En avistegners bortgang

Jeg var i slutten av tenårene, lei av skolemas og graverende sorte hull i enkelte fag. I en lørdagsutgave av Aftenposten dukket plutselig Magne Skjæraasen sine tekster opp, med illustrasjoner av Ulf Aas.

Aas sine dekorerende linjer ble umiddelbart et slags motkulturelt innslag i kravkulda, med mykmiddel i hver eneste strek. Først for Skjæraasen, deretter 25 år i sidevogna til Per Arne Dahl. Og kanskje var det slik, at begge skribentene av og til følte, at illustrasjonene ved enkelte anledninger var "bedre" enn selve teksten..? Liksom i filmens verden, når musikken som ledsager den blir mer vesentlig og toneangivende enn filmen.

Per A Dahl er nylig lansert som kommende lørdags-skribent i Vårt Land. Det blir nye tider for han også nå - ord skal håndteres og utleveres - uten Aas sitt bidrag på veien. Tipper Dahl vil savne ham, sidevogna er tom.

Årets riv ruskende gaverace går mot slutten, men er det noe du mangler i siste shoppingsving - prøv "SKISSEDAGBOKA" av Ulf Aas fra 1989 - der han selv skriver i forordet:

"Opplevelsens møte med øyeblikket. Et menneske, en bevegelse, et landskap. Du åpner sinnet og fornemmer. Farver, toner, stillhet, gleder, sorg. Alt vil være med, og ingenting kan igrunnen tegnes. Du registrerer bare at når inntrykkene i gode øyeblikk går via hjertet til hånden, når nysgjerrigheten sitrer i spenningen over forsøket på å formidle - da har lykken allerede plassert seg foran døra, og det er like før du kan slippe den inn."

GOD JUL - i det minnerike og sorgtunge savnet!