Hvorfor får jeg to?

Det siste halvåret har jeg vært arbeidsledig, og jeg kan ikke påstå at det er fryktelig fornøyelig, men jeg føler meg likevel heldig som har andre å lene meg på mens jeg søker lønnet arbeid, og slik har jeg følt det jevnt over hele livet, at jeg er heldig, velsignet. Jeg forstår ikke riktig hvorfor det skal være slik: Hvorfor har jeg noen til å ta hånd om meg når andre ikke har det? Hvorfor er jeg frisk når så mange er syke? Hvorfor ble jeg født i overflodslandet Norge? Og så videre. G.K. Chesteron stiller et beslektet spørsmål i dette diktet:

Evening

Here dies another day
During which I have had eyes, ears, hands
And the great world round me;
And with tomorrow begins another.
Why am I allowed two?