Forsvarer Israels rett til å leve?

Jeg føler meg trygg på at generalsekretær Atle Sommerfeldt personlig mener det vel når han vil forsvare Israels rett til å leve, men er det bare til å leve Israel skal ha rett? Har ikke Israel alle de samme rettighetene som Norge og andre stater, for eksempel retten til å leve i fred innenfor sikre og anerkjente grenser, og retten til å forsvare seg mot angrep og terror?

Sommerfeldt avslører sin kunnskapsløshet når han skriver: «Vårt arbeid skjer innenfor rammen av internasjonal humanitær rett, og vi støtter oss på FN-resolusjonene som opprettet staten Israel. Derfor forsvarer vi staten Israels rett til sikkerhet og anerkjennelse. FN-resolusjoner stadfester også opprettelse av en palestinsk stat og flyktningenes rettigheter».

Det han her skriver virker både forvirret og meningsløst. Han kjenner ikke til hva som er rettskraften i FNs ulike typer av resolusjoner. Det er i beste fall bare Sikkerhetsrådets resolusjoner som kan gjøres til bindende internasjonal rett, og heller ikke det skjer automatisk.

Andre resolusjoner, for eksempel de som fattes i Hovedforsamlingen og dens underorganer, er politiske anbefalinger. De kan ha et potensiale til å påvirke verdensopinionen og våre politiske og åndelige ledere, men de er strengt tatt ikke annet enn meningsytringer fra et tilfeldig flertall, og den arabiske verden har lenge hatt lett spill med å samle flertall for de underligste krav og angrep på Israel. Det forundrer meg at Sommerfeldt ikke synes å være klar over det.

Intet annet land i verden har fått så mange avskyresolusjoner i FN som Israel. Den statistikken kunne tyde på at Israel er det eneste land i verden som skaper interne og internasjonale problemer. Disse politiske utspillene mot Israel har ingen rettskraft, bare kraft til å skape fordommer mot Israel som verstingen i FN-familien, fortrinnsvis blant mennesker som ikke har eller ikke vil ha kunnskap om realitetene. Kirkens Nødhjelp har dessverre hjulpet til i den prosessen. Flyktningenes rett til retur og fordømmelse av sikkerhetsmuren er tilbakevendende temaer som KN spiller på. Til slutt blir de mange gjentakelsene av løgnen trodd og oppfattet som sannhet, også av kristne. Vi har i tillegg sett utspill fra KN som påklager Israels rett til informasjon om hvilke utenlandske myndigheter som finansierer israelske organisasjoner, som med sin virksomhet undergraver Israels legitimitet. Hvilken agenda kan KN ha?

Sommerfeldts omtale av "FN-resolusjonene som opprettet staten Israel," og som «stadfester opprettelse av en palestinsk stat» er et produkt av hans egen fantasi, for det finnes ingen slike resolusjoner. Et forsvar for Israels rett til å leve på det grunnlaget er i beste fall verdiløst. FN-pakten gir organisasjonen ingen myndighet til å «opprette» eller «stadfeste opprettelse» av stater. Når Sommerfeldt fremmer slike forestillinger, villeder han sine lesere.

Det er bare det jødiske folk som innenfor gjeldende folkerett uttrykkelig har blitt lovet et hjemland på Palestina-mandatets område, definert av Folkeforbundet (1922), en rett som ble bekreftet i FN-pakten i 1945. FNs Sikkerhetsråds resolusjoner 242 og 338 fra henholdsvis 1967 og1973 gir Israel ytterligere legitimitet for kravet om fred og sikre grenser, og de sier ikke et ord om "ulovlig okkupasjon», eller plan om opprettelse av en palestinsk stat.

I verdens øyne har desinformasjon likevel gjort Israel til den største hindring for fred og forsoning. Kirkens Nødhjelp har bidratt i den prosessen. Sommerfeldt toer sine hender i avslutningen på svaret til meg: Kirkens Nødhjelps forankring og mandat siden 1950 viser et plettfritt rulleblad, hevder han, men for insidere i det israelske miljøet vitner KNs samarbeidspartnerne, som f.eks. Rabbis for Human Rights, (a radical non-zionist, anti-zionist leftist organisation) om en betydelig politisk slagside, som ikke lar seg forklare bare med utbredt kunnskapsmangel eller idealisme. Hvorfor ikke forsøke samarbeid med statlige organer som representerer den politiske høyreside i Israel og ikke deltar i Nahba-feiringen hver 14. mai?

Det er en tragedie at Statskirkens ledelse, kanskje uten egentlig å ville det, kommer i skade for å undergrave Israels legitimitet, sikkerhet og fred som følge av slik inkompetanse som Sommerfeldt avslører. Det er også en tragedie at KN som er i gang med så mange gode prosjekter rundt omkring i verden, som hadde trengt alles helhjertede økonomiske støtte, ved å innta en så negativ holdning til Midtøstens eneste demokrati, Israel, legger en demper på givertjenesten hos mange kristne. De vil inntil videre, slik som Arendal Frikirke har bestemt, kanalisere hjelpen gjennom andre organisasjoner som ikke legger politiske føringer for sin diakonale virksomhet.