Morten Dahle Stærk

42

Nestekjærlighet i praksis

I en tid med større offentlig fokus på seksualitet og samliv, kan man spørre hvorfor kristen samlivsetikk er relevant. Denne artikkelen forsøker å svare på dette, og hvordan troende mennesker skal forholde seg til samfunnets verdier.

Publisert: 28. nov 2011

Det er flere grunner til at dette spørsmålet er særlig aktuelt nå. Den nye ekteskapsloven tydeliggjorde at det er avgjørende forskjell på kirkens og samfunnets syn på ekteskapet. Dette har ført til at kristne har måttet fornye sine standpunkter og reflektere over forholdet til statens verdier på nytt. Frikirkene og organisasjonene har oppnevnt ett utvalg som nå er kommet med sin utredning; Bispemøtet i Den norske kirke har oppnevnt et annet. Men det viktigste er ønsket om en oppdatert, aktuell og bibelsk basert gjennomgang av den kristne samlivsetikken i møtet med tiden vi lever i.

Nestekjærligheten. Refleksjon over kristen samlivsetikk bør etter vår oppfatning ta utgangspunkt i to viktige prinsipper. 1) Seksualliv og ekteskap er noe som på bibelske premisser entydig vurderes positivt både i GT og NT. 2) I våre seksuelle relasjoner er vi på det mest sårbare, og derfor vil det som skulle være godt, veldig lett oppleves sårende og negativt. Derfor trenger vi rammer for hvordan seksualiteten skal utfoldes. I kristen etikk må slike rammer ta utgangspunkt i budet om nestekjærlighet og konkretisere kravet om alltid å respektere medmenneskets integritet og verdighet fullt ut.

NT gjør dette på en måte som i prinsippet er svært enkel og entydig: Den seksuelle forening forutsetter et offentlig løfte om livslangt fellesskap. Før to mennesker ligger med hverandre, skal de på en offentlig og forpliktende måte ha lovet å ta ansvar for hverandre, og for de barn som følger av samlivet, livet ut. Der dette løftet er avlagt og tatt på alvor av begge parter, har en det best mulige utgangspunkt for et godt samliv, og det best mulige vern mot at samlivet skal bli sårende og skuffende. Der dette løftet ikke foreligger, krenker det seksuelle samliv medmenneskets integritet og verdighet. Dette er det grunnleggende prinsippet; alt annet følger av det.

Fullkommenhet. Mot dette prinsippet kan en selvsagt innvende at det setter idealet svært høyt. Burde en ikke nøye seg med noe som i vår seksualfikserte tid er litt lettere praktiserbart, og dermed kanskje også mer umiddelbart relevant? Til det vil vi først si at Bibelen i sin alminnelighet viser svært lite tilbakeholdenhet når det gjelder høye etiske idealer. I Bergprekenen, som er sammenfatningen av Jesu etiske undervisning, og der også seksualliv og ekteskap er uttrykkelig omtalt, oppsummeres idealet på følgende måte: Dere skal være fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48). Og det er ingen tvil om at Jesus mener at den som inviterer sin kjæreste inn i et seksuelt fellesskap uten først å ha avlagt løfte om livslangt fellesskap, ikke tar fullkommenhetskravet på alvor.

For det andre er det viktig å være klar over at i Bibelen går fullkommenhetskravet sammen med løftet om den ubetingede og ubegrensede nåde. Uansett i hvor stor grad livet har havarert og hvor langt borte fra de guddommelige fullkommenhetsidealene en har havnet, har en ikke falt ut av området for Guds kjærlighet, Guds omsorg og Guds tilgivelse. Å fastholde begge disse prinsippene, fullkommenhetsidealet og den ubetingede, ubegrensede tilgivelse, samtidig, er den stående utfordring for den kristne kirke. Ikke bare i samlivsetikken, men definitivt også der. Spesielt det siste perspektivet er også avgjørende i kommunikasjonen av kristen samlivsetikk i samfunnsdebatten. Muligheten for oppgjør og tilgivelse er et frigjørende budskap for ethvert menneske.

Samfunnsrelevans. Gjennom utredningen Samlivsetikk og kristen tro, som nå foreligger som bok, har vi forsøkt å tenke gjennom hvordan dette på en ansvarlig måte kan gjøres i dag. Ikke alle vil la seg overbevise av disse drøftelsene. Noen vil stille seg spørrende til en eller flere av de konklusjoner vi trekker, andre vil også avvise premissene. Likevel håper vi at det går an å lese denne utredningen som bidrag til konstruktiv og klargjørende debatt både i kirke og samfunn.

Ved uttrykkelig å ta utgangspunkt i den bibelske samlivsetikken, henvender denne utredningen seg primært til kristne menigheter og fellesskap. Innenfor det som gjerne kalles allmennmoralen, vil en på flere punkter tenke annerledes. Idealet om det livslange ekteskapet lever riktignok i beste velgående langt utenfor rekken av aktive kristne. Likevel er det ingen tvil om at det i samfunnet generelt er betydelig toleranse både for seksuell aktivitet utenfor faste parforhold, og for såkalt seriemonogami, dvs. flere parforhold etter hverandre. 

Vi mener imidlertid det er grunn til å overveie om ikke det bibelske utgangspunkt for samlivsetikken kunne være relevant også i en samfunnsmessig kontekst. Det er gode grunner for å anta at familien og ekteskapet er blant de viktigste ressurser for å bygge samfunnet. Stabile familier skaper trivsel både for barn og voksne, noe som i seg selv er en positiv faktor for eksempel i samfunnsøkonomisk perspektiv. Forståelsen for samlivsbruddenes omkostninger, ikke minst for barna, er voksende. Kristen samlivsetikk bygger på verdier som er positive for samfunnet som helhet. Og den våger å stille spørsmålet om ikke det å fremme overordnede verdier som troskap og integritet,  gjør det nødvendige å avstå fra å realisere enkelte andre verdier. 

Vi mener for eksempel at det er grunn til å problematisere den økende sosiale aksept for samboerskap. Selv om det er forskjell på kortsiktige samboerforhold og mer varige forhold med sosiale rammer, mangler nettopp løftet om troskap. Å innlede samlivet med en offentlig markering tvinger fram et forpliktende valg. En periode hvor en er kjærester uten å leve sammen seksuelt, gir også unike muligheter til å utvikle andre sider ved forholdet og på denne måten positivt investere i et langt liv sammen. Kanskje ville det være noe å vinne på at de som er gift, regelmessig tok seg tid til å tenke gjennom hva de løfter en har avlagt, faktisk betyr for ens forhold til ektefellen og til alle andre. Med tanke på hvor vanlig samboerskap er blitt og hvilken utfordring dette innebærer for mange kristne fellesskap, fortjener det større grad av oppmerksomhet enn andre samlivsformer som vi også mener ikke er forenlig med kristen etikk.

Livssynsminoritet. Kristen samlivsetikk er en fellesskapsetikk som primært retter seg mot døpte og troende kristne. Dersom den kristne etikk ikke skal reduseres til kompromisser mellom de bibelske idealer og det som er allment akseptabelt innenfor det moderne, sekulariserte samfunnet, er det viktig at den kristne kirke er seg bevisst at den først og fremst skal gi forpliktende veiledning for dem som identifiserer seg med og ønsker å leve i samsvar med dens budskap. 

I et samfunn med stort livssynsmessig mangfold kan en derfor ikke uten videre forvente eller kreve at kristen samlivsetikk skal legges til grunn for samfunnets lovgivning. Dette er et viktig skille på flere måter. Det er ingen grunn til at en fra kirkelig side skulle ha innvendinger mot at også samlivsformer som kirken fraråder, reguleres ved lovgivning. Den nye ekteskapsloven er likevel svært problematisk, blant annet fordi den ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnets beste.

Dette hjelper oss kanskje også til å bidra inn i samfunnsdebatten med utgangpunkt i kristen nestekjærlighet som utgangspunkt. Samfunnet er i stort behov for alternative røster som kan problematisere kulturen når den holder mennesker nede. Ved å akseptere at den konstantinske folkekirke med en betydelig kristen verdipåvirkning på samfunnet, er en epoke som nå er i ferd med å avsluttes, vinner kirken i realisme og saklighet både overfor sine egne verdier og overfor det livssynsmangfold som nå utgjør dens kontekst også i Vesten. På den måten kan en også nyttiggjøre seg erfaringer fra de kirker som har lang historie som livssynsminoriteter, og dermed også lang erfaring i å ta vare på egen identitet også når det gjelder forståelsen av ekteskap og familieetikk i et samfunn som i større eller mindre grad tenker annerledes.

Om skribentene: Knut Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved Misjonshøgskolen. Morten Dahle Andersen er teolog og markedskonsulent ved Høgskolen i Staffeldtsgate. Alfsvåg har vært leder og Andersen sekretær for et samlivsetisk utvalg, nedsatt av åtte lutherske kirkesamfunn og organisasjoner. Utredningen vil brukes som utgangspunkt for nye drøftelser av oppdragsgivernes verdidokumenter.

Kronikken ble trykket i Vårt Land 29. nov 2011 

Kjøp boken hos Lunde forlag

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

Lyset skinner sterkest i mørket

Publisert over 7 år siden

Tusen takk for et bra innlegg, og et viktig tema. Vi unge som vokser opp nå, blir påvirket fra alle kanter.. Det er lett å tenke "er det så nøye?" med samboerskap, med å vente med sex til man er gift osv. Og så lever vi livet etter følelser og lyster og tar egentlig ingen bevisste valg. Før vi har erfart en del... Og da forstår vi hva som ligger til grunn for alle disse rådene fra de litt eldre kristne, og fra bibelen selv. Det handler ikke om å ta fra oss gleder, det handler om å skjerme oss fra å ødelegge det som i utgangspunktet skal være fint og godt. For utenfor de rammene Gud har satt, skjer det mye vondt og vanskelig, som kan skape dype sår. 

Så tusen takk for at dere bruker tid på å skrive en sånn bok, og få ut budskapet! Bibelen går ikke ut på dato, sånn sett. Det er viktig å tilpasse den til dagens samfunn. Det er viktig å snakke sant om livet. Ikke bare si HVA vi må gjøre, men forklar oss HVORFOR. Og ikke ta det kun som en monolog, en preken. Gjør det til en dialog. En samtale. Snakk med tenåringer og unge voksne om disse tingene. Ikke prøv å stoppe dem fra å gå utenfor menighetens vegger. Vi mennesker vokser og lærer av erfaring. Det nytter ikke å ha en hel haug av kunnskaper om bibelen, hvis vi ikke får leve livene våre i den verden vi er satt i. Det må være balanse. Ikke sats så mye på å "rekruttere" ungdom til menigheten, at det er den eneste arena de lever livene sine på. 

De kristne verden trenger, er dem som lever midt i mørket av denne verden, men som gjennom levd liv har funnet livets lys. 

Jeg kjenner altfor mange kristne som har levd hele livene sine i menigheten. Alt "der ute" er farlig og fy fy. Dette er de menneskene jeg aller minst vil ha noe med å gjøre. For de er rett og slett noen store bedrevitere. Og så aner de ikke hva de snakker om. De eier ikke empati, og nestekjærligheten er bare en teori de forsøker å leve ut. Men det når ikke lenger enn ordene. 

Så ta bibelens visdom med inn i levde liv. Tørr å gå inn i en mørk og fortapt verden. Jesus sa at vi er verdens lys. Vi er verdens salt. Uten oss kristne er verden i mørke, i forråtnelse. Vi må snart forstå at de sannheter vi har blitt gitt, trengs I mørket. Det nytter ikke å bygge en ramme full av lys, hvor alt som er mørkt ikke får slippe til. Det er jo nettopp i mørket at lyset er sterkest. 

Jeg tror det er nøkkelen til at vi mennesker skal se viktigheten av bibelens visdom, også rundt dette med samboerskap. Vi må tørre å være mennesker, og leve livene våre i den verden vi er satt til å leve i. Vi må omgåes alle mennesker, ikke bare de som er kristne, ikke bare bruke tid i menigheten. Jesus sa at det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Vi må gå ut... Ut i mørket. Det er der de trenger lys. Og ordene fra bibelen, forkynt med empati, respekt og nestekjærlighet, vil garantert lyse for mennesker som lever i mørke. For mørket er ikke godt. Lyset er godt. Men de vet ikke om det. De har blitt forført til å tro at mørket er bra... 

Vi kristne har et ansvar for å vise denne verden at det finnes lys. Men dem som kun lever omgitt av lys i menigheten, vil mest sannsynlig ikke forstå bibelens budskap fullt ut. Ikke før de har kjent mørket på kroppen.. 

Kommentar #52

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Silje Pettersen Holand. Gå til den siterte teksten.

Vi kristne har et ansvar for å vise denne verden at det finnes lys. Men dem som kun lever omgitt av lys i menigheten, vil mest sannsynlig ikke forstå bibelens budskap fullt ut. Ikke før de har kjent mørket på kroppen..

Når jeg leser hovedinnlegget så synes jeg på ingen måte at det viser at det finnes lys. Jeg synes det var et overfladisk budskap som prioriterte en ide fremfor det individuelle menneske. Det er hva jeg opplever som galt med kristendommen, ikke hva jeg tenker viser de gode sider ved kristendommen.

Kommentar #53

Daniel Ålien

4 innlegg  444 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Når jeg leser hovedinnlegget så synes jeg på ingen måte at det viser at det finnes lys. Jeg synes det var et overfladisk budskap som prioriterte en ide fremfor det individuelle menneske. Det er hva jeg opplever som galt med kristendommen, ikke hva jeg tenker viser de gode sider ved kristendommen.

Enig med dette. Tror at mange opplever kristendommen (på lik linje med andre trossamfunn) som et forvirrende mørke i samfunnet og ikke et lys uansett hvor positive disse trosmenneskene er på utsiden.
Jeg har vært kristen selv og er ikke så skremt, men vet om mange som ser med frykt på disse som roper høyt halleluja, synger i tunger, overlater alle de viktigste sidene i deres liv til en usynlig guddom, lærer barna sine opp i samme tro og snakker høyt om at resten av verden bør gjøre det samme.

Til temaet; Jeg ser mange gode sider ved kristen samlivsetikk, men mener ikke den er "den absolutte sannhet som ikke skal vikes fra om en skal unngå lidelsen". Den kan allikevel være en god rettesnor.
Selv bodde jeg sammen med min kone i ett år før vi giftet oss og angrer aldri at vi gjorde dette. Det var ikke, som Silje sier; leving av livet etter følelser og lyster uten å egentlig ta noen bevisste valg. Det var et svært bevisst valg tatt av begge parter, som virkelig styrket forholdet vårt og gjorde oss sikre på at vi begge ville fortsette livet sammen. Kan noen uten å bruke regelsitater fra bibelen begrunne hvorfor dette var galt?

Spør så; Er følelser og lyster noe som ikke skal være med på å styre i et forhold? Selvsagt må fornuften også styre, men følelser og lyster er da en enormt vesentlig del?

Kommentar #54

Lise Helgesen

12 innlegg  779 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Silje Pettersen Holand. Gå til den siterte teksten.

Det er viktig å snakke sant om livet. Ikke bare si HVA vi må gjøre, men forklar oss HVORFOR.

Takk for gleden det var og lese dine tanker.

Jeg er så enig med deg, Jesus snakker også om dette -uten å bli født på ny- kan vi ikke se Guds Rike, eller hedre Ordet, i praksis -gå på vannet i den åndelige dimensjon-.

Vi ser, opplever hvordan Bibelens prinsipper, veileder oss tilbake til å leve under Guds beskyttende vinger, ettersom Ordet er skapt under unnfangelsen i Guds hjerte, vil sannheten sette oss fri fra verdens tanke, løgnen avslører seg selv.

Derfor syntes jeg som deg, innlegget vitner om en bred forståelse av Guds rammer rundt dette å velge det trygge, gode for sitt liv.

Den mann/kvinne som lar seg lede av Ånden, er i den unike situasjon, Ordet beskytter Hans liv, Herrens Sannhet, er Hans beskytter, mot den som står Ordet imot.

lise

 

Kommentar #55

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Et argument

Publisert over 7 år siden
Daniel Ålien. Gå til den siterte teksten.

Selv bodde jeg sammen med min kone i ett år før vi giftet oss og angrer aldri at vi gjorde dette.

Dette handler ikke om å angre eller ha dårlig samvittighet.  Spørsmålet om samlivsetikk handler om langt mer enn sex og biologiske drifter.  Samlivsetikk handler om hvordan mann og kvinne kan samhandle uten at statsmakten skal tvinge folk.  Det er ikke slik som noen tror at samboerforhold eller andre mer eller mindre løse forhold er en individuell affære.  Det kan godt hende at ditt samboerforhold har fungert for dere og er en del av et greit livsløp for deg og  en del andre.  Men det er da lett å utfordre deg på at du da ikke er en av samfunnets solidariske eller eksempel til etterfølgelse.  Grunnen er enkel: samliv i norske hjem er definitiv ingen suksess.  Institusjonen "samboer" fungerer ikke hverken økonomisk eller menneskelig.  Du og mange som velger å være samboere setter dere frivillig under en statsadministrasjon. Sett utenfra er dere "gift" i en eller annen form.  Slik jeg ser det kristne ektesskap handler dette om å handle på en etisk god måte som overflødig-gjør statsmaktens voldsmonopol og tvang. Tvang og pålegg fra staten er det i massevis i dagens samlivsformer.  Vi har tvangsinnkreving av barnebidrag ved oppløste samboerforhold, gradvis "tvangsgifte" ved forskjellige milepeler i et samboerforhold, tvang ved arve-oppgjør da frillevesen ikke kan godtas i et sivlisert samfunn, tvang ved livsforsikringsutbetalinger osv.   Vel jeg skal ikke forlange at du skal forstå dette, men det er andre i samfunnet i vårt som vet dette.  Jeg møter disse problemstillingene stadig vekk i arbeidslivet for statsmakten benytter næringslivet i stor grad for å gjennomføre en rekke slike tvangtiltak.  Hvorvidt det oppleves som et tvangstiltak er en annen sak.  Sett fra min side handler dette i en viss grad om å ikke være en slavsjel av statsmakten.  Den kristnes samlivetikk handler om å se sin rolle i en større sammenheng og å være sine forpliktelser bevisst i relasjon til den kristne etikk.  Dette ivaretas godt innefor den kristne ekteskapsforståelse. Nå er jo kristne kommet i en slags skvis fordi den sekulære ekteskapslovgivning ikke er forenlig med den kristne etikk og menneskesyn. Slik sett kan man jo lure på om et ekteskap inngått hos sorenskriveren  er mer gyldig for kristne. 

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4973 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4748 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2593 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2307 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1791 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1752 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1513 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1370 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1301 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
8 dager siden / 1191 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere