Verdidebatt

Blir man ondskapsfull av å være gal - eller gal av å være ondskapsfull?

Når noen foretar uhyrlige og onde handlinger snur vi oss automatisk mot psykiatrien for å lete etter årsaken. Sår vi i fare for å fornekte ondskapens eksistens på den ene siden, - og samtidig mistenkeliggjøre psykisk syke?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi lever i en tid der onskapen som realitet langt på vei blir fornektet. Hvis man skulle være så uforsiktig å si at en person er ond, blir vi umiddelbart korrigert. Handlingene kan være onde, men ikke mennesket kvitteres det. Samtidig er "den onde" i Bibelen kalt Djevelen, avskaffet. Men vi blir stadig minnet på at djevelskapen fremdeles eksisterer.

Med en slik virkelighetsoppfatning er det ikke rart at man automatisk leter etter en forklaring i sinnet til den som har gjort onde handlinger. Han må ha hatt en vanskelig oppvekst, var undertonen i gårsdagen program om Anders Berhring Breiviks oppvekst. Han er syk og dermed utilregnelig, sier rettspsykiaterne.

Det kan godt hende at begge har rett, men ligger dermed selve årsaken til de onde handlingene i sykdommen eller i oppveksten? Står vi ikke da i fare for å mistenkeliggjøre mange uskyldige mennesker som allerede sliter tungt nok? Blir konsekvensen at vi må sperre inne alle som sliter med psykoser eller vrangforestillinger, eller lider av paranoia eller tvangstanker? Mener vi at disse er potensielle terrorister som går anonymt i blant oss?

Hva kommer egentlig først. Galskap eller ondskap. Kan det ikke like gjerne være slik at vi blir syke av hat, bitterhet, hevngjerrighet, eller for den saks skyld grådighet? Da kommer ondskapen først - og så galskapen. Gjennom at vi åpner oss opp for hatet, kan hatet komme til å besette vårt sinn slik at vi blir sprøyte gale. For vi er vel enige om at å tenke gode tanker, gir et sunt sinn?

Men hvor kommer så det onde fra? I en time om det onde i troslære på bibelskolen for over 20 år siden utbrøt læreren: "Takk gode Gud at det finnes en djevel!" Vi stakkars studenter holdt på å ramle av stolene. Men læreren fortsatte: "For dermed er ikke mennesket opphavet til all ondskapen i verden! Vi er syndere - ikke smådjevler!" Aner vi ikke at bak hatet finnes det krefter som er større enn våre tanker, og som kan besette oss slik at vi til slutt mister styringen over oss selv, inkludert våre tanker? Da finnes det sikkert også en diagnose som passer!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt