Verdidebatt

"LASARUS-METODEN"

Det var en slik oppvåkning jeg trengte - fra død til liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lasarus, kom ut!

Publisert 21. desember - 142 visningerInnlegg

Joh.13. 25-44 ...."Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør.."

I årene etter min frelsesopplevelse, ble jeg spurt om å skrive en bok for et større forlag. Jeg sa ja til utfordringen og boka ble utgitt i 1990. I boka har jeg skrevet et kapitel som jeg har kalt "Lasarus-metoden".

Ha i mente at jeg ikke vokste opp i et kristent miljø, hverken hjemme eller blant venner. Jeg visste ingenting om hva det hele handlet om. Jeg var "død" for evangeliet. I gata der jeg vokste opp var folk mer opptatt av å male fanden på veggen.

Da jeg sa ja til Jesus, var jeg som en bortkommet sønn, fullstendig på trynet i min egen selvsentrerte verden av alkoholmisbruk og det som følger med av faenskap. Jeg såret mine nærmeste og tråkket på folk som ville meg vel. Jeg løy og bedro, og var som levende død.

Så fikk jeg erfare "Lasarus-metoden". Det var som om Jesus personlig sto utenfor "graven" min og ropte på meg: RUNE, KOM UT! Det var en åndelig opplevelse jeg aldri noensinne vil glemme! Det var som om Guds Ord spratt ut av bibelen, satt i gang hjertet mitt og ga meg livet tilbake.

I forkant av denne opplevelsen hadde jeg gjennomført flere behandlingsopplegg uten å lykkes å bli rusfri. Som jeg har skrevet tidligere er det en lang historien jeg ikke ønsker å belaste leserne med. Så kan man spørre seg selv om man må ned i en grøft for å bli en kristen. Langt i fra. Jeg, Rune måtte ned i grøften, og det er jeg dypest sett glad for. Dette var MIN vei, ingen andres.

Galskap? Javisst! Jeg er gal som tror på Jesus. I forstandens analytiske lys vil det være unaturlig å mene noe annet. I mange år ble jeg såret og nedfor når noen rynket på nesa og ikke helt var med på notene når jeg vitnet om min frelsesopplevelse, som rent intellektuelt er helt på viddene. Men i dag preller det som vann på det meste. For jeg vet at over skyene er himmelen alltid blå. Jesus lever i hjertet mitt, og jeg er ikke opptatt av å forstå det.

Jovisst faller jeg, og jeg har ikke tall på alle gangene jeg må krype til korset. Men av nåde er jeg frelst, og med årene går, vokser jeg i troen og kjærligheten til Jesus blir sterkere forankret på trygg grunn. Jeg går ALDRI inn i diskusjoner om det jeg tror på. Det overlater jeg til Jesus. Det er Han som må overbevise den enkeltes hjerte, ikke jeg. For Guds rike består ikke av ord, men kraft. Bokstaver slår ihjel, ånden gir liv. Jeg sier som Paulus: "Jeg vil ikke vite om noe i blant dere enn Jesus og Ham korsfestet!" Da er jeg på trygg grunn!

Gud velsigne hvert enkeltmenneske som leser dette! God jul og et godt nyttår til store og små!

Med vennlig og kjærlig hilsen fra Rune

- godt voksen 2. års bibelskoleelev fra Bergen, gift og bosatt i Hakadal ( men ikke med kjerringa m/ staven)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt