Folkemordet på de norske jødene

[ Her kan du lese Bondeviks tale fra april 1998 ]

I klartekst betydde det både et moralsk og økonomisk oppgjør. Jeg føler ikke behov for ytterligere unnskyldninger fra regjeringen.

[ Les også Hans Olav Syversens innlegg om Det Norske Holocaust ]

Det jeg derimot føler behov for er mer forskning på den jødiske delen av Norges krigshistorie. Folkemordet på de norske jødene er ikke en integrert del av den norske krigshistorien. Litt forenklet har det norske narrativet vært: "Det var fælt det som skjedde med jødene, men jødene er et fremmedelement og det var tyskerne som gjorde det." Få nordmenn så på jødene som "sine" jøder. Dette visste tyskerne. Derfor overlot tyskerne til norsk politi og lensmannsetat og norske drosjesjåfører å fange jødene. Det våget de ikke med lærerne. Det var Gestapo som arresterte dem.

Et annet eksempel på at jødiske nordmenn ikke ble betraktet som andre nordmenn er oppdraget de hvite bussene fikk om å hente nordmenn i tyske konsentrasjonsleire. De jødiske nordmennene fikk ikke bli med de hvite bussene, men ble etterlatt etter befrielen og måtte ta seg hjem til Norge på egenhånd.

Det jødiske samfunn i Norge i dag har full oppmerksomhet på dagen i dag og morgendagen. Mot alle ods og tross et lite antall jøder (700) har vi et rikt jødisk liv. Vi tilbyr tjenester fra vugge til grav. Gudstjenesten hver lørdag er full av liv med en skokk unger som føler synagogen som sitt annet hjem. Oppi et meget høyt aktivitetsnivå er vi bekymret for ny fremvekst av antisemittisme og flere av våre medlemmer føler seg utrygge. Vi bruker 10 % av budsjettet vårt årlig på sikkerhet ved våre tre bygninger; synagogen, samfunnshuset og aldersboligen.