Arnstein Vada

27

By(gde)dyret lever.

Ingen skadedyr er mer skadelig rundt om i bygder og småbyer enn Bygdedyret. Det er til hinder for liv og fremgang, og unner ingen å lykkes. Det vil at alle skal gå i samme middelmådige takt som det sjøl.

Publisert: 23. jan 2012

Helt siden dikteren Tor Jonsson avslørte Bygdedyret, har det herja land og strand, og ødelagt for mangfold, liv og fremgang. Bygdedyret er den største årsak til menneskelig forfall og fornedrelse i bygd og by, ja, det er endog direkte årsak til sjølmord. Slik makt har bygdedyret at det får skarpskodde ordførere og rådmenn og andre i posisjoner til å  logre som lydige lam.  Bygdedyret er "den sanne ordfører" i mang en småby og bygd. Mange føler det slik dikteren Hans Børlig skildrer det: "Lille mann, livet ditt er en snegl som kryper over riksveien mellom hvesende bilhjul under en fraflyttet himmel."

"Kardinalspørsmålet" blir da: Skal vi  fortsette å la dette uvesenet herje fritt i blant oss? Skal det få  fordrive folk og fe vekk fr bygdene? Nei og atter nei! Det er med Bygdedyret som med all annen trollskap. Det sprekker når sola får skinne på det. Bygdedyret trives nemlig best i mørket, det er redd for å tape ansikt og vise det fram. Kunne vi ikke heller legge oss på minnet diktet til Andre Bjerke og støtte hverandre, dyrke "Eggenfilosofien" og gjøre hverandre gode og dyrke fellesskapets  skapende mangfoldiget?

Bjerke skriver: "Du fødtes i en mudret andedam og du var hele slektens sorg og skam. De ropte med en og samme tunge: Du store Gud! Det er en vanskapt unge! Så hvit og rar og stygg. Nei, kjære vene. Tenk vi som ellers er så pene."

Enhver som er oss lik og vil oss ligne, ham skal vi både verne og velsigne. Men er man annerledes, rent ut sagt, fortjener man vår dypeste forakt. Og slik en bytting bør jo snarest tape sin aktelse i andebyborgerskapet. Ja, ikke sant? Det er vår rett å klandre enhver som ikke er som alle andre? Ja vel, det er en skjebne vi kjenner. Den frie fugl som fødtes mellom ender.

Det er vel ikke rart at folk fordømmer et vesen som er født med flygedrømmer? Men når det blir for trangt i andedammen, da letter du en morgenstund på vingen, og rett for nebbet på dem alle sammen går du til værs fra hele andedammen. Du lar dem tro og mene hva de lyster, og suser bort mot fjerne sommerkyster! Akk, hvordan skulle andedammen ane: Din hemmelighet , var den at du er svane! Og hvordan skulle ender kunne kjenne at nettop slik bør eventyret ende?"

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

I en stor by er det mye å se.

I en liten by er det mye å høre.

Av og til er vi selv bygdedyret, av og til er det den j*** naboen. Vi vandrer hånd i hånd gjennom livet. Bygdedyrene overlever oss alle. Ja, de vil aldri dø. Kunsten er å vite hvor de bor så vi kan holde dem i sjakk.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere