Verdidebatt

På Nav med balltre

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fredag 06.01.2012 ble jeg fjernet fra Nordstrand sosialsenter av to vektere.

(Les diskusjonen som følger denne artikkelen på Nye Meninger):

Lederen mente tydelig etterhvert at det ikke ville være nok med en vekter for å fjerne meg der jeg satt stille og rolig med et glass vann og håpet på at jeg ikke ville få et hjerneslag så dårlig var jeg, mens jeg ventet.

Hun trakk straks inn på bakrommet for å konferere med den første vekteren som omsider dukket opp, og etter ca. ti minutter gikk de ut av Nav-kontoret sammen.

Begge ignorerte meg fullstendig da jeg sa hallo, hva skjer nå – hvor skal dere, da de gikk forbi.

Ca. syv minutter etterpå kommer de tilbake med en vekter til!

Lederen stiller seg med et glis ved veggen litt lenger bort, og de to vaktene kommer bort til meg.

Jeg sier mens jeg sitter "Så det måtte tilkalles to vakter for å fjerne en 50- år gammel syk kvinne"?

De stirrer bare på meg en stund, og så spør den ene bryskt hva det var jeg sa.

Jeg gjentar, og de er tause.

Så spør jeg om de kan være snille å hjelpe meg opp av stolen (da jeg ikke hadde lyst til å dra denne prosessen med store vansker å komme meg opp selv på grunn av smertene foran alle sammen).

Den ene griper meg resolutt i venstre håndledd og haler meg kraftig opp etter det.

Nå er det godt at jeg ikke lider av langt fremskreden benskjørhet, ellers kunne dette ha gått riktig ille.

Men det kunne jo uansett ikke han vite, og det er skremmende at de ansetter såpass ureflektert personell.

Bakgrunn:

Søknad om nødhjelp.

Dagen før hadde jeg søkt om dette, for første gang på 20 måneder.

Jeg hadde skrevet bred begrunnelse for søknaden, forklart bakgrunn og vektlagt hvor syk jeg var, og at jeg sto fullstendig uten mat og penger.

Før jeg går, spør jeg de som står i resepsjonen om det er noe jeg behøver å levere inn i tillegg til søknaden.

De er ikke riktig sikre, og sier at de skal gå og spørre noen andre.

De kommer ut igjen etter en tid, og sier at de trenger utskrift fra konto for desember måned for å kunne behandle søknaden, og attpåtil: “Hvis du hadde hatt med den i dag, kunne vi ha begynt på den nå”!

Banken tilbyr seg neste dag å gjøre et unntakstilfelle og sende en fax til sosialen med det de har etterspurt på bakgrunn av min situasjon, noe de sier at vil gjøres umiddelbart.

Da er klokken 13:00.

Jeg minner om at dette er fredag, snart helg, og nøyaktig to timer før kontoret stenger.

Det går 35 minutter, og jeg ringer sosialen for å høre om de har mottatt faxen.

Resepsjonisten skal gå å sjekke, men kommer tilbake og påstår at de ikke har mottatt denne.

Jeg sier at det er tull, fordi jeg vet at vedkommende i banken har utført det hun har sagt hun skal gjøre – "den erfaringen har jeg IKKE med dere"!

Vedkommende sier at hun skal gå å sjekke “den andre faxen” og ringe meg tilbake.

Det går hele 30 minutter.

Samme person ringer og bekrefter “at de NÅ har fått den”…

Hun fortsetter å si med største selvfølgelighet i stemmebruken at jeg jo slett ikke har oppfylt deres krav…

Jeg spør hva i all verden hun snakker om, gjentar det jeg har fått beskjed av kontoret om å gjøre dagen før, og forklarer at dette er etterkommet.

Men nå er reglene endret.

Hun er ikke enig i det jeg sier, og pålegger meg å lese brevet jeg har fått fra dem!

“Hvilket brev”?!

Jeg blir forklart at der ble sendt ut et brev i går, hvor de etterlyser kvitteringer på hva jeg har brukt mine foregående penger til!

Javel.

Så aktørene ved sosialkontoret mener at jeg – som leverer inn en søknad om nødhjelp en torsdag ettermiddag like før de stenger kl. 15:00, skal ha mottatt brevet fra dem allerede dagen etter – fredag, lenge før stengetid, og ha tid til å agere på det som står der for å motta livsnødvendig hjelp før helgen.

Posten kommer uansett ikke her før tidligst kl. 14.00 og jeg satt heller ikke ved postkassen denne dagen og ventet på noe spesielt.

Uansett var ikke brevet der da jeg kom hjem denne ettermiddagen en gang.

Ingen mail var sendt meg, ingen telefon var tatt fra deres side tidlig denne dagen for å opplyse meg i tide om at jeg var blitt gitt utilstrekkelige opplysninger dagen før siden det hastet fordi det ble helg og jeg mest sannsynlig ikke ville rekke å motta – langt mindre bli oppmerksom på brevet med nye retningslinjer fra dem i god tid før de stengte for helgen.

Resepsjonisten sier at hun vil få en leder til å ringe meg opp.

Nå venter jeg i ytterligere 35 minutter og ingen ringer (tapen har gått hele tiden)

Da ringer jeg dit, og får snakke med leder.

Hun overhører alt jeg forklarer, og nå settes enda et kriterie:

Hun krever att jeg leverer kvittering på at jeg har betalt siste måneds husleie før hun i det hele tatt kan begynne å vurdere min søknad, men understreker sterkt at det slett ikke er sikkert at vurderingen vil gå i min favør før det!

Kvitteringen har jeg, og et lite kvarter før de stenger er jeg på vei bort med denne.

Da jeg leverer den i resepsjonen, gjør jeg de som står der oppmerksom på den utmattende herjing jeg nå har opplevd, og understreker at jeg ikke kommer til å gå fra kontoret før jeg har fått nødhjelpen innvilget.

Hvis avslag, må de bare tilkalle politiet fordi jeg blir der.

Jeg skriver også et ark til med ytterligere forklaring på situasjonen.

Lederen kommer ut i resepsjonen og sier at hun vil vurdere søknaden og “ringe meg etterpå for å fortelle hva utfallet blir”.

Jeg sier at det behøver hun ikke gjøre, fordi jeg vil sitte der helt til jeg får svaret på stedet, og gjentar hva jeg tidligere har sagt til personellet i resepsjonen.

Lederen svarer bare iskaldt at de overhodet ikke finner seg i "trusler", og at det som vil skje nå, er at deres sikkerhetspersonell vil ankomme for å få meg fjernet.

Det sier at jeg er helt greit, og setter meg ned for å vente.

Det går nesten en halv time før første vekter dukker opp, og klokken er ca. 15:30.

Lederen går og virrer litt ut og inn i resepsjonen underveis, og jeg spør på dette tidspunkt fra der jeg sitter om hun snart er ferdig og behandle søknaden.

Hun svarer uinteressert at denne får hun ikke behandlet, da hun så seg nødt til å tilkalle vaktpersonellet.

Alt er tapet, også den utilstrekkelige informasjonen jeg mottok dagen før.

Dette er den samme lederen som tidligere ga ordre til min daværende saksbehandler om at jeg måtte leve på 500 kroner i 9 dager, med alvorlig sykdomstilstand:

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

Samme leder sendte meg også store omveier til postkontoret i 2010 for å løse ut en sjekk som posten sa at ikke hadde kunne blitt hevet der siden 1999, og slang på røret til meg da jeg konfronterte henne med dette:

Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.


Hun var også med på å fatte påstanden om at de ikke hadde gjort noe galt, da sosialkontoret underslo hele 5 dagers livsopphold fra meg i 2010:

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

Jeg offentliggjør dette, fordi historiene bak de økende voldsepisodene på Nav som regel blir kringkastet fra den ene siden – Den sterkeste part.

Nå har ikke jeg vært voldelig – verken fysisk eller verbalt, men ut fra de ufattelige provokasjoner en blir møtt med som legger opp til stor frustrasjon og maktesløshet hos mange når man erfarer at en ikke vil motta hjelp på tillitvekkende forsvarlig og forstandig vis i henhold til lover, reglement og overordnede retningslinjer – og at bistand for denne utbredte vilkårlighet, dette grove misbruk av myndighet på det nærmeste er fraværende, bør det være naturlig å slutte at ulike typer voldsbruk vil kunne forekomme.

Og jeg beskrev det overnevnte ut fra egne erfaringer i et sammenlikningsprosjekt som jeg viste til på min blogg:

Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede

Innlegget ble basert på første artikkel:

Nav-ansatte må tåle å bli skjelt ut

NAV-ansatte må tåle utbrudd fra klientene. Det fremgår av en dom som nylig er avsagt i Kristiansand tingrett.

04.07.2011 – Mann stormet NAV-kontor med balltre

“Han skal ha truet en kvinnelig saksbehandler med å smadre alle NAV-ansatte dersom han ikke mottok dagpenger.

Deretter møtte ham opp hos NAV Nordstrand med et balltre."

11.04.2011 - Truet med å knuse NAV-kontor med balltre

“En mann tiltalt for å ha truet med å knuse NAV-kontoret i Halden med balltre ble frikjent i Halden tingrett.”

15.03.2009 - Bekymret for ansatte

Midtveis i oppbyggingen av Norges desidert største etat, er Nav-sjef Tor Saglie bekymret for de ansatte.

De er slitne og blir truet av sinte brukere.

Dag Jenssen, Dekan, og Marja Lundell, avdelingsdirektør i Arbeids og inkluderingsdepartementet:

“Når den kommunale sosialtjeneste og NAV stat skal arbeide side om side, er det viktig at en er klar over forskjellen på folketrygdloven og sosialtjenesteloven kap. 5 – og også klar over at sosialtjenesten alltid vil være forpliktet til å gi nødhjelp uansett årsak til hjelpebehov.”

Mail er i dag sendt Navdirektøren, Helsetilsynet og Byrådsleder.

Hele denne mailen står å lese her:

På Nav med balltre – Del 2

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt