Nestekjærlighet i praksis

Det er flere grunner til at dette spørsmålet er særlig aktuelt nå. Den nye ekteskapsloven tydeliggjorde at det er avgjørende forskjell på kirkens og samfunnets syn på ekteskapet. Dette har ført til at kristne har måttet fornye sine standpunkter og reflektere over forholdet til statens verdier på nytt. Frikirkene og organisasjonene har oppnevnt ett utvalg som nå er kommet med sin utredning; Bispemøtet i Den norske kirke har oppnevnt et annet. Men det viktigste er ønsket om en oppdatert, aktuell og bibelsk basert gjennomgang av den kristne samlivsetikken i møtet med tiden vi lever i.

Nestekjærligheten. Refleksjon over kristen samlivsetikk bør etter vår oppfatning ta utgangspunkt i to viktige prinsipper. 1) Seksualliv og ekteskap er noe som på bibelske premisser entydig vurderes positivt både i GT og NT. 2) I våre seksuelle relasjoner er vi på det mest sårbare, og derfor vil det som skulle være godt, veldig lett oppleves sårende og negativt. Derfor trenger vi rammer for hvordan seksualiteten skal utfoldes. I kristen etikk må slike rammer ta utgangspunkt i budet om nestekjærlighet og konkretisere kravet om alltid å respektere medmenneskets integritet og verdighet fullt ut.

NT gjør dette på en måte som i prinsippet er svært enkel og entydig: Den seksuelle forening forutsetter et offentlig løfte om livslangt fellesskap. Før to mennesker ligger med hverandre, skal de på en offentlig og forpliktende måte ha lovet å ta ansvar for hverandre, og for de barn som følger av samlivet, livet ut. Der dette løftet er avlagt og tatt på alvor av begge parter, har en det best mulige utgangspunkt for et godt samliv, og det best mulige vern mot at samlivet skal bli sårende og skuffende. Der dette løftet ikke foreligger, krenker det seksuelle samliv medmenneskets integritet og verdighet. Dette er det grunnleggende prinsippet; alt annet følger av det.

Fullkommenhet. Mot dette prinsippet kan en selvsagt innvende at det setter idealet svært høyt. Burde en ikke nøye seg med noe som i vår seksualfikserte tid er litt lettere praktiserbart, og dermed kanskje også mer umiddelbart relevant? Til det vil vi først si at Bibelen i sin alminnelighet viser svært lite tilbakeholdenhet når det gjelder høye etiske idealer. I Bergprekenen, som er sammenfatningen av Jesu etiske undervisning, og der også seksualliv og ekteskap er uttrykkelig omtalt, oppsummeres idealet på følgende måte: Dere skal være fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48). Og det er ingen tvil om at Jesus mener at den som inviterer sin kjæreste inn i et seksuelt fellesskap uten først å ha avlagt løfte om livslangt fellesskap, ikke tar fullkommenhetskravet på alvor.

For det andre er det viktig å være klar over at i Bibelen går fullkommenhetskravet sammen med løftet om den ubetingede og ubegrensede nåde. Uansett i hvor stor grad livet har havarert og hvor langt borte fra de guddommelige fullkommenhetsidealene en har havnet, har en ikke falt ut av området for Guds kjærlighet, Guds omsorg og Guds tilgivelse. Å fastholde begge disse prinsippene, fullkommenhetsidealet og den ubetingede, ubegrensede tilgivelse, samtidig, er den stående utfordring for den kristne kirke. Ikke bare i samlivsetikken, men definitivt også der. Spesielt det siste perspektivet er også avgjørende i kommunikasjonen av kristen samlivsetikk i samfunnsdebatten. Muligheten for oppgjør og tilgivelse er et frigjørende budskap for ethvert menneske.

Samfunnsrelevans. Gjennom utredningen Samlivsetikk og kristen tro, som nå foreligger som bok, har vi forsøkt å tenke gjennom hvordan dette på en ansvarlig måte kan gjøres i dag. Ikke alle vil la seg overbevise av disse drøftelsene. Noen vil stille seg spørrende til en eller flere av de konklusjoner vi trekker, andre vil også avvise premissene. Likevel håper vi at det går an å lese denne utredningen som bidrag til konstruktiv og klargjørende debatt både i kirke og samfunn.

Ved uttrykkelig å ta utgangspunkt i den bibelske samlivsetikken, henvender denne utredningen seg primært til kristne menigheter og fellesskap. Innenfor det som gjerne kalles allmennmoralen, vil en på flere punkter tenke annerledes. Idealet om det livslange ekteskapet lever riktignok i beste velgående langt utenfor rekken av aktive kristne. Likevel er det ingen tvil om at det i samfunnet generelt er betydelig toleranse både for seksuell aktivitet utenfor faste parforhold, og for såkalt seriemonogami, dvs. flere parforhold etter hverandre.

Vi mener imidlertid det er grunn til å overveie om ikke det bibelske utgangspunkt for samlivsetikken kunne være relevant også i en samfunnsmessig kontekst. Det er gode grunner for å anta at familien og ekteskapet er blant de viktigste ressurser for å bygge samfunnet. Stabile familier skaper trivsel både for barn og voksne, noe som i seg selv er en positiv faktor for eksempel i samfunnsøkonomisk perspektiv. Forståelsen for samlivsbruddenes omkostninger, ikke minst for barna, er voksende. Kristen samlivsetikk bygger på verdier som er positive for samfunnet som helhet. Og den våger å stille spørsmålet om ikke det å fremme overordnede verdier som troskap og integritet,  gjør det nødvendige å avstå fra å realisere enkelte andre verdier.

Vi mener for eksempel at det er grunn til å problematisere den økende sosiale aksept for samboerskap. Selv om det er forskjell på kortsiktige samboerforhold og mer varige forhold med sosiale rammer, mangler nettopp løftet om troskap. Å innlede samlivet med en offentlig markering tvinger fram et forpliktende valg. En periode hvor en er kjærester uten å leve sammen seksuelt, gir også unike muligheter til å utvikle andre sider ved forholdet og på denne måten positivt investere i et langt liv sammen. Kanskje ville det være noe å vinne på at de som er gift, regelmessig tok seg tid til å tenke gjennom hva de løfter en har avlagt, faktisk betyr for ens forhold til ektefellen og til alle andre. Med tanke på hvor vanlig samboerskap er blitt og hvilken utfordring dette innebærer for mange kristne fellesskap, fortjener det større grad av oppmerksomhet enn andre samlivsformer som vi også mener ikke er forenlig med kristen etikk.

Livssynsminoritet. Kristen samlivsetikk er en fellesskapsetikk som primært retter seg mot døpte og troende kristne. Dersom den kristne etikk ikke skal reduseres til kompromisser mellom de bibelske idealer og det som er allment akseptabelt innenfor det moderne, sekulariserte samfunnet, er det viktig at den kristne kirke er seg bevisst at den først og fremst skal gi forpliktende veiledning for dem som identifiserer seg med og ønsker å leve i samsvar med dens budskap.

I et samfunn med stort livssynsmessig mangfold kan en derfor ikke uten videre forvente eller kreve at kristen samlivsetikk skal legges til grunn for samfunnets lovgivning. Dette er et viktig skille på flere måter. Det er ingen grunn til at en fra kirkelig side skulle ha innvendinger mot at også samlivsformer som kirken fraråder, reguleres ved lovgivning. Den nye ekteskapsloven er likevel svært problematisk, blant annet fordi den ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnets beste.

Dette hjelper oss kanskje også til å bidra inn i samfunnsdebatten med utgangpunkt i kristen nestekjærlighet som utgangspunkt. Samfunnet er i stort behov for alternative røster som kan problematisere kulturen når den holder mennesker nede. Ved å akseptere at den konstantinske folkekirke med en betydelig kristen verdipåvirkning på samfunnet, er en epoke som nå er i ferd med å avsluttes, vinner kirken i realisme og saklighet både overfor sine egne verdier og overfor det livssynsmangfold som nå utgjør dens kontekst også i Vesten. På den måten kan en også nyttiggjøre seg erfaringer fra de kirker som har lang historie som livssynsminoriteter, og dermed også lang erfaring i å ta vare på egen identitet også når det gjelder forståelsen av ekteskap og familieetikk i et samfunn som i større eller mindre grad tenker annerledes.

Om skribentene: Knut Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved Misjonshøgskolen. Morten Dahle Andersen er teolog og markedskonsulent ved Høgskolen i Staffeldtsgate. Alfsvåg har vært leder og Andersen sekretær for et samlivsetisk utvalg, nedsatt av åtte lutherske kirkesamfunn og organisasjoner. Utredningen vil brukes som utgangspunkt for nye drøftelser av oppdragsgivernes verdidokumenter.

Kronikken ble trykket i Vårt Land 29. nov 2011

Kjøp boken hos Lunde forlag.