Atle Sommerfeldt

29

Vi forsvarer Israels rett til å leve

Kirkens Nødhjelp forsvarer staten Israels legitimitet og rett til sikkerhet og anerkjennelse. Vårt oppdrag er diakonalt.

Publisert: 5. jan 2012

Roald Øye har 4.1 et innlegg i Vårt Land og på verdidebatt.no om det kristne lederskapet holdning til Israel. Han hevder at kirkens lederskap i Norge siden 1970 har sviktet Israel.

LES OGSÅ TROND PEDERSEN: Ledsagere og demonisering av Israel

Kirkens Nødhjelp har ikke mandat til å ta stilling til Øyes teologiske synspunkter. Vårt oppdrag i Det okkuperte palestinske området og Israel begrenses til et felleskirkelig diakonalt oppdrag. Kirkene og de kirkelige organisasjonenes humanitære og sosiale arbeid er derfor vårt primære fokus.

Vårt arbeid skjer innenfor rammen av internasjonal humanitær rett, og vi støtter oss på FN-resolusjonene som opprettet staten Israel. Derfor forsvarer vi staten Israels legitimitet og rett til sikkerhet og anerkjennelse. FN resolusjoner stadfester også opprettelse av en palestinsk stat og flyktningenes rettigheter. Kirkene har spilt og spiller en viktig rolle i utviklingen av den palestinske nasjonen. Det er derfor sentralt for oss å støtte dem i deres arbeid og bidrag til en rettferdig fred gjennom forhandlinger. Vi har betydelig erfaring og kompetanse i freds og forsoningsarbeid og har derfor dette som et element i vår strategi også i dette konfliktområdet.

Kirkens Nødhjelps forankring og mandat har gjort at vi siden 1950 tallet har arbeidet med palestinske flyktninger og deres humanitære behov. Sykehus, klinikker og skoler som de palestinske kirkene driver både på Vestbredden og i Gaza, er en stor del av arbeidet vårt i dag. Vi har de senere årene økt vårt samarbeid med Israelske organisasjoner og prioriterer at disse kommer til orde også i norsk offentlighet. En av våre partnere er Rabbis for Human Right som er en israelsk organisasjon. En annen partner er modige israelske kvinner som arbeider for likestilling i både religiøse og sekulære miljø blant kristne, muslimer og jøder.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.

FN resolusjoner stadfester også opprettelse av en palestinsk stat og flyktningenes rettigheter.

Anser Kirkens Nødhjelp at dette inkluderer en rett for de palestinske flyktningene og deres etterkommere (over 4 millioner mennesker) å vende tilbake til Israel?

Kommentar #2

Conrad Myrland

54 innlegg  141 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Godt spørsmål Israel. Kirkens Nødhjelp støtter ivrig opp om palestinernes såkalte "rett til å vende tilbake".

Kommentar #3

Conrad Myrland

54 innlegg  141 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Også de "modige israelske kvinnene" som Kirkens Nødhjelp støtter, tilhører de ytterst marginale grupper av israelsk befolkning som støtter "rett til å vende tilbake".

Se mer her: http://www.batshalom.org/jlink_principles.php 

Kommentar #4

Kjell Ove Kleivenes

37 innlegg  124 kommentarer

KN og Israel

Publisert nesten 8 år siden

Sommerfeldt skriver: "Vårt oppdrag i Det okkuperte palestinske området og Israel begrenses til et felleskirkelig diakonalt oppdrag".

Hva gjør KN i Israel? Der er det et desperat behov for beskyttelse mot raketter fra Gaza. I 2011 kom det to om dagen. Siden starten på den andre intifadaen er bort i mot 1000 israelere drept av terror. Det har ikke noe med "Israels rett til å leve"? Det er kanskje etter KNs opfatning ingen nødsituasjon, det er ikke mer enn israelerne må tåle? Andre norske organisasjoner ser heldigvis nøden. Har KN i det minste gitt en støtterklæring til befolkningen som lider? Når KN engasjerer seg i israelernes mulighet for å overleve terrorangrep, vil jeg tro på Sommerfeldts forsikring og igjen gi mine bidrag.

KNs oppdrag er diakonalt, men å belære Israel om internasjonal rett faller visst ikke utenom. Har KN forsøkt å se situasjonen fra Israels ståsted?  Neglisjering av Israels oppfatning er en delegitimisering iflg. midtøstenutsending Tony Blair, og det kan ikke kalles et forsvar for Israels rett til å leve.

Kommentar #5

Roald Øye

287 innlegg  2311 kommentarer

Vi forsvarer Israels rett til å leve

Publisert nesten 8 år siden

 

Har Israel bare rett til å leve?

Kirkens Nødhjelp (KN), representert ved Atle Sommerfeldt, (AS) er raus i sitt svar til meg (VL 5.1) om organisasjonens holdning til Israel. Han forsvarer i prinsippet landets rett til å leve. KN har ellers ingen politisk agenda i konflikten, skriver han. Oppdraget er utelukkende diakonalt. Jeg syns ikke rullebladet i de senere år tyder på det.

Er det bare rett til å leve Israel har krav på ? Lista bør legges høyere. Denne staten har de samme rettighetene som Norge og andre land, f. eks. retten til å leve i fred innenfor sikre og anerkjente grenser, og retten til å forsvare seg mot angrep og terror?

Flere forhold vitner om på hvilken side KN aktivt engasjerer seg. KN bedyrer likevel at de bare har et diagonalt oppdrag. Organisasjonens forståelse av «ulovlig okkupasjon» og folkeretten vitner om det motsatte.

FNs resolusjoner sier ikke noe om "ulovlig okkupasjon" eller forslag om opprettelse av en palestinsk stat, som har vært temaer i KNs politiske utspill. For de som kjenner det israelske samfunn, vitner KNs samarbeidspartnere, f.eks. Rabbis for Human Right, en anti-sionistisk organisasjon, om en politisk agenda i KNs engasjement. Samarbeid med statlige organer og organisasjoner som representerer den politiske høyresiden i Israel hører vi lite eller intet om. Hjelpearbeid blant terrorofrene i Sderot er ikke blant KNs prosjekter i Det hellige land. Det er derimot Gaza som ligger like i nærheten. Her mottar myndighetene (Hamas) store pengebeløp fra Norge og får dessuten hjelp via KNs prosjekter. Det er isolert sett bra, men viser hvor KNs engasjement og hjerte ligger.



Kommentar #6

Roald Øye

287 innlegg  2311 kommentarer

Vi forsvarer Israels rett tilå leve

Publisert nesten 8 år siden

Atle Sommerfeldts omtale av FN-resolusjonene og om staters og flyktningers rett, er et produkt av hans egen fantasi, for det finnes ikke slike resolusjoner. FN-pakten gir organisasjonen ingen myndighet til å opprette eller stadfeste opprettelse av stater. Dette vitner om manglende kunnskap om hvilken rettskraft FNs ulike resolusjoner har. Det er i beste fall bare Sikkerhetsrådets resolusjoner som kan gjøres til bindende internasjonal rett, og heller ikke det skjer automatisk. Med sine forestillinger villeder AS leserne.

Andre resolusjoner, f.eks. de som fattes i Hovedforsamlingen og i FNs underorganer, er bare anbefalinger. De har et potensiale til å påvirke verdensopinionen  og svake sekulære og åndelige ledere, men de er strengt tatt ikke annet enn meningsytringer fra et tilfeldig flertall, og den arabiske verden har lenge hatt et lett spill med å samle flertall forde de underligste angrep på Israel. Det forundrer meg at AS ikke synes å være klar over det.

Det er patetisk å høre AS omtale FN-resolusjonene. Intet annet land i verden har fått så mange avskyresolusjoner mot seg som Israel. Men disse utspillene har ingen rettskraft. Blant mennesker som ikke har eller ikke vil ha kunnskapp om realitetene, har de riktignok kraft til å skape fordommer mot Israel, som er utropt til verstingen i FN. Kirkens Nødhjelp har dessverre bidratt i den prosessen. Flyktningenes rett til tilbakevending  og fordømmelse av sikkerhetsmuren er tilbakevendende temaer som KN ofte tar opp, godt hjulpet av israelske venstrefolk og palestinske aktivister.Til slutt blir de mange gjentakelsene av løgnen trodd og oppfattet som virkelighet, som også enkelte kristne tror på, i hvert fall noen av lederne.

Hva med påstanden om KNs ensidige diakonale oppdrag? KN har bidratt med desinformasjon om Israels som den største hindring for fred og forsoning, selv om formannen  peker på at organisasjonen med sin forankring  og mandat siden 1950 har et plettfritt rulleblad.

For de som kjenner det israelske samfunn, vitner KNs samarbeidspartner, Rabbis for Human Right,  den antisionistiske venstre- organisasjonen og prosjekter i Det hellige land om en politisk slagside, som ikke bare lar seg forklare av kunnskapsmangel eller idealisme. Den politiske agendaen observeres kanskje  bedre av utenforstående enn av ledserskapet, ser det ut til.  KN har så mange flotte prosjekter gående rundt i verden, men svikter kardinalt i  sitt oppdrag overfor det jødiske folk.  Men slik har kristenheten behandlet dette folket i  snart 2000 år. Intet nytt under solen.

Kommentar #7

Roald Øye

287 innlegg  2311 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Cand. polit. Per Antonsens innlegg i «Ordet og Israel» for en tid tilbake er en treffende kommentar til biskop Atle Sommerfeldts og andre kirkelederes manglende innsikt i statsrettslige forhold. Med forfatterens tillatelse har jeg fått lov å presentere den her på verdidebatt. RØ

Historisk revisjonisme som våpen mot Israel

Verdenskirkerådets generalsekretær, Olav Fykse Tveit, ble i september i fjor intervjuet i avisen DagenMagazinet. Der ga han blant annet uttrykk for at Jerusalem bør bli palestinsk hovedstad, og sa: «Det samme mener mange jeg møter i Jerusalem som vurderer en framtidig fredsløsning, også jøder. Derfor kan ikke Israel ensidig erklære hele byen for deres hovedstad, inkludert okkupert område.»

Hovedsteder trenger ingen internasjonal anerkjennelse

Generalsekretær Olav Fykse Tveit presiserer at «Israel kan legge sine statlige institusjoner hvor de vil for meg, men de har tatt store deler av Jerusalem fra palestinerne, og ingen andre land har heller anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad.» Han vet ikke at hovedsteder ikke trenger internasjonal anerkjennelse. Plasseringen av ambassader i Tel Aviv skriver seg fra forholdene etter krigen i 1948-49. Jerusalem ble Israels hovedstad først i 1950. I dag er imidlertid denne plasseringen mest å oppfatte som en politisk demonstrasjon, som fordi den utelukkende er rettet mot den jødiske staten, også har fått et diskriminerende og derfor antisemittisk anstrøk.

Absurd

Mange vil oppfatte det som absurd å hevde at Klagemuren og det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem ikke kan være en del av jødenes hovedstad fordi jødene har tatt disse stedene fra palestinerne, slik generalsekretæren siteres av DagenMagazinet. Folk vil helst tro at man snakker forbi og misforstår hverandre. Men generalsekretæren fastholder sin oppfatning når han blir bedt om en forklaring: «Når en del israelske politikere krever at hele Jerusalem skal være en udelt hovedstad for Israel alene, krever de at noe som ikke rettmessig tilhører Israel, skal være en del av hovedstaden deres», hevder han i et innlegg i avisen Hallingdølen tidligere i år.

Ikke misforståelser

Det er altså ikke snakk om misforståelser. Kirkenes verdensråd, med klar støtte fra Den norske kirke representert ved Mellomkirkelig råd, har faktisk sluttet seg til en versjon av historien som forteller at den jødiske staten Israel er en rasistisk apartheidstat som vestmaktene har plassert på okkupert palestinsk land. Det hører med til dette falske bildet at man hevder at Israel ble opprettet av FN.

«Kairos Palestina»

Bakgrunnen for disse groteske oppfatningene finnes i et dokument som kalles «Kairos Palestina: Et sannhetens øyeblikk.» Det ble utgitt av palestinske kirkeledere og fikk i desember 2009 tilslutning fra Kirkenes verdensråd der Den norske kirke er representert. Dokumentet gir et svært negativt bilde av og inspirerer til generell motstand mot Israel. Det hevder at kristnes tro krever at de tar de «undertryktes», det vil si palestinernes side. Det taler om den israelske «okkupasjonens» ondskap, men tier om enhver ondskap utført av palestinere.

Historieforfalskning

Dokumentet fremstiller den jødiske tilknytning til Israel som resultat av Holocaust og overser en 3000-årig jødisk hjemstavn i landet. «Vårt nærvær i dette landet som kristne og muslimske palestinere, er ikke tilfeldig, men ganske dypt rotfestet i dette landets historie og geografi», hevdes det. «Vesten søkte å gjøre godt igjen det jødene hadde lidd i de europeiske landene, men de ga dem vederlag for vår regning og i vårt land. De søkte å rette opp en urettferdighet og resultatet ble en ny urettferdighet», heter det. Israels lokalisering er altså problemet og forklaringen er den samme som vi har hørt fra Irans president som vil ha Israel slettet fra kartet. Men det mest spesielle er at disse palestinske kirkelederne forklarer at det ikke bør være en jødisk stat fordi enhver religiøs stat er iboende rasistisk. Den internasjonale anerkjennelsen av det jødiske folks rett til bosetting i hele landet mellom Jordan-elven og Middelhavet nevnes ikke.

Redigert norsk versjon

Den norske utgaven av dokumentet, utgitt av Mellomkirkelig råd, har noen avslørende detaljer man skal merke seg. Hatefulle utfall mot Israel som står i originalteksten er redigert bort, f.eks. påstanden om at «det palestinske folk har stått overfor undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og klar apartheid i mer enn seks tiår. Lidelsen fortsetter mens det internasjonale samfunn ser på okkupasjonsstaten Israel i stillhet.» Denne påstanden alene er nok til å slå fast at den palestinske motstanden som Kirken støtter, retter seg mot Israels eksistens. Det er et stort tankekors for mange at Kirken inviterer til å delta i markering av kirkeuker for solidaritet og aksjoner for rettferdig fred i Palestina og Israel samtidig som man formidler materiale som bidrar til å undergrave den jødiske statens legitimitet.

Kirkens politiske kompetanse

Statskirken sier ennå ikke rett ut det samme som disse palestinerne: at Israels opprettelse og eksistens i mer enn seks tiår er en synd mot Gud og menneskeheten. Den politisk inspirerte og revisjonistiske gjendiktningen av Jerusalems, jødenes og Israels historie som vi stadig klarere hører fra Kirkens representanter og organisasjoner, er imidlertid ikke mindre talende enn den norske utgivelsen og omdiktingen av Kairos-dokumentet. Man kan hevde at Kirken i hovedsak er bemannet med velmenende teologer som ikke uten videre kan tillegges vide faglige kvalifikasjoner innen folkerett, statsvitenskap og politisk historie. Likevel kan man ikke overse at Kirkens organer, muligens uten helt å forstå innebyrden, har valgt å ta politisk standpunkt i en internasjonal konflikt som i sin ytterste konsekvens kan reise en trussel om et nytt og endelig Holocaust. Denne problemstillingen bør Kirkens ledelse ikke ta lett på.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere