Eivind Lundager

24

Stolt misjonærbarn

Publisert: 17. apr 2009 / 1270 visninger.

Artikkelen nedenfor gikk i trykken 15.04.2009, da under tittelen "Stolt misjonærbarn". Dette var ikke originaltittelen, og innlegget ble da også noe forkortet. Når jeg nå legger det ut på nett, er det først og fremst for å markere mitt ståsted i internatsaken, forhåpentligvis uten å kompromittere noen...  

Hva nå?

 

Etter at Grete S. Hynnekleiv (GSH) ble intervjuet på NRK om sin bakgrunn som misjonærbarn, lot ikke reaksjonene vente på seg. En av dem var fra Håvard Tørring (VL/07.04.2009), tidligere elev ved Den Norske Skole i Japan.

Selv er jeg født og oppvokst i Vest-Afrika (Nigeria / Kamerun), men har i likhet med HT ikke kjennskap til seksuelle overgrep i våre sammenhenger. Når dette likevel fikk et ansikt ved at GSH stod fram, gjør det saken desto mer alvorlig. Samtidig fører det helt galt av sted å generalisere slik HT har gjort. Hans tirade av postulater trenger derfor noen kommentarer:

 

”Barn som blir sendt på internatskole, mister det naturlige tillitsforholdet til foreldrene sine for alltid”. Har HT noe empirisk grunnlag for denne påstand? I så fall, bør han konkretisere det, og ikke basere sine argumenter på spekulasjon. En så kategorisk uttalelse omslutter alle misjonærbarn. Undertegnede har ikke behov for noen assistert oppmerksomhet rundt sin egen fortid. Hvis den likevel skal framheves, skal det skje på helt andre premisser, nemlig på grunnlag av stolthet.

At det til tider var hardt å leve i fravær av sine egne foreldre, skal ikke underkjennes, men det er dermed ikke sagt at det var galt av foreldre som hadde et oppriktig kall, å gjennomføre det oppdrag de var kalt til. I vår familie har vi et åpent og godt forhold til vår egen misjonshistorie, også fordi vi hadde en kontinuerlig og usedvanlig god brevkontakt. Dette skapte en nærhet jeg personlig ikke ville vært foruten. Her lå også noe av grunnlaget for at mine foreldre kunne fortsette i virksomheten i mer enn 40 år. En så lang tjeneste er i seg selv såpass respektabel at det innen vanlig, sekulær virksomhet hadde kvalifisert til Kongens fortjenestemedalje. (I og med at de var i utenlandsk selskap, har dette aldri vært noe tema.)

 

”Barn som blir tvunget til å stå på egne bein tidlig, klarer dette fint ved å stenge alle de vonde tankene inni seg.” Hva så? Har vi ikke alle hatt dårlige minner, mer eller mindre? Er ikke det en del av livet, å lære å takle motgang? Poenget er at de vonde minnene ikke må forbli innestengt, men få et utløp. Alle mennesker må forsøke å bearbeide vonde minner. Så kan også samfunnet bidra når det må til, i dette tilfelle ved at det offentlige erkjenner sitt (manglende) ansvar som autoritet og tilsynsorgan av misjonens barneskoler. Ikke minst må de omtalte misjonsselskaper være tydelige på sitt eget ansvarsforhold, men i denne prosessen trenger heller ikke vi misjonærbarn å henge oss på ”mobbebølgen” mot selskapene. Tvert imot er det på sin plass å minne om at det ikke er rent få misjonærbarn som selv er blitt misjonærer.

 

”Barn som får sin identitet, tro og virkelighetsforståelse på at misjonssaken er viktigere enn noen person, inkludert dem selv, forsvarer med glede dette system.”

Påstanden er like dristig som provoserende, for her insinueres det at misjonærbarn ikke kan tenke selv: Er det slik at de som identifiserer seg med sine foreldre, gjør det på et tilnærmet sviktende grunnlag? I så fall henger det knapt på greip at et antall misjonærbarn selv ble misjonærer. Har de da gjort det på ”sviktende grunnlag” for å dyrke et ”system”?

 

I vår heksejakt etter Rettferdiggjørelse, er det lett å glemme perspektivene. Overgrepssaker kan uansett ALDRI overses eller forbigås. Dersom samfunnet går inn for foreldelse av slike saker, gjøres det urett mot ofrene nok en gang.

Samtidig ser vi at misjonsselskapenes økonomi ville få sitt banesår dersom ikke det offentlige tar sin del av ansvaret. Sett at selskapene måtte utbetale millionbeløp til et flersifret antall misjonærbarn: Det ville ganske enkelt føre til sammenbrudd i økonomien. I retroperspektiv ville en kunne stille spørsmålstegn ved misjonærbarnas krav: Skal misjonens fremtid være prisgitt fortidens feil? For vi er vel ikke kommet dit at kallet er gått ut på dato?

 

Jeg tillater meg å gjengi bønnen min far ba da han fikk sitt kall som en forsakt, liten tiåring:

”Du kjenner meg, Gud, og vet at jeg ikke kan tale. Derfor kan jeg heller ikke forkynne evangeliet. Men Herre, jeg er sterk, og jeg kan arbeide. Hvis du likevel vil sende meg, så lover jeg deg mine hender og føtter, og alle mine krefter. Bare bruk meg som du vil!”

 En slik bønn handler ikke om et ”system”, men om et lite menneske som får et stort, og tilsynelatende umulig oppdrag. Det handler også om selskaper med ansvar og omsorg for mange, trofaste ansatte av denne støpning. Med samme ydmykhet folder de daglig sine hender i total avhengighet til sin oppdragsgiver. Det forklarer hengivenheten, om ikke uretten. Det triste i fortiden må derfor ikke legge skylapper for fremtiden.

Samtidig ligger det oppe i dagen at misjonen vil miste sin troverdighet uten oppgjør, etterfulgt av sann og ekte forsoning. En slik samlet erkjennelse tør likevel være identifiserbar med påskebudskapets innerste hemmelighet. Finner vi den, finner vi veien videre.

 

Eivind Lundager,

tidligere Kamerun-elev (1967-70)

 

 

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Espen Utaker

298 innlegg  459 kommentarer

Godt innlegg

Publisert over 9 år siden

Dette er et godt innlegg som viser en annen side av misjonærbarns oppvekst. Å illustrere sine innlegg med kart og pass, eller med andre relevante bilder i andre sammenhenger, er en av de store fordelene med en slik blogg. Vær kreativ og last opp lavoppløselige bilder til innleggene deres. Og ikke minst; bilde av dere selv på bloggen. 

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 47 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 109 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 976 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 200 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 192 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77229 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34800 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27777 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22426 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20026 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 47 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 111 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 144 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 187 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 148 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 47 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 109 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 976 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 200 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 192 visninger
Les flere