Martin Drange

125    1113

Min vei fører meg vekk fra en annen

Jeg tror at mennesker blir født med en viss personlighet. Biologien har vist oss at menneskene absolutt ikke er “blanke ark” når vi blir født, slik man gjerne tidligere sa. Vi har allerede personlighetstrekk, egenskaper og evner ved oss fra vi er små

Publisert: 10. des 2011 / 713 visninger.

Jeg tror derfor at jeg hadde beholdt noe av min…la oss si, essens, om jeg hadde blitt født et helt annet sted og hatt helt annen familie eller venner. Men selvsagt hadde jeg utviklet andre sider ved meg selv..dèt mener jeg er åpenbart.

Jeg må innrømme at jeg ofte funderer på hvordan det hadde vært om jeg bodde andre steder. Jeg må også erkjenne at jeg ser på det “snevert”. Jeg tenker gjerne bare på andre steder her i Bergen. Det fascinerer meg hvor fundamentalt annerledes livet mitt kunne ha vært om jeg bodde et annet sted i samme by!

Med de rette vennene og oppveksten kunne jeg ha utviklet de evnene jeg vet jeg har, som jeg av ulike grunner ikke har foredlet. Jeg kunne ha vært en skuespiller. Jeg kunne ha vært en snobb – forenklet sagt. Jeg kunne kanskje ha vært en mye mer utadvendt person. Jeg kunne hatt venner som stimulerte sider av meg selv som nå virker ganske fjerne. Jeg kunne ha bodd i et stort hus som luktet tre og sigarettlukt – ikke at jeg sier at sigarettlukt er vakkert, men jeg bare sier at jeg kunne det. Jeg kunne vært sammen med….en jente som hadde passet så utrolig godt med meg, men som jeg ikke kjenner nå naturligvis, fordi hun ble oppvokst i et annet nabolag.

Vi er fascinerende vi mennesker, hvordan vi stadig utvikler oss og alle de sidene vi har og kan utvikle. Eller la være – det er ingen predestinert vei for oss, mener jeg.

Jo lengre livet vårt varer, utelukker vi noen veier når vi tar de veiene vi tar. Det er litt …skremmende å tenke på, dèt. Det er fristende å tro på at en dermed lever flere liv, men det tror jeg ikke på (selv om jeg ikke kan vite). Jeg tror på ett liv – og det understreker jo viktigheten av valgene jeg tar. Det er også en litt mektig følelse.. Når jeg tenker på dèt, har jeg to valg forenklet sagt. Jeg kan angre bittert på feile valg, eller glede meg over de gode og forbedre mine negative sider Det er en stadig øvelse å gjøre sistnevnte.

Jeg vil gjerne høre deres tanker om det jeg har skrevet. Det er sikkert noen som har fantasert litt over hvordan livet kunne ha vært, eller vært fascinert over de “tilfeldighetene” eller feile/riktige valgene på bestemte tider som har gjort ditt liv til hva det er i dag – eller som KAN gjøre det bedre. Det skal du ikke ta for gitt, synes jeg =)

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Leif GuIIberg

71 innlegg  6298 kommentarer

The big regrets....

Publisert over 5 år siden

Veldig bra skrevet innlegg, Martin - synes den fortjener å bli stående en stund.

En av livets store utfordringer tror jeg er at man ikke blir stående på oppløpssiden med "the big regrets", som skyldes feil frivillige valg man har gjort. Da gjelder det å mestre kunsten å tilgi seg selv.

Svar
Kommentar #2

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

india

Publisert over 5 år siden

jeg er sikker på at noen andre av mine liv har vært levd i india.fordi jeg bare føler meg så hjemme mange steder der

Svar
Kommentar #3

Knut Nygaard

483 innlegg  6640 kommentarer

Tilfeldigheter?

Publisert over 5 år siden

Jeg jobber i barnevernet, Martin, og der skjer det jo av og til at et barn eller flere flyttes fra sin biologiske familie til en annen og ny.  En "second chance".

Jeg har fått med meg et par opplevelser derifra som virkelig har festet seg.  Jeg så hvor barnet ( ca. 1 år) kom i fra og hvilke livsvilkår det ville ha fått med sitt handicap der - og den glede og forventing adoptivforeldrene utstålte ved mottak av et barn som garantert ville kreve mye oppofring og omsorg i hele sitt fremtidige liv.  Det var virkelig en "second chance"!

I barnevernet har vi og de som virkelig vil, men ikke evner.  Også her ble opplevelsen den samme som ovenfor - trist, men alllikevel en nødvendig endring for å bøte på medfødte svakheter.  Også dette barnet adopteres og de "nye" utstråler akkurat det som dette barnet er i behov nå og for all fremtid.

Tilfeldigheter?  Tenk på Moses - som settes på Nilen og havner ... hvor?

Jeg tror på forbønn og for eget liv vil jeg si det slik at jeg er båret fram på mine foreldre og andre nærståendes forbønn.

I situasjoner i siste del av tenårene kjente jeg i mang en situasjon en indre brems der mange av mine venner tok steg som viste seg å være livstruende og som og dessverre hadde tidlig død i seg.

Jeg vil oppmuntre troende til å være trofaste og nidkjære i sin forbønn for de som ligger en spesielt på hjertet.  Dere er viktige i en pågående prosess utenfor dere.

Som troende tror jeg og Gud for at Han har en plan akkurat for mine dager her på jord.  Jeg er Hans hender og føtter.  I samfunn med Han legges dagen i dag og det gir og blikk for de fremtidige dager.

Sammen med Han skjer de valg som er av viktighet i våre liv - det ene liv vi har fått til disposisjon på denne jord.  Og der har jeg mang en gang en refleksjon over urettferdigheten til det ene og andre knyttet til hva dette livet innebærer for enkelte.

Og- en ting er jeg 100%sikker på - uten samfunnet med Han, så ville jeg ha vært på en helt annen livsvei idag - en livsvei som mest sannsynlig ville ha ført meg på helt andre veier som ikke gir den fred og den trygghet som samfunnet med Han gir.

Svar
Kommentar #4

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Ubestemt?

Publisert over 5 år siden
Martin Drange. Gå til den siterte teksten.

Vi er fascinerende vi mennesker, hvordan vi stadig utvikler oss og alle de sidene vi har og kan utvikle. Eller la være – det er ingen predestinert vei for oss, mener jeg.

Er du født med forhåndsprogrammerte gener, og da snakker vi om spirituelle gener uavhengig av dine fysiske, vil vel veien være veldig predestinert?

Et menneske har i følge Bibelen ett liv som uttrykkes i mange ulike kropper, miljø og roller.
Jesus hevder han var før Abraham, ser man nøye etter i den hebraiske teksten er flere menn å finne flere "steder" i "bildet". For Bibelen beskriver ikke noe annet enn ett Bilde med mange detaljer.

"Den usynlige virkelighet", bildet skaperen uttrykker når han skaper, er en helhet uavhengig av vår opplevelse av tid og rom, begrensningen i våre sanser lar oss oppleve hendelser som lenker i en kjede og vi tror livet bare har dette 70, 80, 90 år lange uttrykket. Mens virkeligheten er at livet, den kraften som vi mottar og lever av, er uendelig, selveksisterende og uavhengig av vår (tids)oppfatning.
Skapningens liv er som bølger i vann, samme vann uttrykker ulike bølger, problem oppstår bare når man ikke beveger seg, da er det dødehav.
Vannet/ livet må bevege seg, skaperen er vannet og skapningen er bølgen/ pulsen, de to er ett med totalt ulikt syn på saken.

Om mennesket lærer seg å se saken fra begge sider, vil han se vannet og dets bølger og kunne regne ut hvor han er på et «senere tidspunkt», dvs annet sted i vannet. Tid eksisterer ikke i vannet, det er til alle tider, skifter uttrykksform ja, men alltid vann. Studer egenskapene til H, 2 og O.
Abraham evnet å «telle» «stjerner», han studerte lysstrålene fra lyset. Skaperen er lys og beveger seg, som vann, i frekvente bølger, Abraham kunne derfor granske sine spirituelle gener, de tilstander hans liv hadde erfaring om, og slik vite at han skulle oppnå et hav av resultater (barn) om han bevisst fulgte bølgene. Abraham lever i beste velgående, uttrykt i stadig nye bølger, dette fordi han lærte seg å se forskjell på den fysiske byen han akkurat da bodde i og bli bevisst veien videre.

Abraham fant sin vei blant mange andre sine veier og kunne følge den selv om de fysiske omstendigheter skiftet klesdrakt, han ble evig, dvs ett med havet/ lyset siden han avdekket sin predestinasjon og kunne selv påvirke sin forhistorie (ved å korrigere sine erfaringer) og destinasjon (ved å innhente kunnskap om målet), han gjorde seg jo ett med havet som er det samme både før og etter den bølgen som til enhver tid er synlig.

Dette kalles dualitet, det er derfor det er forbudt å tilskrive skaperen individualitet, lage ett bilde av han, det blir et vrengebilde uansett hvor fint og teologisk rett det er, han er Alt.

Ingen vei fører vekk, den bare tar en sving for å koble deg med oss andre, ubevisst dette tror mennesket han er et annet sted som oppleves nytt hver gang, bevisst ser han helheten og nyter nuet (det står alltid stille) ;-), som å surfe på tiden el gå på «vannet».   

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
4 minutter siden / 200 visninger
Siv Engebråten Bonde kommenterte på
Berøringens vendepunkt - oppstandelse og sårbarhet
6 minutter siden / 107 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
35 minutter siden / 1027 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
44 minutter siden / 250 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2876 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Kampen om de kristne velgerne
rundt 1 time siden / 200 visninger
Kjersti Aspheim kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 1 time siden / 632 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1706 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 3 timer siden / 1027 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2876 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2876 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Alt vi ikke vet: om Gud og kirkeretten…og om en dåres gudstro
rundt 3 timer siden / 723 visninger
Les flere