Enden er nær

Verdenssamfunnet og menneskeheten har funnet tilbake til sine opprinnelige drivkrefter og ”verdier”. I de første årene etter andre verdenskrig opplevde store deler av verden tendenser til demokrati, og særlig i norden, lekte man med nye tanker og verdier, som solidaritet, likhet, empati og helhetstenking, og særlig skandinavia utviklet det som er blitt kjent som den nordiske modellen, med fokus på en egalitær velferdsstat.

Men verdenssamfunnets næringslivsledere ville noe annet og har igjen blåst liv i de gamle gode egenskapene og verdiene, først lansert av Pave Gregor Den Store i det 6. århundre: grådighet, misunnelse, hovmod, fråtseri, latskap, vrede og utukt, og med prosessen som kalles globalisering, er disse drivkreftene tilbake med full kraft.

Verdens mest profilerte ledere, er nesten alle av den oppfatning at demokratiske valgprosesser er for pyser, så de velger seg selv, på vegne av og til folkets beste, eksempler på slike er: Vladimir Putin, George Bush, Robert Mugabe, Mahmoud Ahmadinejad, Fidel Castro, Kong Abdullah, Kim Jong-un, Pervez Musharraf med flere . Disse lederne vet at fattigdom og undertrykkelese får frem det nedrigste i mange mennesker, frykt og nød er deres gave til ”sitt elskede folk”.

Norge har sine halvguder som er fanebærere for økonomisk globalisering med oppheving av nasjonalstaten som mål, og der kommer Pave Gregors multietniske verdier inn i bildet. Noen av disse fanebærerne, både næringslivsledere og politikere, mangler utdannelse og/eller evne til å godta demokratiske spilleregler, men oppnår ”suksess” takket være hensynsløs og til dels udemokratisk framferd.

Disse lederne vet at ved å sette svake grupper opp mot andre svake grupper så greier de å svekke universelle velferdsgoder og ta ut enda mer profitt til seg selv, og det forstår et hvert tenkende og reflektert vesen, at når mennesker med slike holdninger skal styre skuta så er skuta dømt til å gå på grunn.