David Hansen

salgsleder offentlig sektor, Microsoft Norge
12

Menneskesyn i politikken

2011 var et år med sterke inntrykk. I dette foredraget snakker jeg om betydningen av menneskesyn i politikken og utviklingen av ideologien kristendemokrati.

Publisert: 5. jan 2012

Betydningen av menneskesyn, verdier og ideer i politikken har opptatt meg siden tenårene og tida i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU). I 2012 må jeg "gå av for alderen" som medlem av ungdomspartiet. Sånn er det. Det å være ungdom er et forbigående fenomen (heldigvis). Slik er det imidlertid ikke med det å være kristendemokrat, og derfor heller ikke det å være "KrFUer" i tanke og sinn.

Utviklingen av kristendemokratiet er et tema jeg har fått arbeide mye med siden jeg ble med i KrFU i 1993. Gjennom fjoråret fikk jeg gleden av å  få ferdigstille en essaysamling om kristendemokrati sammen med professor i statsvitenskap, Janne H. Matlary og førsteamanuensis i sosiologi, Pål Veiden. Boken Tre essays om kristendemokrati, fra tankesmien Civita, er omtalt på Verdidebatt tidligere. Tekstene kan fritt lastes ned herfra.

Mye av materialet fra boken er med i foredraget som jeg ble invitert til å holde ved danske Cura sitt sommermøte om personalisme den 13. august 2011. - Lite visste arrangørene og jeg om at temaet skulle få en så grufull aktualitet, med 22. juli som bakteppe.  

Det ble dessverre filmet mot lyset under møtet i København. Her er det derfor mer å høre enn å se... Dette til tross. Kanskje har flere utbytte av foredraget. I så fall, værsågod!

 

I etterkant av selve foredraget ble det også åpnet for spørsmål og diskusjon (Q&A). Jeg skal få redigert også denne delen, slik at den blir mer tilgjengelig. Det tar bare så innari lang tid å få redigert skikkelig. I mellomtiden er det interessant å se om det også kan bli en spennende samtale av foredraget her på Verdidebatt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

Menneskesyn i politikken: Debatten etter foredraget

Publisert over 7 år siden

Det har gått fryktelig lang tid, men nå har jeg også fått lagt ut runden med spørsmål og svar (Q&A) etter mitt innledende foredrag om betydningen av det kristne menneskesyn i politikken. Det hele ble gjennomført under den danske kristendemokratiske organisasjonen Cura sitt sommermøte, i august 2011. Tema for sommermøtet var personalisme, en filosofisk tankeretning som særlig legger vekt på betydningen av det enkelte menneskes frihet og ansvar, samt tilhørighet til naturlige og frie fellesskap. Selv har jeg tidligere omtalt dette som en relasjonell individualisme i bl.a. boken Tre essays om kristendemokrati, s. 68 (Civita 2011).

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Ett kort spørsmål som kanskje noen kan svare på. Jeg måtte slå opp på hva personalisme stod for, og finner mange tanker der jeg er helt enig med. Det livet handler om er hvordan vi forholder oss til andre, og at det handler om relasjoner. Dialog. En retning som hadde mye til felles med eksistensialismen.

Viktige premissleverandører var katolisismen, og av de få Norske som har skrevet innen denne sjangeren er Nina Monsen.

Katolisismen og Monsen forbinder jeg med absolutte regler. Regler som lukker for dialog, regler som starter med ett svar. Der dialogen dør.

Hva er det jeg ikke får med meg?

Kommentar #3

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Katolisismen og Monsen forbinder jeg med absolutte regler. Regler som lukker for dialog, regler som starter med ett svar. Der dialogen dør.

Hei Morten, takk for at du viser interesse for personalisme!

Jeg gjorde lenkingen til den norske Wikipediaomtalen av personalisme. Så da at den ville kunne gi et skjevt inntrykk. Langt mer utfyllende informasjon kan du finne gjennom denne danske siden om personalisme, etablert av nettopp Cura som jeg holdt foredrag for. Derfra finnes også en lenke til Standford Encyclopedia of Philosophy sine temasider om personalisme

Til det sitatet jeg har valgt å trekke ut av din respons vil jeg si at katolikker og Monsen får svare for seg. Jeg er imidlertid ikke enig i at katolisismen i sin relasjon til samfunnet og politikk lukker for dialog. Snarere har man gjennom politisk katolisisme sett at det legges betydelig vekt på å utvikle et rasjonelt språk om etiske spørsmål, slik at man skal kunne ta del i en åpen og rasjonell (en dannet) samtale. Dette gjør man dels fordi det er nødvendig i møte med samtalepartnere som ikke regner seg som katolikker, dels fordi det i seg selv er et uttrykk for hva katolisismen teologisk tenker om politikk. Det er nettopp derfor man er så opptatt av å utvikle et eget språk og en egen forståelse for hva det vil si å drive legitim styring av fellesskapet i staten og på tvers av stater. Dette fikk igjen tjene som et (av flere) viktige utgangspunkt for dannelsen av den politiske idéretningen kristendemokrati.

Les gjerne Janne Haaland Matlary sitt essay i boken Tre essays om kristendemokrati, for mer om dette. Denne lille boken kan lastes ned gratis fra nett (følg min lenke). Leser du også mitt essay i samme bok, ser du at jeg skriver om hvordan det blant de tidlige kristendemokrater fantes to skoleretninger: En utpreget interessestyrt tilnærming og en mer verdiorientert tilnærming. Vi ser den både blant katolikker og ulike protestantiske kulturer. Forskjellen var at den verdiorienterte tilnærmingen blant mange politisk engasjerte katolikker fikk bli langt mer formende på det som man i dag kaller kristendemokrati, i betydningen som en ideologi - ikke bare en tilfeldig sammenstilling av ordene kristen+demokratisk. Det er herfra man finner "folkepartitanken", og  ideen om å utgjøre et "tredje alternativ" eller "sentrum". Dette er altså noe ganske annet enn det taktikeriet som (i stor grad) preger dagens norske forståelse av begrepet sentrum.

Det er verdt å merke seg at nettopp tanken om å etablere bredt appellerende folkepartier, som skulle fenge på tvers av klassetilhørighet og andre skillelinjer (så som nasjonalitet), kom til fordi man bygget på den katolskutviklede læren den åpne og inkluderende politiske dialogen. Dermed var inspirasjonen mer den katolske tilnærmingen enn den helt innesluttede tanken blant mange protestanter om å kreve bekjennelsesplikt (i Norge) eller ved å gjøre partidannelsen konfesjonell - altså låst til en bestemt variant av kristen tro og kulturretning (som i Belgia og Nederland). I de sistnevnte eksemplene endte man fort opp med å gjøre partidannelsene til instrumenter i en kamp for å beskytte egeninteresser, akkurat slik man så at kommunister og sosialister gjorde det - for den saks skyld også mange som primært søkte å representere jord- og kapitaleiere, embetsmannsstaten osv på den andre siden av det etterhvert så tradisjonelle partipolitiske landskapet.

Man blir ikke noe reelt tredje alternativ bare fordi det man skal representere er (f. eks. evangelisk lutherske) særinteresser og ellers spiller rollen som "potet" i det politiske landskapet. En reell tredje vei handler blant annet om menneskesyn, og det er her personalisme som filosofi kommer inn.

Det jeg nå skriver betyr selvsagt ikke at man ikke kan finne aldeles fanatiske forestillinger om politikk og politiske spørsmål blant mange katolikker, akkurat som det gjør det blant andre varianter av kristne og blant andre troende, ja, vi kjenner det vel også blant ikke-troende. Men vi blir ikke bedre på dialog av at vi forsøker å fremmedgjøre alle katolikker fra den politiske samtalen.

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Takk for svar Hansen, interessante tanker og jeg skal bruke litt tid på å lese mer fra dine linker. Jeg ser at jeg i utgangspunktet faller utenfor personalismen siden jeg ikke tror at det er noe slikt som en metafysisk ånd, men det er likevel en del spennende perspektiver som er verdt å ta med seg.

Kommentar #5

David Hansen

12 innlegg  20 kommentarer

Hører gjerne fra deg

Publisert over 7 år siden

Fint, jeg hører gjerne fra deg når du har fått lest. Det kan kanskje tjene til inspirasjon at en av dem som var aktiv i arbeidet med skrivingen av menneskerettighetserklæringen (1948), Jacques Maritain, var sterkt preget av personalistisk tenkning. Det et for øvrig ikke noen forutsetning at man er troende for å tenke personalistisk. Fint er det likevel at det heller ikke er noen motsetning den andre veien.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
16 dager siden / 1382 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1339 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 842 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
18 dager siden / 832 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
24 dager siden / 697 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere