Kristendom - et samfunnsproblem?

Som alltid er ekstremisme problematisk, og jeg savner tildels et oppgjør med den. Alt for mange av oss ignorerer problemet fordi vi er for redde for å støte eller gi inntrykk av splid kristne mellom, og jeg kan forsåvidt skjønne det. Men det er likevel enkelte grupper jeg tror det er på høy tid vi virkelig sa fra ikke er OK. Høyreekstremisme kledd i bibelvers for eksempel, kreasjonisme, zionisme, prosperity "teologi"... Dette er reelle problemer som jeg heller ikke kan fordra. Samtlige strider mot Kristi lære og liv, samt er direkte skadelig for verden rundt oss og menneskeheten generelt.

Breivik gav oss et eksempel på kristenhøyreekstremisme, men han er ikke den eneste. Husk de tyske kristne fra 2. verdenskrig, KKK, eller Arne Myhrdal og andre liknende grupper. Disse gruppene kan kanskje virke få, men se på republikanerne i USA, mens de roper høyt om at de er kristne, om behovet for krig mot Iran og gjenninføring av tortur. Ofte i samme setning som Gud og Jesus nevnes. Er ikke slikt foraktelig? Jeg synes det. Kanskje er det da på tide at vi klart sa fra "Ikke i vårt navn"?

Våpen, flagg og bibel i en smørje. Er dette kristendom?

Så har vi kreasjonistene, gruppe nummer to jeg nevnte. De utgjør et mindretall, men roper høyt uten å vite hva de snakker om. Svært mange av autoritetene i den gruppen har falske grader og flere er dømt for svindel. Mye av det de sier er direkte løgn, som fremmes i Jesu navn. Samtidig er mye av det de fremmer noe som senker vitenskapelig fremgang på felt som vil hjelpe hele menneskeheten: Medisin, matproduksjon, industri og vitenskap generelt. Vitenskapen fremmer de som et motstykke til tro, ikke som et annet domene - hvilket det er. Folk hører, og skyr som en konsekvens kristendommen da denne - av disse kristne - presenteres som en konkurrent til det empiriske og testbare. Hvis jeg hadde trodd dem ville jeg selv vært anti-kristen. Ikke nødvendigvis ateist, men anti-kristen. Hvorfor? Fordi det som strider mot håndfast, etterprøvbar og solide fakta ikke har livets rett. Det er uredelig, og skadelig. Løgn er skittent, og jeg har ingen ønske om å støtte direkte løgn og svindel.

Kent Hovind har en falsk doktorgrad, er dømt til flere års fengsel for svindel men er likevel en av de øverste autoritetene innen kreasjonismen. Han er ikke den eneste i det toppsjiktet med falsk grad og svindeldom heller.

Tredde gruppe, zionistene, støtter undertrykkelsen av et helt folk og unnskylder overgrep på dem med alt hva de kan. Medmennesker lider fordi de mener de må støtte Israel som stat,  uavhengig av om denne staten gjør rett eller galt. Det er også en styggedom. Og folk merker det. En kritikk mot slikt er på sin plass, og jeg støtter den absolutt selv. Jøder og palestinere er begge mennesker. Hvorfor skal jeg opphøye en og tråkke på en annen i Jesu navn? Er ikke det værre enn skittent? Er det ikke forkastelig?

Palestinere opplever en virkelighet som er regelrett grusom. Det er ikke dermed sagt at situasjonen ikke er problematisk, men kan vi i Jesu navn støtte undertrykkelse og vold?

Fjerde gruppe, Prosperity, er jeg ikke sikker på jeg vil kalle kristen i det hele tatt. Teologien sier jo at den som tror vil ha penger, ting, flotte koner (eller ektemenn), god karriære og god helse. Alt vil gå deres vei, om de bare har tro. Slik er det jo ikke. Og det kan selv et barn se om han ser med halvåpne øyne. Ikke bare er dette i strid med bibelen, men de landene der kristne er i flertall sliter ofte med sult, vold, kriminalitet, krig, væpnede konflikter av mange typer. Denne retningen er en farlig form for ekstremisme jeg selv vil klassifisere som pengedyrkelse, ikke kristendom. Her fremmes grådighet, egosentrisme og mer i den gaten. Dette blir kristendom, og åndens gaver manifesteres gjennom rikdom: Er du kristen har du stasj og er problemfri, hvilket er stikk i strid med hva vi ser blant kristne verden om. Beskjeden er kanskje forlokkende, men også tom og syk.

Er dette Guds gave til oss?

Penger

?

Dette er jo oftest disse gruppene som blir hørt, og mange dømmer da også kristendommen som helhet på grunn av nettopp det. Dessverre har jeg innimellom inntrykk av at fornuftige kristne med gode hoder og avstand fra denne ekstremismen skjelden blir sett og hørt. Selv om vi nok er i flertall, vi som ikke er i en av disse gruppene drukner vi lett i støyen fra dem. Jeg må nok si det helt klart: Det sømmer seg ikke for en kristen å plukke opp høyreekstremisme: Vi skal kjempe den svakestes sak, ikke den sterkestes. Det sømmer seg ikke for en kristen å være zionist. Jesus elsker palestinere såvel som jøder, og kjærlighet er Hans språk. Ikke militær undertrykkelse. Det er ikke rett for en kristen å være kreasjonist, da ignorerer man Guds skaperverk i all dets under til fordel for en relativt ny og svært subjektiv tolkning av bibelen. Jesus selv sa også at man ikke kan tjene både Gud og mammon. Og prosperity har valgt: Mammon. Dette er de gruppene folk ser. Hat, ignoranse, undertrykkelse og grådighet. Er det rart de da hater kristendommen? Jeg hater den delen av kristendommen selv. Kristus elsker jeg og forsøker jeg å følge, men enkelte av de forvrengningene Hans påståtte ivrigste følgesvenner har er hva jeg rett og slett vil kalle styggedom.

Men denne ekstremismen er jo ikke kristendom! Jeg savner at de kristne som legger sitt liv ned for andre mennesker i kjærlighet, uten ekstremisme, egosentrisme, nasjonalisme, overmot og ignoranse blir bedre kjent. Det er beklagelig at mennesker som er kristus-like ikke er godt kjent, mens de som roper ut i ekstremistisk feber er de som får lov til å farge de ikke-troendes inntrykk av Jesus. Selv er jeg lei, og jeg vil nok selv si ikke i mitt navn!