Redaktør kultur og idé Alf Kjetil Walgermo

Psykisk kan du vera sjøl

Depresjonen og melankolien brer om seg i teateret, filmen, litteraturen og musikken. Subjektet er for alvor attende i kulturen.

Publisert: 4. jan 2012 / 1930 visninger.

At kunstnarar arbeider med psyken i kunsten, er ikkje noko nytt. Grensa mellom gal og genial har lenge vore flytande, melankoli eit uttrykk for det sanne kunstnarsinn. I Edvard Munchs heimland, for mange utlendingar uløyseleg knytt til måleriet Skrik, har både kunstnarar, musikarar og forfattarar aust av det mørke tjernet i seg sjølv. Likevel kan ein seie at depresjonen dei siste par åra har fått ein endå større plass i kulturen. Fleire av dei største suksessane i ulike kunstfelt, både kvalitativt og publikumsmessig, har tematisert psykiske vanskar og melankoli.

Rett før jul var eg på den siste førestellinga av Next to normal på Det Norske Teatret. Musikalen, med Heidi Gjermundsen Broch i hovudrolla som den bipolare Diana, fekk mange oppsetningar etter den norske premieren hausten 2010. Dette var altså noko såpass uvanleg som ein musikal om psykisk sjukdom, og folk elska det. «Unormalt knallbra musikal,» skreiv VGs meldar etter premieren. «Helt unormalt fabelaktig,» meinte Aftenposten.

Hjå Diana har sorga over ein avdød son fått ta overhand. Han døydde for over femten år sidan, men framleis sit Diana oppe om nettene og ventar på at han skal komme heim. Fortvilinga over eit så stort tap er forståeleg nok. I Dianas tilfelle har det likevel tippa over i psykisk ustabilitet, bipolar liding, som går ut over resten av familien hennar: mannen og dottera på seksten.

Problemfylt sjeleliv. Også på det kvite lerretet har det vore fleire innslag av det problemfylte sjeleliv i det siste. Her vil eg raskt gå forbi David Cronenbergs film om psykiaterane Jung og Freud, A Dangerous Method, ettersom denne dessverre var altfor overflatisk til å bore i noka sjel som helst. Då er det trass alt større trøkk i Lars von Triers Melancholia, som hadde premiere på Cannes-festivalen i fjor. Når von Trier skal gje uttrykk for depresjon, lét han like godt jordkloden knusast og verda gå under. Det verkar relevant kjenslemessig, sjølv om eg ikkje synest at filmen var like god som andre av den danske meisterregissøren.

Den store filmen av i fjor, Terrence Malicks The Tree of Life, inneheldt også mykje psykologi. Teikninga av farsportrett og gudsportrett var høgst interessant i så måte.

Psykisk inntog. Fjernsynet har vore endå tydelegare interessert i det terapeutiske dei siste åra. Vi hugsar The Sopranos, der mafiabossen Tony Soprano gjekk regelmessig til sin kvinnelege psykolog. I serien In Treatment følgjer vi ein psykolog og pasientane hans frå veke til veke. Episodane er korte, men relativt tettpakka av menneskelege utfordringar. Som livet her på jorda, kunne ein kanskje seie.

Innan litteraturen finst endå fleire ferske døme på det psykiske inntoget i kulturen. Karl Ove Knausgård har allereie fått solid spalteplass, men kva anna enn psykisk sjukdom – konas sjukdom, til overmål – er det som dominerer avslutninga av Min kamp-prosjektet?

Beate Grimsrud var nominert til Nordisk råds litteraturpris for den sterke romanen En dåre fri, der ho skriv med perspektivet til ei kvinne med spalta personlegdom. Også Lars Amund Vaage skildra psykisk sjukdom innanfrå med sin førre roman, Skuggen og dronninga.

Danske nevrosar. Tendensen gjer seg gjeldande også i Danmark, ikkje berre hjå Lars von Trier. Der snakka dei før nyttårsfeiringa om eit «kulturår i depresjonens teikn». Ikkje minst var dei tre store dramasatsingane på fjernsynskanalen DR – Lykke, Borgen og Broen – prega av psykisk sjukdom som ein sentral del av plottet. Den danske sosiologen Henrik Dahl meiner at det psykologiske er uttrykk for ein ny måte å tenke kultur på. Ikkje minst er subjektet for alvor attende i kulturen.

– Tendensen har tidlegare vore å oppløyse subjektet og la strukturar og mekanismar handle. Men her ser vi konkrete subjekt som handlar i situasjonane, kommenterer Dahl i avisa Information.

Artisten Medina, som i dag er Danmarks største popikon, har også fått merksemd for å synge om nevrosar, tristesse og galskap. I Noreg har vi Stein Torleif Bjella, som med albuma Heidersmenn og Vonde visu har spreidd melankoli, rett nok ofte munter melankoli, til alt folket.

For sjølv i skuggen kan ein finne ting å gle seg over, endåtil flire av. «Psykisk kan du vera sjøl,» syng Bjella. Det er eit subjekt som syng. Og songen kling godt for mange.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 2 timer siden / 233 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 2 timer siden / 212 visninger
0 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
2 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 19 timer siden / 1111 visninger
32 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 276 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 139 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 233 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
12 dager siden / 6393 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
15 dager siden / 6850 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2224 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3565 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 479 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 487 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3543 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8031 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2682 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 2 timer siden / 233 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 2 timer siden / 212 visninger
0 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
2 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 19 timer siden / 1111 visninger
32 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 276 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 139 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 233 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Tor Jakob Welde kommenterte på
Makten og ærbødigheten
4 minutter siden / 233 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
11 minutter siden / 233 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Du skal ikke velge og vrake
13 minutter siden / 925 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
24 minutter siden / 233 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Makten og ærbødigheten
25 minutter siden / 233 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
29 minutter siden / 1186 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 152 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 6378 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 6378 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Du skal ikke velge og vrake
rundt 2 timer siden / 925 visninger
Les flere