Det er underlig å være kristen og ikke bli trodd på det.

Det er underlig å være kristen og ikke bli trodd på det. Ja, det er virkelig merkelig å følge Jesu lære og se Jesus om messias og G-ds sønn og allikevel i møte med andre kristne, bli avvist - og ikke minst - utvist fra kristendommen. Eller i beste fall henvist til en av kristenhetens periferier. Det er i alle fall der konfesjonskunnskapen plasserer de kristne unitarer. Jeg er en av dem, og som mange av dem har også jeg studert teologi ved evangelisk-lutherske skoler. En av de ting som teologistudenter leser om, er de forskjellige kristne kirkesamfunn og trosbekjennelser. Jeg husker godt hvordan jeg smilte for meg selv da jeg kikket på Einar Mollands lærebok. Litt av den var pensum. Molland plasserte meg i sin boks tredje del, under hovedkapittelet «Religionssamfunn med kristent innslag». Senere leste jeg Carl Fr. Wisløffs bok om kristne kirkesamfunn. Her havnet jeg i kapittel 7, under overskriften «Ekskurs: Samfunn i randen av kristenheten». Det er i det minste en slags trøst at jeg som kristen unitar havner i en bok om kristne trossamfunn, så får det heller være med randplasseringen. Det svir mer når andre kristne opphøyer seg til forstå-seg-på'ere og utdefinerer meg av kristendommen.

Jeg spør meg selv: Hvem er dere som kan si at jeg ikke er kristen? Hvem er Molland som tror det holder med å gi meg et innslag av kristendom? Hvem er Wisløff som innbiller seg at jeg er et randfenomen? Og hvem er du i en debatt som rett og slett peker på din egen navlekristendom og sier at jeg ikke er kristen? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men både Molland og Wisløff har jeg bevist tar feil i mangt og mye når det gjelder unitarismen. Dette beviste jeg i en masteravhandling om unitarismen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Utrolig ikke sant? Men til Menighetsfakutletets ære vil jeg gjerne takke for at det er så tolerant og inkluderende at det til og med lar en unitar som meg studere unitarisk kirkehistorie der. Så hvem er nå alle dere andre som intolerant fremhever egen kristendom som fasit og utviser meg fra kristendommen? Her på Vårt Lands forum, Verdidebatt.no, er det tett med fasiter som vet best hva som er kristendom og dermed også vet best hvordan en kjetter ser ut. Takk og lov at det er forbudt å leke med fyrstikker på forumet. Til dere som vet så mye om hva som er korrekt kristendom og som vet hvem som er og hvem som ikke er kristne, ønsker jeg å si følgende:

Jeg er unitarkristen. Jeg er prest. Jeg er ordinert og del av et kristent prestefellesskap som utspringer fra den transilvanske unitarkirke. Denne kirken ble etablert i 1568 og er altså omtrent like gammel som Statskirken her hjemme. Vi har en slags filial her i Norge, og vi er kristne. Nei, vi tror ikke det samme som evangelisk-lutherske kristne gjør, men akkurat det er vi jo ikke alene om i den kristne verden. Er vi vel? Heller ikke tror vi katolsk? Eller ortodoks? Eller som de reformerte? Men heller ikke det er vi vel alene om her i den kristne verden? Både evangelisk-lutherske, katolske, ortodokse og reformerte har forskjellig syn på kristendom. Det finnes til og med evangelisk-lutherske som ser på sine katolske medkristne som antikrist. Makan til sprøyt, men allikevel sant. Dessverre. Allikevel finnes det steder her i verden der både unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte møtes og holder sammen. De katolske og ortodokse får vi holde utenfor, for de vil faktiske ikke være med. Du tror det kanskje ikke, men jo et sted i verden er unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte er enige om å være kristne. Selvsagt ikke i Norge, for ingen skal beskylde oss for kristent bredsyn. Men se på dagens Transilvania, og med det mener jeg Romania og Ungarn.

Du som mener at vi kristne unitarer ikke fortjener kristennavnet skal vite følgende: I Kolozsvár i Romania utdannes ved samme universitet prester for unitarkirker, evangelisk-lutherske kirker og reformerte kirker. Studentene følger samme forelesninger de første fire årene, men de to siste årene skiller de lag for å spesialisere seg på de kirkesamfunn de ønsker å være prest i. Ble du overrasket? Du burde bli det, for dette forteller at unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte starter i et felles kristent klasserom og med et felles kristent studieløp. Hvorfor? Fordi de alle regnes som kristne. Det er ikke, som i vår norske intolerante andedam, slik at noen av dem er i en randsone eller til nød kan nyte et kristent innslag av noe. Nei, de er kristne alle sammen og regnes som nettopp det.

Det var i grunnen bare dette jeg hadde behov for å fortelle alle dere som tror å vite hvem som er hva. Grunnen til at jeg hadde behov for å si dette er at jeg i dag har mottatt e-post privat som anklager meg for å være mer enn sunt er.  Ingen av dere som tror dere er kristne er altså mer kristne enn unitarer, og ingen unitarer er mer kristne enn noen av dere andre. Den eneste forskjellen er graden av uvitenhet og størrelsen på den navel vi ser på. Den norske utkant er som kjent beryktet ensidig. Du kan gjøre en forskjell her, men det krever et visst utsyn og en viss forståelse av hva det vil si å følge Jesus - også når det gjelder å følge på en annen måte enn å snuble etter dine fordommer.