Verdidebatt

Forbannet er HVER ENESTE mann som setter sin lit til mennesker

"Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noget godt;

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i." Jeremias 17:5-6

Det viser seg gang på gang at det å bli stående trofast med en god samvittighet for Guds åsyn, når de ansette og populære farer vill, er svært, svært vanskelig for de fleste. Da ender det gjerne opp med at man begynner å holde kjød for sin arm og setter sin lit til mennesker.

Dette kommer av mangel på gudsfrykt, respekt og tro på Skriftens ord. Når menneskers vitnespyrd begynner å veie noe på mitt hjertes vektskål, så sløves alltid blikket og man ser ikke rett og forfeiler i dommen. Man tar x for y og 6 for 7, og da blir det jo galt alt sammen, selv om man kan alle de matematiske reglene til fingerspissene. Derfor går man feil og havner i saltlandet i ensomhet og smerte. Der ser man ikke det kommer NOE godt.

Den som blir stående pal fast for Guds åsyn når folket farer vill, gjør det, ikke fordi de er så kloke og klarsynte på menneskelig vis. Nei, langt  i fra! Grunnen er ene og alene at de nekter å bryte Herrens bud og befalinger. Derfor blir de en motpol som blir oppfattet som oppviglere av de som anser mennesker.

De fleste har alltid vært blinde. Derfor har det alltid vært så avgjørende for dem hvem de hører og velger å følge. Denne kjennsgjerning kommer alltid veldig tydelig frem når lederne og de ansette roter seg bort fra klokskapsvei. Da ser vi at de alltid får seg dødningeforsamlinger som skal tjene dem.

Så lenge de klarer å få det hele til å høre sånn nogenlunde riktig ut, så sover forsamlingen sin søte søvn. Både lederne og det lydige benkefyllet i slike forsamlinger ser ofte mellom fingerende både med dette og hint. Det oppstår en slags union mellom den kjødelige forsamlingen, og lederne.

Så lenge lederne er snille og ikke svinger Guds Ords Sverd, så det religøse kjødet belyses og får svi, så kan forsamlingen på sin side se mellom fingrene med både dette og hint, og også gi rikelig med både penger og dugnadsinnsats.

Vederlaget Gud gir dem for denne ferden, blir alltid åpenbar når tiden går. De havner i ensomhet og smerte i saltlandet. Akkurat som Guds ord sier går det dem. Den åndelige og ramsalte tørrheten  er uutholdelig for de sjelene lengter etter Gud og hans vannrike kilde, men for de andre, blir den noe de kan utholde, så lenge kjødet får en viss næring og trøst.

Salt trekker alt av fuktighet til seg, så det finnes ikke noe tørrene sted enn i saltlandet. Så raskt det oppstår fuktighet, så absorberes den inn i saltet og blir farlig å utvinne og drikke.

Det fleste vil imildertid ikke erkjenne og ta innover seg den tørrheten og sorgen de kjenner i sitt åndsliv. Derfor later de som ingen ting og hykler glede, enhet og ærlighet. Men innerst inne, vet hver enkelt av dem, at den sannhet, kraft og velsignelse som evangeliet om Kristus lovte dem, den har ikke Gud skjenket dem i sin nåde.

Det finnes imidlertid kun et botemiddel for all denne elendighet, og det er å atter å ta opp sitt kors og nekter enhver ytring fra det dumme kjødet å få næring. Siden det er menneskefrykten, personsanseelsen og æren som har vært de store kongene i saltlandet, så blir det nå en hensynsløs og brutal kamp mot alt som minner om dette. Amalek må utryddes og drepes hårdt og brutalt, før Herrens hevnende rettferdighetstørst blir slukket, og nåden og kraften kan flyte fritt i livet igjen.

Slutt med all form for personaanseelse, uten å ta det minste hensyn til hvordan de ansette måtte reagere på det!

Vær ærlig om alt og alle!

Sett den ringe og foraktede høyt!

Si den ansette og fornemme imot når han sier det som ikke er sant og godt!

Stopp baktalerne og ryktesprederne hardt og brutalt! Gir de seg ikke, så kast dem ut fra hjemmet ditt, uansett navn og tittel!

Sett alt på spissen for Kristi skyld!

Når du møter på ulven, så spar ham ikke! La ditt nidkjærhets sverd være bestemt for undertrykkerens nakke og rygg! La ham få vite at du holder øye med ham og følger hans bevegelser med ørneblikk, slik at de uanseelige og svake kan gå fritt og beite trygt!

Fortell ham med all tydelighet at du våker over fårene og vil beskytte dem med ditt liv!

Krigen tar til ut i massenes leier, det hele er planlagt, og fører til seier!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt