Varm, Lunken, Kald, Hva sa Jesu om dette?

Hei

For å dra dette i en bibelsk kontekst. Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn.» (Åp 3:15-16)

Her defineres 3 typer mennesker; kalde, varme og lunkne. Hva kald og varm er sier seg nesten selv, lunken derimot er kanskje litt mer tricky å finne ut av. De fleste av oss vet om vi tror på Jesus eller ei. Det bestemmer om vi er kalde eller varme. Deretter kommer en slags ekstra utfordring. Hvis du tror du er varm, finnes det også en mulighet for at du er lunken. Videre står det: «Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting» (Åp 3:17a).

Det er meg. Det kunne jeg sagt. Akkurat dette kunne jeg sagt. Nøyaktig likt! «Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Åp 3:17b-20)

Det Jesus fortsetter med å si er disse kjente versene om å stå utenfor døren å banke. Rammen her er en som meg; som tror, men Jesus er parkert på utsiden. Dette avsnittet er til en kirke. Dette budskapet er til meg som tror og følger Jesus. Dette budskapet er til meg! Lunken er at jeg er rik, har mer enn jeg trenger og mangler ingenting. Lunken er at ting ser fint ut og er helt gjennomsnittlig. Lunken er at Jesus står utenfor døren og døren er lukket.

Sannheten om hvem jeg er setter meg totalt fri. Mange av oss tror at omvendelse er å trykke seg selv ned, men det er det motsatte fordi det setter oss fri.

Det er så alvorlig for oss dette! Vi må be Herren stille diagnosen, ikke vi selv. 
   Herren slår ikke så hardt ned på den kalde, selv om den kalde jo er i stor nød. Han er jo åndelig død! Men den kalde har den fordel, at han vet det! Han vet han er utenfor! Og der kan Herren møte ham! Altså, det er en sannhet i situasjonen! Så også med den varme - han er varm fordi han kjenner sannheten! Han lever i dette - «Meg til frelse jeg intet vet, Uten deg Guds Lam!» Han vet at han - som den fortapte og hjelpeløse synder han er - er i Kristus Jesus, sin frelser!
Du ser den ene vet at han ikke er frelst - og den andre vet at han er frelst! Begge har med sannhet å gjøre! Men hva med den lunkne? Han er verken det ene eller det andre. Han er ikke i nærheten av sannheten! Derfor må den bli ham forkynt, utenfra!

Hva består din kristendom i, min venn? Er det synderens tilflukt til det blødende Guds Lam? Eller har du passert det stadiet? Ja, har du passert det stadiet, så har du nettopp møtt dine åndsfrender ansikt til ansikt, nemlig laodikeerne. De som trodde alt var i den skjønneste orden, men i virkeligheten virret omkring i dødssøvn, fordi frelseren og livet sto på utsiden av døren! Døren deres sto ikke lenger åpen altså, for denne frelser og forsoner, dette slaktede Guds lam - Han som har kjøpt oss til Gud med sitt blod, Han hvis blod er en alltid talende forbønn for oss, innfor Guds trone. Han som ved sitt liv, sin død og sitt blod bygde oss en nådetrone i himmelen! Tenk, Han hadde ikke lenger en åpen dør hos dem!
Spørsmålet blir jo da: Har Han det hos deg? I dag? Nå? Ser du at du er slett ikke rik, men ussel og ynkelig og fattig og blind og naken? Slik at Han, Han alene er din hele rikdom! Ja, da er du i sannhet rik! Gud velsigne deg!

Men ser du deg rik, uten i Jesus alene, da er du i sannhet fattig Da kan en ikke si  Gud velsigne deg! For da har du satt deg selv helt og holdent utenfor velsignelsen!
Ordet vitner nemlig om Jesus: I deg skal alle jordens slekter velsignes I deg Dette er det som kalles Abrahams velsignelse - velsignelsen i hans ætt. Og denne ætt, vitner apostelen Paulus, er Kristus! (Gal. 3,16).
Tenk alvorlig etter  Hva har du da utenfor Jesus? Du vil kanskje si Ingenting! Å nei, du, det er ikke så. Det er dette ateister og såkalte fritenkere håper på - at det skal være nettopp ingenting. Men selv om dette er et trist endelikt - å bli til intet, slokt ut for evigheters evigheter, så fremstiller Ordet det likevel langt mer alvorlig enn dette. Den som er skilt fra Jesus, står der ikke med ingenting, men med alt det som trekker et menneske inn under Guds evige dom og evige fortapelse!
Dette var altså den situasjon denne tilsynelatende så rike menighet befant seg i - spydd ut av Herrens munn! I all sin rikdom bare eiende dette som blir oss til evig fortapelse og evig fordømmelse!
Stans for dette! Stans for det, når du ser «rike» menigheter. Disse som det synes å gå så vel for. Er det noe behov for frelseren og forsoneren der fremdeles? Sant behov.
Og, ikke minst - er dette til stede hos deg som er her nå?

Å være fattig i ånden, det er å kjenne sin egen dårskap. Det er å kjenne at en kommer til kort. Det er å vite at en ikke er noen ting og ikke kan noen ting, og alt det andre som følger med. Det er ikke noen lett stilling å være i. Det er kampfullt å være fattig i ånden. Men da står en overfor Gud som den som må få alle ting, og da er hjertet åpent for Jesus. Der kommer Jesus inn, som vi har sett. Der får Jesus gjøre sine gjerninger.
Den som er åndsfattig, derimot, han har det ikke så brysomt. Det er ikke så kampfullt. Det kan menneskelig sett kanskje føles meget behagelig. Og en har lett for å snakke om andres plikter. En har lett for å appellere til andre om hva de burde være, og kanskje også lett for å felle dommen over andre og den mangel på virksomhet som en ser hos dem.
Men det kommer bare av at en tror noe om seg selv som en ikke har rett til å tro. Der hvor Guds Ånd ikke har plass i hjertet, der ser en jo ikke seg selv. Der blir det ingen følelse av egen elendighet og hjelpeløshet. Når en ikke ser seg selv, så tror en på seg selv. Og så er en ikke avhengig av Jesus lenger.
Da er sannheten den som Jesus sier: Du er lunken.
Du er ikke verdslig. Du bekjenner deg som en kristen: Men du er det ikke! Gid du var kald eller varm, sier Jesus. Hadde du vært det ene eller det andre! Hadde du vært varm, da hadde det vært riktig med deg. Hadde du vært kald, da hadde du skjønt selv at du trengte til omvendelse.
Nå er situasjonen den: du er verken kald eller varm. Du tror om deg selv at du er rik i Gud, og så er sannheten den at du trenger omvendelse uten at du selv forstår det.
Det er åndsfattigdom.
Ut fra dette skulle det være klart at det å være fattig i ånden og det å være åndsfattig, det er to uforlikelige motsetninger. Og Gud gi at du som leser dette, og jeg som skriver dette, får lov å viere fattige i ånden og eie Jesus med all hans nåde og gave!

Spørsmålet du må stille deg om du som er tronde og har tatt i mot Jesus, er du Kald ? eller er du Varm, eller lunken ?

Dette er vikrige spørsmål, jeg tar disse spøsrmålene til meg selv, og lar Gud få ransake meg fullt og helt. Alle trenger en ransakelse. for mange kristne er kalde, mange er lunkne og noe er varme. Hvorfor er det slik.?Hva skjer med den kalde og lunkene? er det den brede veien de befinner seg på  til fortapelsen, vis man ikke vender om i fra sin lunkenhet. ?

Hvordan finne ut om man er lunken. er det nok å være frelst i navnet Jesus men alikavel vandre i kjødet, der man kan både elske verden og Gud?

Lunkenheten er det værste Jesus vil spy den lunkne ut av sin munn, Harde ord, men det står skrever slik vi skal forstå det. Å vandre i sannhet koster, det er det samme som å vandre i Jesu fotspor, Der Han har gått er så er det enno varmt etter Jesus i Hans fotspor. Det er bedre og være kald sier Jesus. Men iver etter rettferdighet og Godhet. Å vandre i Hellighet, koster mye mer enn man aner. Så jeg spør meg selv, er jeg lunken ? og det tror jeg er viktig å spørre seg ofte om. Trenger jeg en omvendelse i fra mitt kjødelige jeg, som lever mer i verden en er varm i Guds ord. Hva med deg?  Lever du som lunken Kristen. Tar du Guds ord på alvor ?  Ja alle trenger en selvransakelse av og til. La iveren aldri stoppe opp, søk alltid etter sannheten. og lev i den, Dt vil koste men en evig seier de skal få.

mvh

Rune