Verdidebatt

Fildeling som religion

Mens alternative bevegelser ønsker å distansere seg fra betegnelsen religion, er det andre som kjemper for å oppnå status som religion. Fildeling er sistemann ut i rekken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mens alternative bevegelser ønsker å distansere seg fra betegnelsen religion, er det andre som kjemper for å oppnå status som religion. Fildeling er sistemann ut i rekken. Nå har de godkjent samfunnet som religion. Det høres selvsagt rart ut, og det er like rart som det høres ut. Skal vi regne med at retten baserer seg på Kopimistsamfundet religiøse selvpresentasjon, har de til grunn for sin avgjørelse lagt enten 1) en ufullstendig/sirkulær substansiell definisjon, 2) en lite avgrensende funksjonalistisk definisjon eller 3) en kombinasjon av de to foregående.

Substansielt er Kopimism (visstnok) religion fordi de holder informasjon "hellig" (og ctrl-c/ctrl-v som hellige symboler). Men hvis vi først lekte at religionsfenomenologi var in igjen, så må vel man faktisk også definere "hellig". Og da komme man vanligvis ikke unna at man enten sirkulerer rundt grøten og hevder at "det hellige" er religioners essens, eller så knytter man "det hellige" i forbindelse til noe overnaturlig. Det sistnevnte kunne Kopimistsamfundet kanskje sørget for (og jeg har et tips til hvordan de kan gjøre det i denne posten). Men selv ikke en Durkheimansk forståelse av det hellige, som noe samfunnsprodusert uten forbinselse til en guddom, vil vel hjelpe kopimistene i religionsvitenskapelig forstand slik det nå er formulert? Det hellige skal jo i Durkheims forståelse fortsatt være noe utover det dagligdagse. Eventuelt kan domstolen ha lagt en funksjonalistisk forståelse til grunn, hvor de har sett på hvilken rolle Kopimistsamfundet har for de troende; "Kopimistsamfundet formaliserar en gemenskap som idag är väl spritt i samhället" og "För detta ändamål ges gudstjänster regelbundet inom samfundets ramar, där de troende delar information med varandra och även förädlar denna information". Det er litt interessant at de skriver "gudstjenester", det burde vel heller vært "informasjonstjenester"? Å formalisere et samhold/felleskap er det mange andre fenomener som gjør, også helt klart sekulære fenomener. Men så har vel verden har vel til gode å se en ren funksjonalistisk definisjon som klarer å avgrense religion uten å peke på noe substansielt? Funksjonalistiske definisjoner bidrar i aller høyeste grad til å beskrive hva religion er, og gjerne forklarereligion, men avgrense gjør de ikke alene. Og hvis ikke retten klarer å skille mellom religion og ikke-religion, så er det vel verken vits med et eget religionsbegrep eller særordninger for religion?

Ny dimensjon til religionsdebatten i Norge

Men hvem er vel jeg som en enkel religionsviter til å uttale meg? Vårt akademiske fagfelt har jo kun sporadisk innflytelse på samfunnets religionsforståelse, og vi har selvsagt ikke samme normative påvirkningskraft som domstolene og jussen har. Utover at det å anerkjenne Kopimistsamfundet som religion virker snålt, så er det på ingen måte overraskende eller spektakulært, og det er likevel svært så interessant; både religionskritisk, samfunnskritisk og religionsvitenskapelig. For Kopimistsamfundet (Kopimism) tilfører debatten en ny dimensjon utover de religionskritiske, såkalte parodireligionene som Spaghettimonsteret og Maradona, og utover religionene som er opprettet for å få fritak fra noe - ofte militærtjeneste. For det er vel ikke noe tvil om at Kopimistsamfundet også er aktivistisk og samfunnskritisk, og at det ved å gå rettens vei for å få beskyttelse for sin virksomhet som enkelte ganger befinner seg i grenseland eller hinsides grensen for (det som foreløpig er) lovlig virksomhet. Det pirker også borti debattene om hvilket rettsvern og hvilke ekstra beskyttelse religion og religiøsitet skal ha, jf. for eksempel beskyttelsen mot krenkelse i blasfemiparagrafen, debatten om bruk av religiøse hodeplagg i politi og rettsvesen samt debatten om bæring av religiøse symboler. For hva er det ved religion og religiøsitet som gjør at det krever en ekstra vern utover for eksempel det som karakteriseres som "bare" kulturell praksis? Man ser distinksjonen mellom religion og bare kultur blant annet i debatten om omskjæring av kvinner og menn. Omskjæring av kvinner, argumenteres det, kan forbys fordi det ikke er "ordentlig" religion, men bare snakk om kultur og tradisjon. Jeg er for forbud mot omskjæring av kvinner, men ikke fordi det er snakk om "bare kultur", men fordi det er snakk om lemlestelse. For meg er det rimelig likegyldig om det kan finnes belegg for omskjæring i bibelen eller koranen, eller i den religiøse tradisjon. Og hvem, og med hvilket utganspunkt, er egentlig berettighet til å hardnakket påstå, at noe ikke er religion hvis medlemmene sier det er det? For oss religionsvitere er det selvsagt viktig at vi ikke lar forskningsobjektene definere hvordan de vil bli forstått (Ref. Bruce Lincolns Theses on Methods), men hvilke samfunnsaktør har den religiøse autoriteten som kreves for å gjøre dette? Hvis Paven sier at kondomer er fyfy, så hjelper det liksom ikke å si at det ikke står i bibelen. Så lenge lærde, prester og andre med religiøs autoritet hevder at omskjæring er en religiøs handling, så nytter det ikke at Abid Raja eller Jens Stoltenberg, eller hvem nå det er, sier det ikke er religiøst. Det mange ofte glemmer vedrørende religion, er at det ikke bare er bøkene som teller, men også tradisjon og autoritative personer. Bibel uten fortolkningsttradisjon er vel mer intetsigende enn lover uten forarbeid (eventuelt og/eller rettspraksis - her er jeg på tynn is)? Jeg forstår, som religionsviter og menneske med noe empati i behold, at religion vekker enorme følelser som det er verd å ta seg en ekstra betenkelsesrunde ovenfor. Men med forankring i hva kan vi egentlig opphøye religion til noe så spesielt at det krever ekstra vern mot krenkelse? Betyr det at vi aksepterermer aggresjon fra en kristen som er krenket, enn en Vålerengen-supporter som er krenket? Og på den andre siden; hva gjør at vi enkelt kan diskreditere kulturelle følelser knyttet til omskjæring/lemlestelse av kvinner? Religionsfrihet skal man selvsagt ha, men skal religionsfriheten stå over loven? Hvor går grensen?

Religionsbegrepet i norsk rett

Spørsmålet om Kopimistsamfundet er en religion er altså interessant av andre årsaker. Og alle andre som syns det bør sporenstreks lese min tidligere masterkollega og nåværende stipendiat ved Det teologiske fakultet på UiO, Helge Årsheims, fabelaktige masteroppgave fra 2007 kalt: "… når de religiøse aspektene synes å være dominerende" En systemteoretisk analyse av religionsbegreper i norsk rett". Jeg poster abstract som en teaser her:

Hensikten med denne oppgaven er å gjøre rede for hvordan religionsbegrepet benyttes i lovgivning og rettspraksis i det norske rettssystemet. Redegjørelsen tar sikte på å belyse en rekke ulike dimensjoner ved hvordan religionsbegrepet har vært anvendt. For det første: Er det noen sammenheng mellom hvordan religion og religiøsitet gjør seg gjeldende på tvers av ulike rettsområder, eller eksisterer begrepsbruken isolert fra hverandre? For det andre: Har statskirkeordningen noen innvirkning på religionsbegrepet i norsk rett? For det tredje: Er det mulig å spore endringer over tid i hva som menes med ”religion”, i de tilfeller der det eksisterer en lang og etablert praksis med utgangspunkt i samme bestemmelse? For det fjerde: Har problematiseringen av religionsbegrepet i religionsvitenskapen noe å bidra med i forhold til et rettslig religionsbegrep?

Det juridiske oppi denne saken har jeg ikke kompetanse til å uttale meg om, men angående punkt fire, så kunne vi jo absolutt bidratt - med massiv uenighet! Dessuten så kunne vi jo bidratt til rådgivning til personer og organisasjoner som ønsker å lage religion. Det vil si, vinne frem i rette med sitt ønske. For Kopimistsamfundets del kunne de jo jobbet med deres hellighetskonsept. Jeg har følgende forslag:

Kanskje det hadde vært tilstrekkelig at de påstod at Internett var den egentlige Intelligente Designeren reinkarnert? Hele verdens skaper og beveger har gjenoppstått som internett, og skal frelse verden gjennom fildeling. Da har du en en virkelig solid kandidat for en religion. Hvis de i tillegg hadde beveget seg inn på de udødelige marker, ved å postulerer udødelighet for sine tilhengere, da er det en religion i mine øyne. Kan man for eksempel si at det er det virtuelle livet som er selve livet, mens livet som materie er en uønsket tilstand man skal søke å bli befridd fra? Og at man ved hjelp av fildeling må spre seg og sine referanser i størst mulig grad ut i det virtuelle spindelvevet. Hvor man vil bli ivaretatt fra evighet til evighet, amen. Først da kan man oppnå en opplevelse av kontiuerlig flyt, go with the flow, mens alle ens skavanker knyttet til kroppen opphører: grådighet, hat, arroganse og misunnelse slipper taket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt