Opp ­av asken

Hønefoss nye kirke er bygget på branntomta til den gamle. Kranglingen er slutt. Men ­kirkevergen advarer andre: Ikke bygg kirken på en gravplass.

Reportasje

– I dette rommet ønsker vi at folk skal samles og mingle ­etter gudstjenesten. Her skal det skapes relasjoner.

Kjetil Gjærde står på kirketorget som er inngangspartiet til Hønefoss nye kirke. På søndag skal den vigsles, nesten sju år etter brannen. Han snakker om at dette skal bli «sjømannskirken ved elva». Like bortenfor renner Storelva som strømmer gjennom Hønefoss sentrum.

Gravplass

Katastrofen rammet 26. januar 2010. Hønefoss kirke, bygget i tre i 1862, brant ned til grunnen. Kjetil Gjærde er kirkeverge i Ringerike kirkelige fellesråd og mener det er mye å lære fra kirkebyggingen i Hønefoss. Ikke minst: Aldri bygg ny kirke på en kirkegård.

Tett inntil bygget er det graver på tre sider.

– Det ligger døde bare noen meter fra dem som bruker aktivitetsavdelingen i kjelleren. Det er ingen god tanke.

LES OGSÅ: Unge bergtas av kirkebygg – blir kristne

Kampen

Før branntomta var kald for sju år siden startet kampen om ny kirke. Hvilken type – stor kirke med god plass til trosopplæring, eller et seremonirom for de høytidelige anledninger? Og hvor skulle den ligge – på samme sted, eller flyttes?

Kirkevergen gjenkjenner ­debatten fra gjenoppbyggingen av Våler kirke og Østre Porsgrunn kirke, som også har brent ned. Første kravet var å bygge en identisk kirke og på samme sted. Bare noen dager etter brannen hadde Facebook-gruppen «Bygg Hønefoss kirke slik den var» flere tusen følgere.

– Vi må tenke på kirken som folks minnebok. Her har de giftet seg, døpt sine barn, konfirmert dem og begravet sine gamle. Derfor er det så sterke følelser inne i bildet. Og mot følelser er det vanskelig å diskutere, sier Kjetil Gjærde.

Rabalder

Tanken om å bygge en identisk gammel kirke ble tidlig parkert. Den gamle kirken var upraktisk, og for liten.

Da gjensto tomtevalget – bygge­ på branntomta eller på en helt ny?

I to folkemøter fikk folk si hva de mente. På det første møtet ble det et rabalder. De som ville ha kirken på en ny tomt, ble møtt av buing – fra eldre mennesker.

– Det var særdeles lite smakfullt, sier Kjetil Gjærde.

Folkemøtets stemme var ­likevel tydelig: 82 prosent ville ha kirken på den gamle tomta.

LES OGSÅ: Blir ikke Norges mest miljøvennlige kirke

---

Hønefoss kirke

  • Ny kirke vigsles søndag.
  • Den gamle trekirken fra 1862 brant ned i 2010.
  • Tegnet av arkitekt René De Groot fra LINK arkitektur.
  • Prosjektet har hatt tittelen «Himmeltrærne».
  • Bygget har hentet inspirasjon og symbolikk fra skogbruksbyen Hønefoss, med tresøyler og dragere som danner et stort flettverk i himlingen.
  • Utsmykningen på fondveggen i glass og tre er laget av Peter Sutton.
  • De liturgiske møblene, ­alter, døpefont og prekestol, er hugget i hvit marmor av billedhugger Julia Vance.
  • Orgelbygger er Richard Rench Orgelbau fra Tyskland.

---

Motstanderen

Når Kjetil Gjærde tar oss med rundt i den nye kirken er Harald Kollstrøm med. Det er første gang han ser kirken ferdig. I de første årene etter brannen ledet han både menighetsrådet, fellesrådet og satt i styringsgruppa for ny kirke. Han ville ha ny tomt, men er likevel fornøyd. For å utnytte tomta maksimalt, har arkitekten ­laget en smalere førsteetasje med kontor. Kirkerommet som ligger én etasje opp er laget breiere. Ulempen er at de som ikke klarer å gå i trappen må ta heis.

– Trappa er dum, men kirkerommet er flott. Det er lyst, og det liker jeg. Takhøyden er ikke stor, men det gjør meg ingenting. Summa sumarum er det blitt en flott kirke. Jeg håper og ber om at det vil løfte menigheten, og at flere unge vil bli med, sier Kollstrøm.

Stormen stilnet

Tunge trommeslag kommer ut av høyttalerne­ i kirkerommet. Før vigslingen søndag finjusterer lydteknikere det nye, avanserte etterklangsanlegget. Store, hvite søyler med forgreninger øverst holder taket oppe. Av disse kommer arkitektens prosjektnavn for kirken ­
– «Himmeltrærne».

Da avgjørelsen om å bygge på tomta var tatt, stilnet stormen.

– Folkemøtene var dempende på de sterke følelsene. I kirke-­valget i 2013 ble dessuten de som ville ha en alternativ tomt, stemt ut.

Harald Kollstrøm var en av dem som ble strøket, men ler av det i dag.

Trappa er dum, men kirkerommet er flott.

—   Harald Kollstrøm

Sta i striden

– Hvordan er det å være en taper i denne saken?

– Jeg sto med rett rygg i striden, men jeg var sta. Etter hvert som jeg så på andre kirker, mente jeg det var borti imot galimatias å bygge på den gamle kirketomta. Jeg mener fremdeles at det kunne blitt en bedre kirke på en annen tomt, ikke minst med lokaler til ungdomsarbeid, sier Kollstrøm.

Han håper at de som var ivrige i tomtedebatten, som han ellers har sett lite til i kirken, kommer til den nye kirken.

– Ser jeg det skjer, blir jeg glad.

– Den behandling Harald og flere fikk, unner jeg ingen, sier Kjetil Gjærde.

LES OGSÅ: Ingen miljø-godkjenner kirker

Ja, de penga

På kirkevergens nyinnflyttede kontor er navneskiltet ennå bare en rosa lapp med «Kjetil» på. Selv om han er stolt av det nye bygget, legger han heller ikke skjul på ­minussidene. Økonomi har vært en begrensning hele veien. Ventilasjonen har blitt dyr fordi bygget er langt og smalt. Kirken har ikke blitt det miljøbygget som de ­ønsket i starten. Mer miljøvennlige byggematerialer koster også mer.

– Hva mer er det å lære av å reise en kirke fra asken?

– Man må være demokratisk og lytte til folket, også de som ikke er de mest kirkeaktive. De er medlemmer og meningsberettiget, sier kirkevergen.

Kirkevergen reiser også spørsmålet hva en kirke er, eller skal være. I dag er kirkeloven for uklar og svak. Den definerer ikke hva et kirkebygg skal være.

I forslag til ny lov om trossamfunn foreslår Kulturdepartementet at «Kirkemøtet gir regler om krav til kirke». Kirken skal selv bestemme både størrelse til kirkebyggene og om det skal være kirke i hvert sokn. Departementet vil også gi fra seg godkjenning av nye kirkebygg. Den norske kirke skal få godkjenne nye selv, men også være fri til å selge kirker om de vil.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje