Arnstein Vada

27

Inn med skriftestolene!

Det er et faktum at den psykiske helse jevnt over er bedre i katolske enn i protestantiske land. Forklaringen er enkel: De har skriftestolene, vi har avskaffet dem for lenge siden.

Publisert: 22. jan 2012

På femti og sekstitallet sto det "kun til utvortes bruk" på medisninglassene. Det er en glimrende forståelse av syndsforlatelsen på den tiden. Det ble totalt feil, og vi mistet utgangspunktet il Jesus som sier i Johannesevangeliet: Synd er at dere ikke tror på meg."

Barn vil ikke ha foreldre som er "bewtekompiser." De vil ha foreldre som det de er, foreldre. Vi må løfte synden frem i lyset igjen. Og der hvor den er stor, blir nåden desto større.

Vi har almineliggjort Gud så mye at vi ikke får fram den skyldfølelse vi har inni oss. Den eneste måten å få ut det vi har innvendig, er en sjelens og åndelig renselse. Da kan vi trygt gå videre, og kaste det vi har bak oss i"glemselens hav."

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Vi har almineliggjort Gud så mye at vi ikke får fram den skyldfølelse vi har inni oss. Den eneste måten å få ut det vi har innvendig, er en sjelens og åndelig renselse. Da kan vi trygt gå videre, og kaste det vi har bak oss i"glemselens hav."

Det er riktig at vi har alminneliggjort Gud, men ikke nok med det. Det finnes vitterlig kirkesamfunn som har byttet ut Gud med vanlige mennesker og skriftestoler...

Kommentar #2

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Flott innlegg!

Publisert nesten 9 år siden

Vel talt!  Syndserkjennelse og - bekjennelse er vel så viktig som frelsesvisshet og - bevissthet! Uten dermed på noen måte å ha innrømmet at det er aktuelt med konvertering til katolisismen..

Kommentar #3

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Tor Martinsen. Gå til den siterte teksten.

Det er riktig at vi har alminneliggjort Gud, men ikke nok med det. Det finnes vitterlig kirkesamfunn som har byttet ut Gud med

Bra sagt!

I praksis er det en forkastelse av Jesus som mellommann imellom Gud og mennesket! Derfor, ikke "inn med skriftestolene" men Brenn skriftestolene! Men selvsagt ønsker ikke Gud å tvinge noen til å tilbe Ham, om noen vil tilbe BAAL, eller andre avguder må de bare gjøre det men trist er det for en slik tilbedelse er død og ikke noe annet. Se på Jesus og Hans frelses vei, i Jesu navn kan vi da kommunisere med Gud individuelt. Altså uten presteskapet som er avskaffet fordi Jesus kom for å gjøre oss fri fra trelldommen.

Kommentar #4

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Tja.....

Publisert nesten 9 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Vi har almineliggjort Gud så mye at vi ikke får fram den skyldfølelse vi har inni oss. Den eneste måten å få ut det vi har innvendig, er en sjelens og åndelig renselse. Da kan vi trygt gå videre, og kaste det vi har bak oss i"glemselens hav."

Vi skal be mennesker om  om tilgivelse når vi har gjort noen urett, men ellers er det er vel først og fremst Gud vi skal bekjenne synd for?

Det er vel bare Han som kan kaste våre synder i glemselens hav? Det kan vi vel ikke ordne med selv?

Gode sjelesørgere og samtalepartnere kan være godt å ha, men skriftestol når vi har adgang direkte til Han som kan tilgi synder? Jeg har jo Jesus!

Kommentar #5

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Ingen motsetning!

Publisert nesten 9 år siden

Det jeg mener, er selvsagt ikke at en slik skriftestol er en frelsesvei, det er jo bare troen på Jesu Kristi nåde som gjør det i seg sjøl.

Det jeg mener er at skriftemål er god psykologi, vi får ut det vi har vondt inni oss, forsåvidt kan det vel gjelde såvel troende som ikketroende.

Et skriftemål kan gjøres uten at en stiller spørsmål, en kan usensurert sette  navn på synden, akkurat som den er. Det er godt å si det til en med  taushetsplikt.

Derfor er en skriftestol ingen frelsesvei, men en god psykoterapi også for de som ikke er psykiatriske pasienter i utgangspunkte. Det er jo derfor vi har sykehusprester og sjelesørgere.  Dessuten kan sjelesorg og en skriftestol faktis lede mennesker til Jesu Kristi nåde, jeg mener ikke bokstavelig en skriftestol som i en katolsk kirke, selv om det er  meget bra for psykisk helse i katolske land.

Men med handa på hjertet: Hvor mange prester får skriftemål i dag unntatt på dødsleiet? Gjennom skriftemålet får vi  ingen "frelsesvei," vi får derimot syndserkjennelse som leder til vår eneste frelsesvei, Jesu død på korset for våre synder.

Dette er mitt poeng. Sjelesorg er ikke å dytte på andre egen tro eller meninger om noe som  helst. det er å gå ved siden av et menneske  der  mennesket snubler, det er opfyllelsen av " Det der gjorde mot en av disse minste, det gjorde dere mot meg,"

Kom til meg dere som har tungt å bære sa Jesus. Gjennom Skriftemålwet oppfylles dette, og det er et menneskes eget frie valg om det vil tro på det. Men menneskene må få valget, og da kan en prest være den eneste løsning. Men da må skriftemål og sjelesorg alminneliggjøres, og ikke noe som er en eller annen slags  "psykoterapeutisk teknik" uten åndelig innhold. Tvert om, sjelesorgen og psykoterapi kan bli ett dersom en prest og en psykiater arbeider med  samme mål: Å hjelpe mennesker som strever. Jesus skapte legevitenskapen som alle vitenskaper, psykiatrien og sjelesorgen er Guds gave til menneskene som kan finne veien til sjelebot som psykisk helse.

Kommentar #6

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Men med handa på hjertet: Hvor mange prester får skriftemål i dag unntatt på dødsleiet? Gjennom skriftemålet får vi

Du vet, i dag er presten kompis med hele familien og venneflokken. Presten er blitt et "alminnelig menneske".  De fleste ønsker kanskje samtale med en som en ikke omgås til daglig hvis det er noe spesielt en føler behov foe å snakke om.

I Peters brev står det jo noe om å bekjenne synder for hverandre i forbindelse med helbredelse, så jeg er enig i det du skriver her, om syndserkjennelse som fører til vår eneste frelsesvei. Og det er vel sikkert at mange har behov for noen å snakke med om vanskelige ting i livet. Jeg tenkte bare ikke på det som en skriftestol :-) Akkurat det ordet ga visst litt feil assosiasjoner.

 

 

 

Kommentar #8

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Det er ikke fordi det stort sett er den katolske kirke som praktiserer skriftemål vi ikke aksepterer dette, men det er fordi det er en ubibelsk skikk.Og når det er ubibelsk og det ikke kommer fra Gud, så kan vel alle gjette seg til hvor det kommerfra...

Som Leif Gunnar sier så setter dere, dvs. alle som praktiserer skriftemå,l Jesus til side som mellommann.

Kommentar #10

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Det er et faktum at den psykiske helse jevnt over er bedre i katolske enn i protestantiske land. Forklaringen er enkel: De har skriftestolene, vi har avskaffet dem for lenge siden.

Har du noen dokumentasjon på dette Arnstein?

Kommentar #11

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Hele vitsen

Publisert nesten 9 år siden

med skriftemålet er jo nettop diskresjonen. Det er kun en prest med total taushetsplikt som hører det, han eller hun "er en hjelper" for Gud. Det blir som en "åndelig psykoterapi."

 Det at en bekjenner sine synder for en prest med taushetsplikt gjør at en tør sette navn også  på det som i eget og andres sinn regnes som tabuer. Det kan være alt fra utroskap, misunnelse, skjulte laster og lyster, å se pornografi i smug, alt det som kan trykke et menneske ned og føle at det ikke "er godt nok for Gud."

Det er en stor forløsende kraft å få legge alle sine byrder i en sekk igjen ved Skriftestolen, og gå vdere. Lette hverandres byrder sal vi, men bekjennelser av dette slag hører ikke hjemme i det offentlige eller private rom.

Som sosionom og sjelesøreger, er det min erfaring at ikke alt  skal bekjennes hjemme. Enkan føre belastningen over på andre mens en sjøl tror en har bedt om unnskyldning og ordnet opp.

Er det så sjølsagt at en bare skal renne til ektefellen og  bekjenne en synd som for eksempel et sidesprnag på Julebordet? Jeg mener nei, ikke for å lyve, mendersom vi buser ut alt vi har inni oss til våre nærmeste i sannhetens tjeneste, risikerer vi å rive ned noe som  er godt.

Det vl føre til skyldfølelse dersom et normalt sinn gjør noe galt i hemmlighet eller at andre  skal få vite det utenom de som er direkte implisert. Men en trenger å få syndebyrden av seg. Og da er det å skrifte bra. En trenger ikke kalle det Skriftemål heller forsåvidt, men jeg tror det er lettere med en Skriftestol enn å gå på kontoret til Sognepresten med andre ansatte og sekretær tilstede. Det åpner ikke akkurat for lystentil åpenhet, og da lar en det heller være.

Derimot å ringe til presten og avtale et møte på tomannshånd i kirka er bra. Da er en i et Hellig rom framfor sin Skaper og Hans tjener. Det er den rette plassen å bekjenne sine synder og byrder, i Guds eget hus.

Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Det er et faktum at den psykiske helse jevnt over er bedre i katolske enn i protestantiske land. Forklaringen er enkel: De har skriftestolene, vi har avskaffet dem for lenge siden.

Denne påstanden tror jeg ikke på. MEN; det har vært en antagelse at i latinske land har folk hatt lettere for å snakke med andre enn hva vi nordmenn har hatt. Hvis man tar en buss i Roma kan man oppleve at folk som sitter ved siden av hverandre snakker sammen. De prater om hverdagslige ting. En far letter seg til en annen om sin sønn døgenikten som tilbringer nettene ute med kompiser og annet rart og får støtte, og de blåser lettere ut om tingenes skjeve gang. Sånn letter de seg ukomplisert for hverandre og har lettet litt på trykket.

Engelskmenn og nederlendere har hatt et annet sosialt trekk; De har vært så trangbodde at sosialt liv har i stor grad vært forflyttet til pub'en hvor de har kunne "shoot the breeze". Det er mange hverdagsproblemer som forsvinner bare de er uttalt.

Sjelesorg er ikke det samme som å gå til skrifte. Av og til trenger man å snakke med et fornuftig menneske. Av og til er denne fornuftige personen en prest. Da kan man få diskutert det man har på hjertet. Skriftemålet er en mer spesifikk form for sjelesorg som går ut på å få tilgivelse for sin synd. Å møte noen i kjøtt og blod for å fortelle om sine misgjerninger oppleves som rensende. Presten er i den sammenheng Guds representant og gir om mulig syndsforlatelse. Når man kommer til enden vil Gud plassere all synd der den hører hjemme. På veien dit er absolusjonen i skriftemålet en holdeplass.

I vår liberale tid kan vi gjøre mye som vi bare har lyst til. Hvis man ikke kan tro at skriftemålet er godt for noe lar man det være. Vi andre som har opplevet dets velsignelse fortsetter med det. Vi trenger ikke en gang være uenige om det fordi det er en privatsak hvor innholdet aldri røpes. Det får den betydning hver enkelt tillegger det. I respekt for hverandres tro kan man finne den fortrøstning det er å få sine synder tilgitt. Eller man kan lette seg på nettsider.

Kommentar #13

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Det er rett!

Publisert nesten 9 år siden

Sjelesorg og Skriftemål er ikke det samme. En skal ikke blande her naturligvis. Skriftemålet er jo ikke "for å få gode råd." Det er jo en syndsbekjennelse framfor Guds ansikt med en Herrrens tjener som hører. En kan gå lettet derfra.

Sjeleorgen er ikke en del av "psykodisilinene," altså psykoterapi og psykologisk og psykiatrisk behandling som sådan.

Derimot kan sjelesørgeriske samtaler være med som en åpner for psykoterapi, deter mangt et sinn som har formørket seg ytterligere ved intens studering av Johannes Åpenbaring på avelingene.

     At disse ikke har godt av å lese Skriften sier seg sjøl. Og det er medvirkende til å holde dem sjuke eller forlenge lidelsen.

Da blir presten en viktig del av teamet, presten kan ha samtaler og veiledning, og dette blir mer på grensa til psykoterapi enn rein sjelesorg.

Men la  nå det ligge. Det jeg hevder er at for "det vanlige, friske, normale sinn" er det godt å bekjenne sine synder, uten at det er en sjelesørgerisk samtale. Dette egner seg best i ei kirke, ikke på prestekontoret. Derimot kan sjelesørgeriske samtaler foregå der.

Kommentar #14

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Dokumentasjon.

Publisert nesten 9 år siden

Når det gjelder dokumentasjon på såvel sjelesorg som Skriftemål,  er det min erfaring at dette har sterk virkning.

Da jeg arbeidet innen rusomsorgen og i psykiatrien, opplevde vi til stadighet at kristne omvendelser førte til et radikalt nytt liv. Det var vanskelig å forklare  ut fra reine psykoterapeutiske prinsipper. Det nåtte altså være noe annet.

Dette andre var å  komme i syndenød, behov for å gjøre opp med Gud og mennesker, innse at Jesus er Gud osv.

Det er da ikke vanskelig å  se at omvendelse, "indre rensing" og en levende Gudstro har en helbrdende eller legende virkning.

Det er alment kjent blant medisiiner at en tro har god innvirkning på menneskesinnet.

Kommentar #15

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Skriftestol eller samtale?

Publisert nesten 9 år siden

Jo da, det vet jeg. Skriftemål blir stort sett praktisert på en gudstjeneste i året, i form av felles syndsbekjennelse, deretter forbønn ved håndspåleggelse, og så gitt syndstilgivelse. Det er opp til den enkelte å bekjenne for Gud. Men det er vel egentlig ikke å skrifte etter katolsk målestokk?

Jeg tror nok de fleste vet at man kan gå til presten for å bekjenne synd og få absolusjon, men du har sannsynligvis rett i at få gjør bruk av det. Det er slike samtaler jeg mener kommer inn under sjelesorg, og en kan få hjelp av sjelesørger til å virkelig tro at Gud har tilgitt ved at sjelesørger henviser til Jesus. Det er jo bare Han som kan tilgi synder!

Nå ser jeg at Arnstein Vada har redegjort mer for sitt syn i en senere kommentar, og den er nok mer sammenfalende med mitt syn. Og vi må aldri få en annen mellomann enn Jesus, der er jeg enig med Tor og Leif Gunnar.

Men vi leser og hører om mennesker som skrifter for å lette sin samvittighet, men unngår å ta et oppgjør med den en har forbrutt seg mot. For eksempel ved overgrep. Det er nok derfor ordet "skriftestol" har en negativ klang i manges ører.

"Antikatolsk" var forøvrig et merkelig stempel ;-)

 

Kommentar #16

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Skriftemål er og blir ubibelsk, fordi man bruker en annen mellommann enn Jesus Kristus.

Innsamlingsaksjoner derimot er faktisk omtalt i Bibelen. Paulus samlet inn penger til de fattige troende i bl.a. Jerusalem minst en gang.  At mennesker har myndighet til å tilgi synder er ikke omtalt i Bibelen, men det står helt klart at vi skal gi hverandre tilgivelse, men det fjerner ikke synden fra våre liv. At du bruker Joh. 20,22-23 for å forsvare ditt syn er å lese inn i teksten noe som ikke står der. En ønsketenkning med andre ord. Det er det kun Jesus, og Jesus alene som kan tilgi oss våre synder. Ikke presten i din lokale menighet eller din lokale biskop, ei heller kardinaler eller paver kan tilgi deg din synd, det kan bare Jesus. Derfor er skriftemålet ubibelsk. Om jeg skulle synde mot deg så hjelper det meg fint lite om du tilgir meg min(e) synd(er) tusen ganger, jeg be Jesus om tilgivelse for at min synd skal bli tilgitt av ham.

#Men dette vil naturligvis ikke du komme til å forstå uansett#!

Kommentar #17

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Overgrep

Publisert over 8 år siden

Det er rett som det hevdes at det kan bli for lettvintå bare gå til skrifte, især ved overgrep eller det å ha skadet andre mennesker, bevisst eller ubevistt, kan hende i tankeløshet.

Jeg deler ikke Carl I. Hagens politiske oppfatninger, men han vokste betraktelig i mine øyne etter ulykken med bilen og de som der ble skadde. Han turte til og med å vise anger og følelsser og tårer på TV, slikt  skal det mot  til, og et åpenhjertig og angrende sinn. Da er det også lettere å tilgi og komme hverandre i møte.

Skriften sier jo at dersom noen har å anklage deg for, skal du gjøre opp med mennesker du vet du har begått urett mot. Det  er slik at det kan være vanskelig å tilgi, og sjøl om en tilgir, vil skadene være der for livet, og en fårr arr i sinnet.

Da er  det ikke rett at  den ene får tilgivelse, mens den andre bærer byrden. Det er ikke slik Jesu nåde er.

Men kan hende det å skrifte for presten i neste omgang gir mot til å be om tilgivelse? Det kan være en prosess, også i sjelesorgen.

Det kan og være godt for en det er begått ovegrep mot å få samtale med en prest eller en annen tillitsperwson dersom vedkommende  har behov for det, uansett tro.

Jeg veit omen far som i møter med han som drepte sin sønn i fengslet tilga denne og det førte til at drapsmannen ble en troende kristen. Det er så mant som skjer i sjelesorg, samtaler, sjelesorg. Og det er uhyre individuelt, vi er inike individer hver og en, og må møtes og møte andre ut fra egne forutsetninger i øyeblikket.

Problemet er at dersom den som har begått urett ikke kommer deg i møte, kan du utvikle hardhet og hevntarng, noe som slår innover og skaper enda mer "uhelse" i et skadet sinn. Dette blir ytterligere belastning for det mennesket.

Sunn sjelesorg og skriftemål fører til oppgjør med Gud og mennesker. Dette kan være en lang og omstendelig prosess, men det er viktig å ta denne prosessen for at både den som skader og den som er blitt skadet hver for seg kommer videre i livet, siden skaden  allerede er gjort og  må gjøres opp for.

Kommentar #18

Arne B. Varmedal

7 innlegg  107 kommentarer

Mange fine teorier

Publisert over 8 år siden

om den store verdien av skriftemål, sjelesorg og betroelser til en geistlig er det overflod av på denne og lignende tråder.  Enda mer av sjangeren vil man, naturlig nok, finne på alle denne verdens teologiske fakulteter.  I virkelighetens verden kan man jo være så brutalt uheldig å komme ut for en nådeløs "Moses-Hallelujah-prest", som kanskje i tillegg har problemer med hyperventilering.

For min del kan Verdidebatt være like god "skriftestol" som noen, enten det nå måtte gjelde f.eks. et eldgammelt sykkeltyveri eller ferskere synder.  Her inne kan i alle fall ingen geistlig misbruke din utviste tillit samt egen stilling og makt ved å ta ting fullstendig ut av sin sammenheng og bruke dine betroelser mot deg.

I så fall vil kanskje en moderator eller meddebattanter gjøre det en overordnet av en evt. "Moses-Hallelujah-prest" burde ha gjort?

Kommentar #19

Nils Krister Larsen

298 innlegg  605 kommentarer

Vær ærlig og uredd. Da ordner det meste seg.

Publisert over 8 år siden
Arne B. Varmedal. Gå til den siterte teksten.

betroelser til en geistlig

Behovet for skriftestoler handler mye om "den slags" som vi ikke synes tåler dagens lys. Det kan sikkert være greit å snakke med en prest om problemet.  Men mange av disse problemene som vi helst ikke snakker om har oppstått fordi vi er blitt redde oss selv. Ikke minst vi som har vokst opp i såkalte kristne hjem

Om vi var istand til å vise omsorg for hverandre, lytte til hverandre, bry oss skulle det ikke være behov for noen skriftestol. Problemet er at det er ikke  lett å finne en venn som er istand til å lytte eller forstå. Noen få prester eller psykologer har litt mer trening i dette enn andre. Det kan i gitte sammenhenger være til hjelp. Dersom psykologen eller presten også har et kristent livssyn  kan man bli fortalt at der finnes tilgivelse  eller man blir forklart hvordan man skal takle sine nederlag.  Da betyr ikke tilgivelse ansvarsfraskrivelse. Og det gjør det heller ikke i en katolsk skriftestol. Enten det er en venn eller prest du oppsøker så tar du ansvar for egen elendighet og gjør et tappert forsøk på å bli et bedre menneske.

Kommentar #20

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Vi har almineliggjort Gud så mye at vi ikke får fram den skyldfølelse vi har inni oss. Den eneste måten å få ut det vi har innvendig, er en sjelens og åndelig renselse. Da kan vi trygt gå videre, og kaste det vi har bak oss i"glemselens hav."

Det er bra å få luftet det som en har på hjerete på andre og bekjenne. Når du er trygg i Herren og du stoler på Hans ord  - så står det i bibelen.

1Jn 1:9  dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 

Dette verset sier vi skal bekjenne - til Hvem? Til Herren. Du kan være helt alene og angre din synd - (Synd som er begått etter at du har blitt født på ny) og bekjenne høyt til herren den synden - og da tilgir Herren deg. Hva vil det si å tilgi - det betyr Herren vil aldri se eler ta opp den synden mer. Den er borte - totalt borte. SÅ hvorfor skal vi som troende ta det opp i våres synd og meditere på det etter at den er blitt tilgitt av Herren. Det er her mange trår feil. Har du gjort urett mot din bror eller søster da skal du si unskylde deg - og vil ikke broren eller søsteren din tilgi deg da er det ikke ditt problem - det er dems problem. Jesus vasket brot syden med blodet - i den gamle pakt ble bare syden tildekket. Men Jesus har vasket det totalt bort. Så straff ikke deg selv, ha ikke dårlig samvittighet for noe galt du har gjort når du har bedt om tilgivelse fra Herren. Tilgivelsen er ikke en følelse, den er en besluttning. Det er en beluttning at du holder fast på det som står skrevet i bibelen.Er du trygg i Herren så holder det å bekjenne sydne til Herren og kun Herren. Ingen andre trenger å vite om din synd.

Kommentar #21

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Åpne seg for hverandre?

Publisert over 8 år siden

Igjen vises det til at vi skal være åpne for hverandre. Men kan vi og skal vi egentlig være det? Det er ne del ting en ikke skal nekjenne hverken til naboen eller til kona eller hvem det skal være. Vi skal ikke være"høyttenkere" i ett og alt, da kan samtale og åpenhet føre til det motsatte av hva vi ønsker.

Det er jo slike problemstillinger Ibsen tar opp. Sannheten kan til og med føre til tap av liv, og konfrontasjoner i gitte sammenhenger kan være direkte skadelig.

La meg ta wtt eksempel: En mann medd schizofreni fill det for seg at han ble frisk dersom han fjerna tennene sine, altså frisk fra sykdom. En "sannhetssiger" av en ivrig sosialarbeider konfronterer så vedkommende for sannheten og sier at det er feil dette vedkommende hevder. Resultatet: Innlegelse på psykiatrisk sykehus etter 5 hjertestans etter selvmodsforsøk og etterlatt brev. Altså: Ikke alle ting skal bekjennes for å lette egen byrd eller fortelle sanheter, det kan føre til både død, sjølskading, ulykker og ødelagte ekteskap og relasjoner.

Et klok menneske tier når sannheten skader. Å ti er ikke løgn, og noen ganger må en ty til "hviote løgner" for å bevare livet og helsa til et medmenneske.

Noen "sannheter" hører heime i Skriftestolen, ikke å lette sine byrder på dem som ikke tåler det. Det er mye uviselighet på dette områet, og det krever en de menneskekunnskap for å forstå det. GFuds vilje er at menneskar skal ha drt godt, og da gjør nok prester, sosionomer, psykologer, leger og psykiatere en ebdre jobb. De vet hva et menneskesinn tåler, også av sannheten i seg sjøl.

Kommentar #22

Arnstein Vada

27 innlegg  33 kommentarer

Per Arne Dahl

Publisert over 8 år siden

har hevdet at det nok ikke er mer enn et titallsprester som mottar skriftemål slik katolikkene praktiserer det. Det er leit, for den psykiske helse blir bedre etter at en har tømt vekk syndene i glemselens hav, som en filmrull som blir slettet i Jesu Kristi Hans nådes navn.

Kommentar #23

Jan Isakson

3 innlegg  93 kommentarer

Foklaringen er enkel - for enkel...

Publisert over 8 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Forklaringen er enkel: De har skriftestolene, vi har avskaffet dem for lenge siden.

De drikker mye vin, vi for mye melk. De har behagelig klima, vi har kaldt. Eller mest nærliggende: De er katolikker vi er protestanter. Så da her vi 4 enkle forklaringer - så langt :)
Kommentar #24

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Arnstein Vada. Gå til den siterte teksten.

Når det gjelder dokumentasjon på såvel sjelesorg som Skriftemål,

Din erfaring fra ditt arbeid i Norge er ikke dokumentasjon på tilstanden til psykisk syke i hverken Norge eller de land du referer til. Det er kun din subjektive mening om ting du har opplevd.

Kommentar #25

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Tor Martinsen. Gå til den siterte teksten.

Skriftemål er og blir ubibelsk, fordi man bruker en annen mellommann enn Jesus Kristus.

Så, kan du eksegere Joh 20:21-23 for meg?

Igjen sa han [Kristus] til dei [apostlane]: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»

Kommentar #26

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.

Så, kan du eksegere Joh 20:21-23 for meg?

Igjen sa han [Kristus] til dei [apostlane]: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»

OppslagsordOrdbokartikkeleksegere ekse|ge're v2 (aveksegese) fortolke, særlig bibeltekst

 

Kjetil Kringlebotten, det er egentlig svært enkelt dette da og disse tekstene er tidligere kommet opp her men i seg selv er de ikke til fordel for skriftstolen.

Når vi ser på bekjennelsen igjennom offerdyrene så bekjennes enhvers individuelle synd på offerdyret, så blir offeret ofret og så bæres dette blod og kjøtt inn i det helige. det er den gamle pakt o den var avhengig av den gamle pakts presteskap.

Presteskapet er nå borte til fordel for den nye pakt hvor Jesus er vårt offer, vårt "Lam" og Han legger enhver som tror Frelsen og Freseren ens individuelle og personlige synd på. Men først gjør man opp, så godt man kan med den man har syndet opp imot, det fordi når man synder imot noen gjør du opp med denne, så Gud for Han er Skaperen og har du syndet imot noen har man derfor også syndet imot Gud.

Derimot, hvis man skal holde seg til Katolsk lære kan man synd imot noen for så å skrifte og med det gå fri.. . Med andre ord trenger man ikke bry seg så mye og man trenger ikke selv Jesus Kristus men først presten og Paven.    

 

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere