Kjønn og Downs

I går ble det gjennom VG kjent at det blant familier med indisk kulturbakgrunn her i Norge fødes langt færre jenter enn det som ville vært naturlig. Mye tyder på at tidlig ultralyd og selvbestemt abort er de to virkemidlene som brukes for å unngå å få jentebarn.

[ LES OGSÅ OLE PETTER ERLANDSEN: Helseministerens abortsjokk ]

Denne opplysningen har skapt berettiget forferdelse i vide kretser på grunn av det forkastelige synet på jenters verdi som ligger bak. Og det etterlyses tiltak som kan hindre at dette kan foregå. Et av tiltakene helseministeren har foreslått, er at det ikke skal bli tillatt å opplyse om kjønn ved tidlig ultralyd.

Men hvis myndighetene sier at det finnes grunner til abort som ikke er akseptable, så har man samtidig sagt noe om hva som er akseptabelt. For eksempel å velge bort barn som har Downs syndrom. Dersom man er bekymret for synet på jenters verdi, hvorfor ikke være like bekymret for synet på verdien til barn med ulike former for funksjonshemming?

Høyres Julie Brodtkorp kobler dette til debatten om tidlig ultralydundersøkelse for alle kvinner.

– Denne saken er en påminner om at vi ikke må ta lett på det etiske ved å skulle innføre en slik ordning. Denne gangen handler det om jentebarn som aborteres. Andre ganger handler det om barn med Downs syndrom. Men det er samme debatt, sier hun til VG.

Nå er ikke tidlig ultralyd forbudt i Norge. Selv om det ikke innføres som normalordning for alle som skal føde, er det altså mulig å få utført. Og om det skulle blitt forbudt i Norge, vil det være mulig å gjennomføre i utlandet. Siden det alltid vil være mulig for de med ressurser eller nok vilje til å få ultralyd innen grensen for selvbestemt abort, bør det offentlige sørge for at tilbudet er likt for alle og under betryggende offentlig kontroll, argumenteres det fra Arbeiderpartiet.

Men det er slike argumenter som gjør det umulig å sette noen etisk begrunnede grenser. Nettopp fordi det aldri er mulig å hindre de som vil å få den informasjonen de ønsker, er det nødvendig at samfunnet bidrar til å skape holdninger som ikke fører til sortering av mennesker. Det er derfor det passeres en grense når samfunnet nærmest pålegger kvinner å ta tidlig ultralyd.

De sunne reaksjonene som er kommet på sortering i forhold til kjønn, bør skape ettertanke når det gjelder hvilke former for sortering det ikke reageres på.