Verdidebatt

Norge – materialismens høyborg

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg blir litt frustrert og lei av alt maset om penger og gaver før jul, og presset man føler om å kjøpe en gave som er "dyr nok". Nordmenn bruker milliarder på å bytte gaver seg imellom og fråtser hemningsløst i julemat og julegodteri. Fint lite kommer de fattige til gode.

Man tenker stort sett bare på seg selv og de nærmeste i julen, ikke de fattige. Man er kanskje ikke fornøyd med det man har fra før, og forventer at man får en minst like fin gave i retur som man gir bort. For noen er det viktigste at gavene man får har "bra nok verdi" i kroner og øre, og at man får like mye tilbake som man gir bort. Det betyr vel ikke noe hvilken pengeverdi en gave har? Det betyr faktisk mer at man gir noe til noen man setter pris på. Det er tanken som teller. Men betyr det at vi skal glemme de fattige – de som ikke har like mye som oss? Mennesker er bundet av mange ting, og materielle goder tar ofte større plass i livet enn de burde.

Hva hvis julen kunne vært brukt til å dele ut gaver til de fattige? Det finnes fattige i Norge også. Det kan man blant annet se i Migrapolis-programmet "I skyggen av oljeberget". Andre steder i verden er det enda flere fattige.

Jeg vil slå et slag for ideelle/alternative julegaver. Man får jo så mye hver eneste jul, så hvorfor ikke gi noe til andre som ikke har det så bra? Ta et søk på "alternative julegaver" på Google, så finner du mange gode forslag til hva du kan gjøre. Kanskje du også kan gi et mikrolån til en entreprenør via Kiva.org?

Størst av alt er kjærligheten – og spesielt kjærligheten til de fattige. I verste fall suger materialismen åndslivet ut av oss, slik som hos menigheten i Laodikea (Joh.Åp. 3:11-21).

"Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod" (Luk 12:15).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt