAAKONSENS FOREDRAG HER

LES OGSÅ NILS PETTER ENSTAD: Hevnens Gud

LES OGSÅ JAN RUDY KRISTENSEN: «Sarpsborg KrF bør beklage»

«Det er tankevekkende at de to største ulykkene i Norge etter krigen, begge kan knyttes til Norges forhold til Israel. Uvilkårlig må vi spørre: Kunne disse ulykkene ha vært unngått dersom vi hadde hatt et mer positivt forhold til Israel?» står det i Haakonsens manus, og retorikken fortsetter slik: «Bak dette spørsmålet ligger vissheten/kunnskapen om den norske antisemittismen. Men parallelt med denne løper også avkristningen av Norge. Det er to sider ved samme sak».

Det er altså på tide å gjenta det jeg skrev i høst om et tilsvarende uttrykk for tulleteologi og nasjonalisme. Mulig vi bør gjenta dette minst én gang hvert halvår.

Det vi her ser er med andre ord en sjåvinistisk teologi som legger opp til at den historisk kontingente politiske konstruksjonen Norge anno 2011 (og altså ikke før f.eks. freden i Brömsebro i 1645 eller under den løse unionen med Sverige, eller med Magnus Lagabøters eller Christian V's lover) er en meningsfull enhet i Guds perspektiv.

Dette handler ikke om at det bør bli slutt på å be for konge og fedreland, men at vi ikke må late som om konstruksjonen Norge er en person som kan opptre på måter som påkaller Guds velsignelse eller ei, utover eventuelle naturlige konsekvenser av politiske eller etiske bommerter. Vi bør kort sagt ikke nærme oss noe i nærheten av jødenes selvforståelse i det gamle testamentet.

Dette er med andre ord ikke bare "utenfor normal tenkning", det er utenfor all normal teologi.

Kort sagt er det ikke akkurat uventet at Kr.F-leder Knut Aril Hareide tar såpass grundig avstand fra saken, selv om han nok må gjennom noen rituelle øvelser med AUF og andre i løpet av dagen.

Per Haakonsens holdninger i foredraget uttrykker lite annet enn en amerikanisert nasjonalistisk grasrotteologi, ikke noen alminnelig katolsk eller luthersk tenkning.

Det er ikke tilfeldig at vi kanskje særlig finner tankegangen i kristne miljøer med utstrakt tro på konspirasjonsteorier.

En av dem som har gått klart ut mot denne type tenkning er Jan Bygstad i oktober i et fordrag i Foreningen for Bibel og Bekjennelse om 22. juli at

"Nå er det også slik at vi i den kristne dagspresse har kunnet lese ulike forsøk på å fortolke de begivenhetene som fant sted denne dagen. Og det har kanskje ikke vært så rent få røster som har hevdet at dette er Guds straffedom over dem som ble direkte rammet denne dagen. En henter frem ulike tildragelser som skal ha skjedd på Utøya og som Gud da har funnet grunn til å straffe disse ungdommene for.

Til dette er det å si at slike slutninger har vi som troende ingen rett til å trekke. Det er slik med enhver historisk begivenhet at den er tvetydig. Det vil si at ingen av oss kan vite hva som er Gud hensikt med det ene eller det annet som skjer på historiens arena. En kan ut fra ulike ståsted tolke en begivenhet på de mest forskjellige måter. For å ta et historisk eksempel: I 1870 fant det første Vatikankonsilet sted i Roma. Det var på dette konsilet dogmet om pavens ufeilbarlighet ble vedtatt. Det var meget stor uenighet rundt dette under konsilet. Natten etter at dette dogmet var vedtatt - det var julaften - gikk det et forferdelig tordenvær over Roma, et tordenvær som det ikke hadde vært i manns minne. Da brøt motstanderne av dogmet om pavens ufeilbarlighet ut: Nå ser vi hvorledes Gud vredes over hva som skjer i kirken. Tilhengerne sa på sin side det motsatte: Nå ser vi hvorledes mørkets makter raser forgjeves!"

Nå handler ikke dette bare om at det er vanskelig å tolke hendelser, men om at noen type tolkninger blir tøvete, uansett.

Det skal kort sagt godt gjøres å argumentere for at Gud styrer verden som om den tilfeldige historiske konstruksjonen Norge (uten Jemtland og Härjedalen, for ikke å si skotske besittelser) er underlagt Femte Mosebok.

Ikke er vi Israel for noen tusen år siden og vi lever etter Det nye testamentet.

Saken blir ikke teologisk bedre av at denne type oppfatninger av varsler knyttet til ugjerninger og katastrofer minner mer om hedensk tenkning (for å holde oss til bibelspråket) enn kristen. Dette var kort sagt mer vanlig i det gamle Roma enn det er i Romerkirken. Det har oftere være berettet om fra misjonsmarken enn blant misjonærer.

Men de seneste generasjoner har det altså kommet snikende inn bakveien, eller atlanterhavsveien som det også kalles. Man kan være i mot union med Europa, men har lite i mot union med nasjonalistisk teologi og konspirasjonsteorier fra USA.

Og sistnevnte fører aldri noe godt med seg.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Å sette seg utenfor Guds beskyttelse

Publisert over 5 år siden

Spørsmålet om Utøya og Gud kom opp i en passiar jeg hadde etter et foredrag jeg hadde om Stiklestad-saken i Trondheim i uken som var. Der var  det noen som var godt teologisk skolert som pekte på at de som befant seg på Utøya 22. juli befant seg i en situasjon hvor de stod utenfor Guds beskyttelse på grunn av såvidt sterke og hatefulle markeringer mot Israel, både dagen før og for 40 år siden, da AUF vedtok å støtte et nytt Palestina på Israels ruiner.

Hvordan kan dette sysnpunktet egentlig vurderes i teologisk perspektiv?

Roy Vega

Svar
Kommentar #2

Bjørn Are Davidsen

43 innlegg  1177 kommentarer

Teologisk skolerett

Publisert over 5 år siden

Dette handler nok ikke så mye om at man er teologisk skolert som hvilken teologisk "skole" man følger.

Saken er den at enkelte kristne har et syn på dagens Israel som gjør at de tolker vers i Det gamle testamentet om datidens Israel at nasjoner som velsigner/forbanner Israel skal bli velsignet/forbannet.

Da gjør man en del tankefeil, eller i det minste trekker slutninger på svært tvilsomme premisser.

Veldig enkelt sagt handler disse for det første om at versene som gjelder det gamle Israel gjelder for det nye Israel, en tolkning som er knyttet til endetidstolkninger av Israels rolle i "den siste tid".

For det andre handler det om at Norge (og andre nasjoner) står direkte under Guds velsignelse/forbannelse og at dette på en spesiell måte gjelder Israel.

At man ikke finner dette som en vanlig teologi i kirkehistorien (f.eks. verken hos katolikkene eller reformatorene) er det ikke så nøye med. Det er nemlig først i den senere tid at noen har skjønt Bibelen.

På bakgrunn av dette er det bare å velge og vrake blant ulykker og katastrofer som rammer noen i Norge, eller norske interesser eller norske politikere - og av "utløsende årsaker" i uttalelser eller vedtak. I et så langstrakt land med så mange ulykker og ugjerninger, så mye vær og vanvidd, politiske utspill og markeringer hvert år, vil det alltids være nok å koble.

Merk at det man sier ikke er at dette er Guds straff, men at det kan være det. Man er ikke dømmende, vil bare ikke utelukke muligheten...

Men denne type nyanser blir selvsagt og med god grunn ikke forstått.

Resultatet er at man ender med en teologi og tenkning som folk flest føler sterk avsky for, ikke er gjenkjennbar i kirkehistorien, krever tildels spissfindige vrier på bibeltekstene og ikke gjør noe annet enn å ødelegge omdømmet til kristne i alminnelighet og til Krf i særdeleshet.

Svar
Kommentar #3

Gunnar Søyland

18 innlegg  2370 kommentarer

Islamister vil hevde at det er motsatt

Publisert over 5 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Spørsmålet om Utøya og Gud kom opp i en passiar jeg hadde etter et foredrag jeg hadde om Stiklestad-saken i Trondheim i uken som var. Der var

at Norge fordi vi har ført og fører en altfor sionistvennlig politikk fortjener Allah's straffedom.

En viktig forskjell er at kristne vil overlate både dommen eksekveringen av denne til sin Gud, mens mange islamister nok mer enn gjerne vil påta seg å eksekvere dommen på vegne av sin gud.

En annen forskjell er at det politisk korrekte "holdningspolitiet" i Norge neppe hadde blitt halvparten så oppbragt om det var islamister som ut fra sitt ståsted hadde tenkt like høyt som Per Haakonsen.
 

Svar
Kommentar #4

Gunnar Søyland

18 innlegg  2370 kommentarer

Jeg mener

Publisert over 5 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.

mange islamister nok mer enn gjerne vil påta seg å eksekvere dommen på vegne av sin gud.

når en kristen antyder at en ulykke klanskje kan oppfattes som en advarsel fra Gud, så blir det et ramaskrik uten like, ikke mist blant kristne ledere som er mer opptatt av å bli  likt enn å bli respektert.

Men når en gjeng islamistiske galninger anført av Arfan Bhatti ligger på kne utenfor Stortinget og nedber sin guds forbannelse over både folk og land, ja da er det nesten ingen som gidder å heve øyenbrynene engang!

Svar
Kommentar #5

Gunnar Søyland

18 innlegg  2370 kommentarer

Jeg mener

Publisert over 5 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.

mange islamister nok mer enn gjerne vil påta seg å eksekvere dommen på vegne av sin gud.

når en kristen antyder at en ulykke klanskje kan oppfattes som en advarsel fra Gud, så blir det et ramaskrik uten like, ikke mist blant kristne ledere som er mer opptatt av å bli  likt enn å bli respektert.

Men når en gjeng islamistiske galninger anført av Arfan Bhatti ligger på kne utenfor Stortinget og nedber sin guds forbannelse over både folk og land, ja da er det nesten ingen som gidder å heve øyenbrynene engang!

Svar
Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12079 kommentarer

?

Publisert over 5 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.

Men når en gjeng islamistiske galninger anført av Arfan Bhatti ligger på kne utenfor Stortinget og nedber sin guds forbannelse over både folk og land, ja da er det nesten ingen som gidder å heve øyenbrynene engang!

Hvor har du vært de siste dagene, Søyland?

Svar
Kommentar #7

ståle hagen

1 innlegg  11 kommentarer

Hvordan kan vi være så sikre?

Publisert over 5 år siden

Jeg tror det kan være nyttig å løfte diskusjonen om Guds dom eller straff over nasjoner ut over det som handler om 22.7, og heller se det på generellt grunnlag (samtidig er det kanskje ikke så lett, ut fra de siste dagers hendelser?)

I Matteus evangelium 25, 31- 46 taler Jesus om at Menneskesønnen skal holde dom over folkeslagene. Nå er ikke jeg teolog, men det er mulig at det er noen der ute som kan si noe om teksten utelukker at denne dommen kan finne sted i vår samtid?
Eller kan ulykker og ødeleggelse være noe Gud bruker som et varsel? C.S. Levis uttrykte noe slikt som at “lidelse er Guds megafon for å fange en sovende verdens oppmerksomhet” (veldig fritt gjengitt). Jeg tror ikke dette nødvendigvis er så fremmede tanker innen kristen forståelse av det ondes problem. Det blir for lettvint å bare avfeie det som “nasjonalistisk teologi og konspirasjonsteorier fra USA”. Likefullt er det krevende å skulle tolke konkrete hendelser i lys av hva som er Guds vilje med dette, eller om det er Guds vilje i det hele tatt. Her kommer den personlige erfaringen inn, og gjør at ulike mennesker tolker hendelser ulikt, også i et trosperspektiv.
Samtidig er det vel ganske åpenbart at Matt.25 ikke utelukker at Menneskesønnen ser på Norge både som nasjon og som folk når han skal holde dom?
Nå har jeg også lært at “en av disse minste” som Jesus taler om, først og fremst handler om hans brødre etter kjødet, jødene. Om så ikke er tilfelle, er vel uansett ikke jødene ekskludert fra å være inkludert blandt “disse minste” ?

Var Jesus en domsprofet? I utgangspunktet ikke, men i Matteus 11, 20- 24 taler han verop over lokale byer ( Korasin, Betsaida, Kapernaum) i sin samtid. Hvordan gikk det med disse byene? Slik jeg forstår denne teksten forventet Jesus en respons, en omvendelse, i disse byene på grunn av de velgjerningene han hadde gjort der. Han taler om geografiske og befolkningsmessige enheter med en klar identitet, ikke om enkeltpersoner. Hva vil Jesus si om han skulle tale over norske byer, eller Norge som helhet i dag? Ville det blitt verop? Har han ikke gjort vel mot oss? Hvor er vår takknemlighet for det han har gjort?

Jesus gråt over Jerusalem, for han så den ulykke som skulle komme over byen. Gråter Jesus over Norge i dag?

Svar
Kommentar #8

Bjørn Are Davidsen

43 innlegg  1177 kommentarer

Ganske åpenbart

Publisert over 5 år siden

Ståle: "Samtidig er det vel ganske åpenbart at Matt.25 ikke utelukker at Menneskesønnen ser på Norge både som nasjon og som folk når han skal holde dom?"

Litt kort...

Nei, vi kan jo aldri utelukke noe, men det betyr ikke at vi dermed kan holde dette som sannsynlig.

Det er omtrent som når politiet svarer at de "utelukker ingen teorier" - selvsagt utelukker de for alle praktiske formål at aliens og Willoch og Northug står bak det seneste innbruddet i Brummundal.

Skal vi se nærmere på teksten handler den altså ikke om før "Dommens dag", men på den. Det er altså ikke slik at det står at Gud "dømmer" eller "advarer" eller "trekker sin velsignelse bort" overfor noen person eller nasjon straks de tenker, gjør eller sier noe negativt om eller for Israel.

Det er i det hele tatt ingen ting av hva Jesus sier noe sted som handler om at vi må støtte Israel ellers går det oss galt, dette må vi til Det gamle testamentet for å finne og handler om den gamle pakt.

Videre er uttrykket "folkeslagene" noe annet enn "Norge som nasjon". Dette handler etter det jeg kan se om en generelt uttrykk for å dekke "alle mennesker" - altså flere enn jødene.

Når ett av C.S. Lewis' mange tankevekkende uttalelser om lidelse er at dette er "Guds megafon" mener han ikke at Gud dermed nødvendigvis straffer oss direkte for å få oppmerksomhet, men at vi når vi møter lidelse kan bruke dette til å tenke over hva livet faktisk handler om og om det er mer enn dette livet. Og han mener definitivt ikke at f.eks. andre verdenskrig var en "advarsel" eller dom fra Gud fordi England eller andre hadde gjort feilaktige politiske beslutninger.

Kort sagt er denne type teologi vanskelig å finne utover enkelte til dels snevre deler av  kalvinistisk amerikansk grasrotteologi, selv om det sikkert kan finnes unntak. Når noe ikke er gjenkjennbart verken i katolsk, luthersk, ortodoks eller (f.eks.) anglikansk teologi, er vel den enkleste konklusjonen at det er lettere på sidelinjen.

Svar
Kommentar #9

ståle hagen

1 innlegg  11 kommentarer

fortsatt bråsikker...

Publisert over 5 år siden

Nå var min kommentar primært ment som åpne spørsmål og momenter til vurdering. Jeg har helt riktig ikke redegjort skriftmessig i dybde for om Gud ser Norge som nasjon og folk i sine vurderinger. Det samme gjør heller ikke Davidsen. Samtidig opplever jeg det så sannsynlig, sett Skriftens vitnesbyrd som hele, at Davidsen like mye har bevisbyrden mot seg.
Jesus fastholdt (de Gammeltestamentlige ) profetenes gyldighet (Matt.5,17, Luk, 16,31). Derfor gjør jeg det samme.
Profetene fastholder løftene angående Israel, og de er derfor høyst aktuelle også i dag.
Jeg ser også her på Verdidebatt at de lutherske teologene Gunnar Haaland og Karl Johan Hallaråker fastholder Det Gamle Testamentets gyldighet, og ønsker å vektlegge kontinuiteten i evangeliene, fremfor å sette opp brudd, som skriftsmessig ikke er der. Det tyder vel i det minste på at der er en viss uenighet, også i den Lutherske leiren? Jeg tror nok Davidsen tar feil når han prøver å marginalisere den gruppen som anfekter disse perspektivene.
Å nesten plassere meg i den sekteriske leiren fordi jeg etter Davidsens forståelse ikke er Luthersk, Katolsk, Ortodoks eller Anglikansk, fremstår som et noe utilslørt forsøk på å stemple meningsmotstandere. I min Bibel står det ingenting om at en må tilhøre disse teologiske skolene for å kunne ha rett teologi.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 157 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 157 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 157 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 157 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere