Morten Andreas Horn

75    2827

Er eggdonasjon OK?

Det er åpenbart et behov for eggdonasjon – sett fra de barnløses side. Jeg er mer i tvil om dette er bra for barnet – om det er forsvarlig at vi som samfunn sier at eggdonasjon er OK.

Publisert: 25. nov 2011 / 2152 visninger.

Aftenposten skriver i dag at Bioteknologinemda vil åpne for eggdonasjon i Norge. Er dette OK?

For kristne er dette kanskje et enkelt spørsmål? De kan vise til Bibelen og si at dette er å ”tukle med Skaperverket”. For meg som humanetiker er dette irrelevant. Jeg synes likevel det er betenkelige sider ved eggdonasjon, som bør vurderes før vi tillater dette. Det er et vesentlig poeng at eggdonasjon ikke er noe som har eksistert i generasjoner. Vi har ingen tradisjoner for dette, det er ikke noe som har vært tillatt og praktisert. Dersom eggdonasjon skal bli tillatt i Norge må vi lage en egen lov der Staten gir dette sitt godkjentstempel. Drøftingen i forkant blir derfor svært viktig.

”4 på gata” var i utgangspunktet positive til eggdonasjon, særlig fordi det kan hjelpe barnløse med å få oppfylt drømmen om barn. Jeg vil tro at alle som selv har barn umiddelbart kan føle sympati med dette. Selv om det ikke er en menneskerett å få barn, så er det en livshendelse av monumental betydning, ja, jeg ville nesten si det er selve meningen med livet. Jeg har ingen vansker med å forstå at barnløse kan ønske seg også denne muligheten.

Likevel, her må jeg som humanetiker rekke hånda i været: Et sentralt poeng i humanetikken er at enkeltindividet skal være et mål i seg selv, ikke et middel for andre. Når vi skal vurdere etikken ved eggdonasjon er det bare av delvis interesse, egentlig ganske underordnet, hvilket behov foreldrene har. Det avgjørende er om dette er OK sett fra barnets ståsted. Vi kan ikke akseptere eggdonasjon dersom det er skadelig for barnet, uansett hvor stor sympati vi har med de barnløses helt legitime behov.

Hva gjør det med et menneske å vokse opp med sosiale og nærmest biologiske foreldre der moren likevel ikke er den genetiske moren? Her kommer det fort på banen mange argumenter for at eggdonasjon ikke er skadelig for barnet – argumenter som i stor grad bommer på målet:

Mange mener at siden vi tillater sæddonasjon, må vi logisk sett også tillate eggdonasjon. Jeg tar for gitt at Audun Lysbakken har programfestet at det er like ille/like bra for et barn å ha en mamma som ikke er den genetiske mamma, som det er å ha en pappa som ikke er din genetiske pappa. Men disse tingene er ikke helt sammenlignbare. Det at pappa ikke er pappa likevel er en erfaring som menneskeheten har levd med siden tidenes morgen. Mange barn vokser opp uten å kjenne sin biologiske far, kanskje enda flere lever i uvitenhet om at de er produktet av et utenomekteskapelig forhold. En far kan ikke regne med å være 100 % sikker på at det er han som er faren. Ofte leter fedre etter sine egne trekk hos barnet, og det sies at barnet ligner mer på pappa rett etter fødselen enn senere i livet – slik at pappa skal føle seg overbevist om at dette faktisk er hans barn. Det er ikke ”bra”, men det er et faktum som vi mennesker både kollektivt og individuelt har lært oss å leve med.

Det at mamma er mamma, er imidlertid noe de fleste av oss tar som en selvfølge. Det er ikke uten grunn at ”forbyttet på fødestua”-scenariet skaper så sterke følelser. Vi kan umulig si at vi har masse og lang erfaring med hvordan det er å leve et liv med en mor som ikke er den genetiske. I utgangspunktet burde mangelen på erfaring mane til forsiktighet.

Adopsjon kommer også raskt fram som argument: Det må være bedre å ha en mor som har båret deg fram i egen mage, og sæd fra din egen far, enn å vokse opp hos adoptivforeldre som både genetisk og mht. svangerskapet ikke er de ”ekte” foreldrene. Det er derfor urimelig å nekte eggdonasjon, når man godtar adopsjon. Men dette argumentet halter. Når vi tillater adopsjon er ikke utgangspunktet at barnløse foreldre trenger et barn. Derimot gjør vi dette fordi det finnes barn som ikke har foreldre, eller som ikke har foreldre med omsorgsevne for barnet. Det er barnets behov for omsorgsgivere som er motivet for adopsjon, ikke foreldrenes behov for et barn. Det blir noe helt annet å skulle skape et barn utelukkende med det motiv at foreldrene vil ha barn.

Jeg kan virkelig ikke mye om adopsjon, annet enn det et halvt liv har gitt meg av almen livserfaring. Men i hvert fall anekdotisk er det en del eksempler på at adoptivbarn får problemer knyttet til identitet og tilhøring, som kommer i tillegg til de problemene som alle foreldre-barn-relasjoner kan innebære. Dét betyr ikke at disse barna ville hatt det bedre om de ikke ble adoptert – men jeg synes ikke man uten å begrunne det kan hevde at adopsjon i seg selv alltid er uproblematisk.

Det er også medisinske innfallsvinkler til spørsmålet. Det å kjenne sitt opphav og sin slektshistorie er viktig for å kartlegge arvelig sykdom. Også her er det visse forskjeller på sæddonasjon og eggdonasjon. Det er nokså få sykdommer som følger det mannlige Y-kromosomet (som halvparten av sædcellene inneholder), mens det derimot er flere viktige X-bundne sykdommer. En spesiell sykdomsgruppe er mitochondrie-sykdommene, som nærmest utelukkende nedarves fra mor, via eggcellen. Slike sykdommer kan være vanskelige å kartlegge i slekten, fordi de ofte gir variabelt uttrykk hos den enkelte, og samme genfeil kan gi helt ulike sykdomsbilder hos slektningene. Hvis vi tillater eggdonasjon – hvor store krav skal legges til kartlegging av sykdom i donors slekt?

En side av barnløshetsproblematikken i Norge er at mange kvinner utsetter det å få barn til så sent i livet at fertiliteten deres faller dramatisk (fra omtrent 40 års alder). Dette kan skape mange triste situasjoner, og jeg som selv ble pappa 39 år gammel har ingen problemer med å kjenne sympati med andre ”urbane” som ikke rekker å få barn før det er for sent. Spørsmålet er om det er riktig av samfunnet å legge til rette for en slik utvikling, å gi tilleggstid til den biologiske klokken. Er det bra – for barnet – å bli født av en svært gammel mor? Vi hører gjerne at eldre foreldre er modnere og kan gi barna en god oppvekst. Men mennesket skal leve et helt liv – dersom foreldrene er svært gamle vil barnet kunne få liten støtte når det selv blir voksent og kunne trengt vitale foreldre. Er det barnets behov, eller morens behov, vi tar hensyn til dersom vi som samfunn aktivt legger til rette for at kvinner rundt 50 år skal kunne få barn vha. eggdonasjon? 

I dag får en del norske par utført eggdonasjon i utlandet, på eget initiativ. Dette er en nokså kostbar prosess, og vi må anta at de fleste som får dette gjort er relativt velstående. Dersom vi skulle tillate eggdonasjon i Norge ville det være vanskelig å godta at foreldrene selv skulle bekoste det, selv om det foregikk på norsk jord. Vi har allerede denne diskusjonen omkring ”vanlig” assistert befruktning. Dersom det offentlige både skal tillate og – i rettferdighetens navn – finansiere assistert befruktning med eggdonasjon, da ville det stille enda større krav til at dette er noe som samfunnet kan stille seg bak og akseptere.

Det er vanskelig å vite hvordan eggdonor vil oppleve dette. Svært få kvinner har lang erfaring med å donere egg. Skal barnet og eggdonor få vite om hverandre? Skal de kunne møte hverandre senere i livet? Igjen blir det en forskjell på sæd- og eggdonasjon. For mange menn er det en sentral del av livet som ung voksen å ha sex – ofte ubeskyttet – med ulike kvinner, uten å kunne være vite om det blir barn av det, hva som skjer med sæden. Noen mener at vi menn har en egen glede av å ”spre vår sæd og bli fruktbare”. Tross dette er det nokså få av oss som tar skrittet og donerer sæd til sædbanker, med den klare kunnskap at det skal /kan bli et barn av det. Jeg kan bare gjette meg til at det kan oppleves enda sterkere for en kvinne.

I fjor gjennomførte Helsedirektoratet en spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til bioteknologi, herunder egg- og sæddonasjon. Jeg kritiserte denne undersøkelsen pga. store metodologiske svakheter – men som jeg forutsa: I dag husker ingen motforestillingene til undersøkelsen, bare overskriftene. De ”4 på gata” i Aftenposten er interessante i så måte: De er atskillig mindre entusiastiske jo mer konkret og personlig spørsmålet blir – om de selv kunne tenke seg å donere egg. Dette er et kjent trekk fra denne typen spørreundersøkelser: Folk er positive så lenge det presenteres ukompliserte, hypotetiske spørsmål. Det er positivt at man ønsker å høre folkets røst om slik emner – men i så fall burde man ta seg bryet med å spørre grundig og inngående.

Selv synes jeg spørsmålet om eggdonasjon er vanskelig. Det er åpenbart et behov for dette – sett fra de barnløses side. Jeg er mer i tvil om dette er bra for barnet – om det er forsvarlig at vi som samfunn sier at eggdonasjon er OK.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Kan ikke sees isolert

Publisert over 5 år siden

Slik jeg ser det er det vel fellesskapets aksept som er nøkkelen ikke teknologien. Et barn lever ikke i et vakum skjermet fra omgivelsenes meninger og korreksjonsønske. Så lenge vi har meninger om hva som er et "ekte" barn eller hva som er det "rette" liv vil det alltid oppstå konstruerte meninger i våre hoder.

Svar
Kommentar #2

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Omgivelsenes aksept

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg ser det er det vel fellesskapets aksept som er nøkkelen ikke teknologien. Et barn lever ikke i et vakum skjermet fra omgivelsenes meninger og korreksjonsønske. Så lenge vi har meninger om hva som er et "ekte" barn eller hva som er det "rette" liv vil det alltid oppstå konstruerte meninger i våre hoder.

Ja, dette er vel ett viktig poeng, i forhold til om det er bra eller ikke bra for et barn å bli til gjennom eggdonasjon. Slik det er i Norge i dag - hvor f.eks. eggdonasjon og surrogati er forbudt - bør foreldre som velger å få utført dette i utlandet reflektere over om dette kan bli problematisk for barna deres, i oppveksten og senere i livet.

Men i det øyeblikk f.eks. eggdonasjon blir legalt i Norge, og altså stemples som akseptabelt av det norske demokratiet - da må de som evt. er skeptiske til eggdonasjon trå varsomt dersom de ønsker å argumentere mot dette. Da bør man ikke skånselløst og i det uendelige debattere om det er riktig med eggdonasjon - hvis en slik debatt vil føre til stigmatisering av barn som har blitt til på lovlig vis. Akkurat slik som de som idag ønsker å innføre screening for Downs syndrom i Norge burde ta hensyn til hvordan denne debatten oppleves for de som faktisk lever med Downs syndrom idag.

Jeg vet likevel ikke om dette nødvendigvis vil være det store problemet ved eggdonasjon? Litt avhengig av etnisiteten til donor vil ikke omgivelsene nødvendigvis få kjennskap til at et barn er produkt av eggdonasjon - mammaen vil jo ha gått med stor mage slik som andre mødre, og det er ikke noe oppsiktsvekkende at mor og barn ser ulike ut. Jeg tror nok at den største utfordringen for slike barn vil gå på dette med identitet og følelse av å komme fra et sted, kanskje en form for "lojalitetskonflikt" ift. sosial vs. genetisk mor.

Per idag er altså eggdonasjon (og surrogati) forbudt i Norge, og da mener jeg ansvaret for å beskytte barna først og fremst må ligge på foreldrene. Hvis ikke vil Norge slutte å være et demokrati - da ville vi få et anarki der de mest "frampå" (og antagelig ofte de mest ressurssterke) får bestemme hva som skal være lovlig - og så må alle andre bare nikke lydig av frykt for å stigmatisere. Det blir feil.

Svar
Kommentar #3

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Aftenposten skriver i dag at Bioteknologinemda vil åpne for eggdonasjon i Norge. Er dette OK?

Kan ikke se det store problemet i dette. Langt mindre problematisk enn omskjæring, ikke sant Morten? ;)

Svar
Kommentar #4

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Omskjæring...

Publisert over 5 år siden

Ja, Hans-Petter, vi har jo hatt en lang og opphetet debatt om mannlig omskjæring på HEFs nettsted Fri Tanke. Jeg tenkte faktisk å svinge innom det aspektet i hovedinnlegget mitt - men det ble vel mer enn langt nok.

Siden du nå tar det opp: Dette er et viktig poeng for meg. Dersom vi tillater eggdonasjon kan vi ikke "skylde på" at dette er en lang tradisjon, at det er noe vi har drevet med lenge, at det har vært stilltiende akseptert, eller at det er en del av noen gruppers "livssynsutfoldelse". Eggdonasjon har knapt nok eksistert før, eller dvs. det har vært et helt marginalt og eksepsjonelt fenomen, fram til det nå evt. skulle eksplisitt og aktivt legalisereres (og som sagt kanskje settes i et statlig system).

Mannlig omskjæring, derimot, har foregått i generasjoner, også innen Norges grenser, og det er først nå (påfallende nok i kjølvannet av stormløpet mot kvinnelig omskjæring, og igjen med dette merkelige "likestillingsargumentet") at man "plutselig" finner ut at det er horribelt og må forbys. Det er umulig i dag å se for seg et norsk forbud mot mannlig omskjæring som IKKE har et skjær over seg av den kristne/sekulære majoritetens overstyring av utsatte livssynsminoriteter. Dersom det hadde vært spørsmål om mannlig omskjæring nå plutselig skulle legaliseres i Norge, dersom det var noe som noen ville innføre, da ville jeg vært mye mer skeptisk. Derfor er jeg vel også mer på linje med Lars Gule her: Jeg synes staten verken skal legalisere eller forby mannlig omskjæring, jeg mener dette er noe som ikke trenger verken lovreguleres eller legges innenfor det offentlige helsevesenets ansvarsområde.

Men dersom du vil sammenligne de to: Jeg tror faktisk jeg mener at det er vesensforskjellig og kanskje verre, det å sette til verden barn mer for foreldrenes skyld enn for barnets eget beste, og i en situasjon der barnet får problemer ift. egen identitet og tilknytning. Og - det er jo nettopp dette som er bekymringen ift. eggdonasjon (NB! Jeg har ikke påstått at dette ER et problem ved eggdonasjon - men jeg synes bekymringen er forståelig).

Det må være mye verre å ha problemer med identitet og tilknytning, for et menneske som skal leve et helt liv og også selv bli omsorgsperson for egne barn og del av et sosialt fellesskap, enn å mangle en hudflik på penis. Derfor vil jeg ikke uten videre mene at mannlig omskjæring er verre enn eggdonasjon (selv om jeg synes det er tusen ganger mer absurd og meningsløst).

Svar
Kommentar #5

Tania Randby Garthus

66 innlegg  661 kommentarer

Takk!

Publisert over 5 år siden

Takk for et tankevekkende innlegg. Jeg synes at du har mange gode argumenter for at våre politikere ikke bør tillate eggdonasjon. Argumenter jeg støtter fullt ut, selv om jeg er plassert i boksen "kristen" og dermed ikke blir tatt på alvor når jeg bruker de samme argumentene som deg.

Når det gjelder omskjæring av gutter så bør vel det kanskje likestilles med hull i ørene på små jentebabyer?

Svar
Kommentar #6

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.

Takk for et tankevekkende innlegg. Jeg synes at du har mange gode argumenter for at våre politikere

Takk for kommentaren, Tania!

Jeg vil bare presisere at jeg ikke mente å signalisere at jeg ikke tar deg på alvor - selv om jeg for så vidt kan skjønne at du opplevde innlegget slik. Poenget mitt er at det antagelig (særlig basert på denne meningsmålingen jeg nevnte, og som jeg tidligere har kritisert) er et stort flertall i folket som har en positiv holdning til eggdonasjon. Dersom man ønsker at politikerne IKKE skal tillate eggdonasjon, eller dersom man i hvert fall ønsker at et slikt skritt bør drøftes svært nøye før man tar det - da tror jeg at det er avgjørende å bruke argumenter som kan overbevise de blant folk og politikere som idag er positive til eggdonasjon.

Jeg har deltatt i mange debatter (særlig nettdebatter) om ulike medisinsk-etiske spørsmål, og min opplevelse (som er subjektiv) er at argumenter som viser til "Bibelen", "Guds ord", "Skaperverket" og lignende religiøst funderte argumenter har nokså dårlig gjennomslagskraft i folket. Nesten tvert imot kan det virke oppildnende på det svært taleføre segmente av "urbane", "moderne" folk fra "venstresiden" - altså de som per idag sitter med makten i Norge. Et eksempel kan være tendensen til å male folk som Dagfinn Høybråten og biskop Kvarme som "mørkemenn", nesten uansett hva de egentlig sier. Jeg - som altså er humanetiker og som i mitt yrke benytter meg av bioteknologi og fosterdiagnostikk - opplever at jeg hele tiden må markere mitt ståsted for å unngå å bli stemplet som "mørkemann" og dermed gjort irrelevant. 

Min påstand er at argumenter av den typen jeg har prøvd å trekke fram i dette innlegget kan virke inn på både folk som i bunnen har et religiøst utgangspunkt, men også folk som definerer seg som ikke-religiøse eller endog ser seg selv i opposisjon til det religiøse. Jeg skulle ønske at de som f.eks. ønsker at vi farer varsomt fram ift. bioteknologi og fosterdiagnostikk i større grad ville benytte argumentasjon uten religiøs forankring - argumentasjon som f.eks. du altså kan slutte deg til - slik at argumentene kunne nå fram også til de som "lukker øra" når KrF går på talerstolen.

Dersom kampen for menneskeverd og ansvarsfull håndtering av bioteknologien i Norge skal avhenge av at kristendommen står sterkt, eller av at KrF gjør det bra i valg - da tror jeg dessverre at denne kampen vil bli på vikende front i framtiden.

Jeg vet ikke om dette jeg nå skriver føles relevant for deg - men det var denne typen tanker som foranlediget det jeg skrev i det første innlegget.

Svar
Kommentar #7

Tania Randby Garthus

66 innlegg  661 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Jeg synes at du svarer godt på mitt hjertesukk angående å bli parkert i båsen "kristen". Vi er nok mange som opplever dette uavhengig av hvilken boks vi blir plassert i av andre.

Jeg faller nok også ofte i den grøfta selv. Stereotypier og fordommer er vel noe vi alle må jobbe med hele tiden. Jeg er helt enig med deg i at vi som kristne ikke blir hørt hvis vi argumenterer ut fra vår tro på Gud. Problemet er bare at fordi folk vet at jeg er kristen er det akkurat som om de mener at jeg har en skjult agenda når jeg argumenterer saklig uavhengig av ståsted.

Det er bekymringsfullt at vi i dag tillater en massiv eksperimentering i måter å skape barn på. Jeg tror at kjønnsforskningen de siste årene har hatt stor betydning i forhold til å endre folks måte å tenke på dette om. Hva om det viser seg at denne måten å tenke på er konstruert ideologi, og ikke er godt for mennesker?

Hvordan ønsker vi selv å vokse opp? Jeg er skilsmissebarn og selv nå så mange år etterpå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg skulle ønske at mor og far fant sammen igjen. Dette gjør noe med mine holdninger til det å skille seg.

På samme måte tenker jeg at hvis jeg selv synes det er godt å vite hvem mine biologiske foreldre er og hvor jeg kommer fra, da er det et gode jeg unner andre barn. Så har jeg da som voksen rett til bevisst å frata barnet dette godet? Jeg mener nei.

Jeg tror at identitet og røtter er viktig, selv om jeg registrerer at noen mener det ikke er det. Det er vel her skillelinjene går. Vi som mener at biologi betyr noe og de som mener at det er uvesentlig. Bare fremtiden vil kunne fortelle oss noe om konsekvensene av det vi holder på med, selv om jeg synes at vi har nok av eksempler i dag på barn som lengter etter å finne ut av hvor de kommer fra.

I USA er det jo store populære nettsted der donorbarn kan finne sine halvsøsken, som et lite plaster på såret for at de aldri vil få mulighet til å bli kjent med sin biologiske far...

Svar
Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Men kan du overfør det til andre

Publisert over 5 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.

Hvordan ønsker vi selv å vokse opp? Jeg er

Det er jo dine opplevelser og dine følelser rundt disse opplevelsene. Men hva får deg til å tro at disse er generelle? Selv om du finner mange som deler ditt syn betyr ikke det at alle deler ditt syn.

Du er jo inne på noe viktig, hvordan ønsker vi selv å vokse opp. Det er et paradoks for langt på vei er ikke dette noe vi kan styre. De fleste stiller seg disse spørsmålene i ettertid, etter at man har vokst opp. Da kan man ikke lenger endre det men det man kan er å søke å gi sine barn det man selv føler man ikke fikk.

Dog er det ikke sikkert at ens egne barn deler disse ønskene og lengslene man selv har. For våre barn er ikke oss, de er selvstendige individer med sine egne refleksjoner og følelser. De vil kjenne på og analysere sin egen barndom og oppvekst helt uavhengig av sine foreldres barndom og oppvekst. Det er deres privilegie på samme måte som det var vårt privilegie.

Jeg tror det er sunnt at vi som foreldre går noen runder med oss selv før vi i alt for stor grad former våre barn ut fra hva vi selv mente var feil eller mangler i egen barndom.

Vi er jo bror og søster og våre synspunkter står ofte langt fra hverandre. Det skulle jo tilsi at våre opplevelser nettopp preges av vår individualitet. For selv om vi deler samme fundament fra barndommen har vi ulike tanker og opplevelser om den.

Svar
Kommentar #9

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Kor vanskeleg er det?

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Selv synes jeg spørsmålet om eggdonasjon er vanskelig. Det er åpenbart et behov for dette – sett fra de barnløses side. Jeg er mer i tvil om dette er bra for barnet – om det er forsvarlig at vi som samfunn sier at eggdonasjon er OK.

Kven tek skade?

Kvinna som inderleg ynskjer seg eit barn som ho er i stand til å ta vare på?

Barnet som på dette viset for lov å kome til verda med omsorgspersonar som inderleg ynskjer det velkome?

Eg ser ikkje det heilt store problemet.

Svar
Kommentar #10

Helge Skår

44 innlegg  330 kommentarer

dilemma

Publisert over 5 år siden

Takk til Morten for omfattende tenking rundt et vrient tema. Jeg kjenner godt et tilfelle i et annet land der mora var ufruktbar og fikk egg fra ei søster, og det ble 2 tvillinger + en til senere. Jeg opplevde det ikke som problematisk. Det er et paradoks at i det ene rommet på et sjukehus utføres aborter, i et annet brukes store summer på å hjelpe barnløse.

Jeg syns iallfall det er forskjell på et sånt tilfelle mellom folk som kjenner hverandre, og som også ligner hverandre biologisk, og det å ha en eggbank der en ikke aner hvor ungene sine havner

Svar
Kommentar #11

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Fokus på barnet

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Kven tek skade?

Kvinna som inderleg ynskjer seg eit barn som ho er i stand til å ta vare på?

Barnet som på dette viset for lov å kome til verda med omsorgspersonar som inderleg ynskjer det velkome?

Eg ser ikkje det heilt store problemet.

Elias,

Som jeg skrev over: Behovet til kvinnen/foreldrene er menneskelig svært forståelig, men likevel av underordnet betydning i denne debatten.

For å gi et spisset eksempel: Sett at jeg trenger en ny nyre, at jeg vil dø eller bli tvunget til et plagsomt liv i dialyse om jeg ikke får den. Altså at jeg har et sterkt og legitimt behov for å få en nyre. Kan vi trekke inn mitt behov, i en debatt om hvorvidt vi skal senke kravene til å høste organer? Noen aktuelle eksempler hentet fra den store verden: Kina: Ta organer fra henrettede fanger uten deres samtykke (altså, samtykke til organhøstingen...). Israel: Nedprioritere organdonasjon til personer som ikke selv har sagt seg villig til organdonasjon (ganske absurd, for de som er potensielle organ-trengende er ofte selv lite egnede som donorer). USA (tror jeg, ikke helt oppdatert her): Benytte forenklede dødskriterier som ikke 100 % garanterer at donor er død før man tar ut organet (altså kravene til "hjernedød").

Som alle spissede eksempler blir dette ikke helt perfekt, og kan lett gi opphav til distraherende ekstraomganger. Men jeg håper jeg fikk fram poenget: Det er barnets situasjon som må stå i sentrum, når vi vurderer eggdonasjon. Uansett hvor "bra" en handling kan være for person A, så kan vi ikke tillate at person B brukes som et middel for å oppnå noe godt for A.

Du bruker også en (i denne debatten velkjent) forenkling når du skriver at barnet blir født av foreldre som "inderlig ynskjer det velkome". For det første er det ikke gitt at det å være velkommen og ønsket betyr noe for, eller kan kompensere for, f.eks. den potensielle identitetskonflikten som vi kan spekulere på om kan oppstå hos barn født gjennom eggdonasjon. Det er vel rikelig med eksempler på barn som har vært "ønsket og velkomne", som likevel skjærer ut i oppvekst eller ung voksen alder fordi det har vært andre ting som sviktet.

For det andre er det en kortslutning at foreldre med sterkt ønske om barn automatisk er særskilt gode foreldre. Betyr det at foreldre som blir gravide på slump (slik som mitt barn nr. 2) eller jenter som blir gravide etter tilfeldig sex - at de automatisk blir hakket dårligere foreldre enn dersom barnet er sterkt ønsket og planlagt? Det er selvfølgelig tenkelig - men da må du argumentere ganske godt for deg synes jeg. Man kunne like gjerne snu det på hodet: Det kunne tenkes at foreldre som er villig til å gå svært langt for å få oppfylt barnedrømmen, kanskje til og med krysse legale barrierer og utsette seg selv og barnet for samfunnets fordømmelse - at slike foreldre har en skjevhet ift. egne behov versus barnets.

FOR ALL DEL - ta meg ikke til inntekt for stigmatisering eller mistenkeliggjøring av foreldre som benytter eggdonasjon! Poenget mitt er at slike foreldre i utgangspunktet må anses som alle andre foreldre - på godt og vondt. Poenget er at vi ikke uten videre kan anta at det er spesielt "godt" for barnet (altså, bedre enn for andre barn) å bli født av foreldre som har brukt eggdonasjon, bare pga. det at de har betalt mye eller gjennomgått mange prosedyrer for å få det til. 

Jeg vet heller ikke hvor stort problem dette er? Men jeg synes du som et utgangspunkt kunne være enig i at dette er noe ganske nytt (jfr. mine innledende argumenter), og at det er god grunn til å tenke seg grundig om før vi tar et slikt skritt. Og så håper jeg at du vil være enig i at foreldrenes behov må komme i andre rekke eller enda lenger bak, ift. hensynet til barnet og kanskje også egg-donor.

Svar
Kommentar #12

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Barnet man ønsker seg

Publisert over 5 år siden

Finnes ikke. Moderne teknologi kan nok til en viss grad styre noe men like fullt er barn en risikosport, samme hvor mye man ønsker seg så er barnet et individ med en helt individell utvikling helt uavhengig av utenforståendes ønsker.

Nå kan man jo stille seg spørsmål ved barnets beste i veldig mange tilfeller. For hva er barnets beste, ikke kan man si det på forhånd for barnet er jo ikke produsert. Ikke vet man hva som skjer i egen fremtid ei heller om barnets fremtid og utvikling.

I det hele tatt snakker vi om barnets beste som om dette var noe man kan planlegge på forhånd og sette inn i en kalender.

Men skal vi spisse det kan vi jo spørre hva som er best for et konstruert barn, er det best at man er produsert med et ukjent egg og overlatt til noen som i utgangspunktet mener de ønsker barnet eller at man blir produsert med et kjent egg i en lutfattig tilværelse hvor det strengt talt ikke egentlig er plass eller mat nok til de som alt er produsert.

Som jeg har hevdet før er det ofte de utenforstående som skaper rammene for om mange føler at deres liv er gode eller ikke. Når man har en holdning om at barn kan skilles i hvordan de er produsert så lager man en skala eller karaktersetting av individe jeg ikke helt kan forstå. Men meg om det.

Svar
Kommentar #13

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Samfunnets holdninger

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Som jeg har hevdet før er det ofte de utenforstående som skaper rammene for om mange føler at deres liv er gode eller ikke. Når man har en holdning om at barn kan skilles i hvordan de er produsert så lager man en skala eller karaktersetting av individe jeg ikke helt kan forstå. Men meg om det.

Jeg synes du ser for ensidig på dette, Lars. Jeg er helt med deg i at det har stor betydning hvordan samfunnet behandler barn som nå en gang er født ved eggdonasjon. Så langt har jeg ikke hørt en eneste historie om at slike barn har blitt dårlig behandlet - og jeg kan heller ikke se for meg at disse barna vil bli "outet" som eggdonasjonsbarn, med mindre foreldrene selv velger å være veldig åpne og utleverende om det. Hvorfor de evt. skulle ønske å være det, vet jeg ikke helt. Jeg kunne fortalt endel interessante ting vedr. mine egne barns tilblivelse, men anser det som en privatsak for meg og kona mi (og faktisk ikke for barna mine en gang).

Som en parallell til diskusjonen om Downs syndrom kan jeg tenke meg at unge/voksne mennesker som vet at de er produktet av eggdonasjon kan oppleve det som belastende at det nå "raser" en diskusjon om eggdonasjon, og at endel er negative eller (som meg) ambivalente i forhold til dette. Men det er jo først og fremst nå at denne debatten går, jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å bale med denne diskusjonen i årevis framover. Da får de i så fall ta litt ansvar de som velger å dra den i gang - og i denne saken er det de som ønsker liberalisering som må ta ansvaret.

Forøvrig synes jeg det samme gjelder selvbestemt abort: Det er politisk komplett, totalt utenkelig at Norge vil få en vesentlig mer restriktiv abortlovgivning i overskuelig framtid - da synes jeg det er tullete og provoserende at typisk "kristne" (beklager merkelapp-bruken, men den er litt fortjent faktisk) til stadighet kommer trekkende med anstøt til abort-omkamp. Det kan bare tjene til ubehag for de kvinner som benytter seg av sin legale og alment aksepterte rett til selvbestemt abort. Det å drive fram en støtende debatt som ikke har sjans til å føre fram, det synes jeg er dårlig gjort.

Ellers synes jeg du farer litt for lett over det poenget at eggdonasjon (og surrogati, f.eks.) havner om nettopp en konstruert situasjon, en valgt situasjon. Det er teoretisk mulig at vi burde innført mye strengere krav til det å få barn på naturmetoden - men vi vet alle at det ikke ville fungert. Derfor må "naturlige" barn unnfanges på alle slags vis - og ofte går det ganske dårlig med dem. Men vi bør stille (og har allerede) strengere krav dersom barneproduksjonen skal skje som en medisinsk prosedyre med det offentlige helsevesenets hjelp. Ikke minst har vi helsearbeidere et ansvar - vi er ikke bare ekspeditører i et helse-supermarket, vi har ansvar for de faglige avgjørelser vi fatter.

Når det kommer til barn som er produktet av eggdonasjon har jeg ingen spesielle tanker om deres status - for meg er de mennesker som alle andre. Poenget her er hvordan det er å være dem, ikke hvordan vi andre ser på dem. Jeg synes vi som et minimum trenger mer kunnskap.

Svar
Kommentar #14

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Så langt har jeg ikke hørt en eneste historie om at slike barn har blitt dårlig behandlet

Jeg ble født utenfor ekteskapet, noe som gjorde at jeg ble omtalt av enkelte (de fleste gangene indirekte som ord som handlet om barn "som meg") som "uekte".

Jeg led ingen direkte nød av at min mor og far faktisk aldri var verken gift eller kjærester. Men å høre ord som "uekte" gjorde vondt. Ikke bare gjorde det vondt for meg selv, men det gjorde vondt å høre at noen faktisk mente at min mor hadde vært "egoistisk" i en eller annen grad, som kunne "gjøre noe slikt mot meg".

Jeg tror man skal være ytterst forsiktig når man snakker om voksne som "velger alternativt" mht å få barn. Fordi barna rammes ikke bare når de selv blir omtalt. De rammes også av å høre antydninger om at ens foreldre var "egoistiske" i større eller mindre grad fordi de valgte "annerledes".

Enten det nå er snakk om eggdonasjon, sæddonasjon, andre kvinner som bærer frem barnet for en, homofile som adopterer, osv, osv.

Ikke at jeg sier at alt alltid er optimalt for et barn eller foreldrene. Men optimalt trenger ikke å bety at man blir verken ødelagt eller ulykkelig i noen større grad enn dem som tilsynelatende blir kommer til verden under "optimale" forhold.

Derimot så er det veldig ødeleggende og trist å få høre at "nye måter" som ikke er "allment akseptert" blant alle, gjør barnet eller foreldrene til mennesker som er "annerledes" i negativ forstand.

Selv om det i dag er allment akseptert at barn blir født utenfor ekteskapet, så trenger man ikke å omtale de barna som i dag ikke er "allment aksepterte" (eller deres foreldre), på samme måten som før i tiden.

Og det var akkurat like mange "moralske" aspekter å diskutere på "saklig" måte mht barn utenfor ekteskap den gangen jeg ble født, som det er i dag å diskutere det moralske i andre ting. Så å si at "jo, men...i dag vet vi jo bedre"...eller noe i den duren holder egentlig ikke. For hva vet vi egentlig om alle disse barna når alt kommer til alt? Er det våre egne følelser vi egentlig beskytter i den tro at vi forsøker å beskytte disse barna?

Svar
Kommentar #15

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Det er så mykje snakk om eit individs rett til å kome til verda

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Og så håper jeg at du vil være enig i at foreldrenes behov må komme i andre rekke eller enda lenger bak, ift. hensynet til barnet og kanskje også egg-donor.

og kvifor står ikkje det i sentrum her?

Når ein ser kor mange uskikka foreldre/mødre som får lov til å setje ungar inn i verda, kvifor skal ikkje desse ungane få ein tjangs?

Det er alt for mykje fokusert på det genetiske opphavet. Foreldra er dei som syrgjer for ein heim for eit menneske i oppveksten, og eg trur faktisk at dei som gjeng til det skrittet at dei skaffar seg eit barn ved eggdonasjon, har gode odds for å gjere det.

Det viktigaste er: Kva liv får ungen?

Svar
Kommentar #16

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Legitime og forståelige ønsker

Publisert over 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror man skal være ytterst forsiktig når man snakker om voksne som "velger alternativt" mht å få barn. Fordi barna rammes ikke bare når de selv blir omtalt. De rammes også av å høre antydninger om at ens foreldre var "egoistiske" i større eller mindre grad fordi de valgte "annerledes".

Hei Sølvi,

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forsto deg fullt ut. Men jeg er i hvert fall helt enig med deg i at vi skal være varsom med moraliserende og fordømmende uttalelser i saker som denne. Det er derfor jeg har skrevet (veldig mange ganger nå) at vi rett og slett ikke trenger å forholde oss så mye til akkurat foreldrenes behov og ønsker, i spørsmålet om eggdonasjon. De har et legitimt og forståelig ønske om å få barn, og for dem (i hvert fall endel av dem) fortoner eggdonasjon seg som en god mulighet i så måte.

La oss bare akseptere at dette er noe endel foreldre ønsker, og at dette er et legitimt ønske. Så får vi ta for oss det viktige spørsmålet: Er dette bra for barna? Og da ikke bare i tidlig oppvekst, men i voksen alder. Det er garantert helt OK for mange av barna, men som jeg har sagt - dersom dette er noe vi som samfunn skal eksplisitt legalisere og (høyst sannsynlig) lage opplegg for i det offentlige helsevesenet - dersom det ikke er OK for absolutt alle barna, da har vi som samfunn ansvar for å tenke litt på hvor stort problem dette vil kunne være.

Slik jeg ser det handler ikke dette om annerledeshet - som før nevnt tviler jeg på om denne detaljen rundt unnfangelsen vil bli så lett å oppfatte for andre enn de aller nærmeste. Spørsmålene jeg tok opp i mitt hovedinnlegg gikk mer på dette med identitet, genetisk versus sosial tilknytning etc. Dette har ikke noe med annerledeshet å gjøre, det har lite å gjøre med omgivelsenes syn, det handler mest med individet selv. Og det er altså barnet som må stå i sentrum i dette spørsmålet - kan vi ikke være enige om det?

Svar
Kommentar #17

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Genetisk opphav

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Når ein ser kor mange uskikka foreldre/mødre som får lov til å setje ungar inn i verda, kvifor skal ikkje desse ungane få ein tjangs?

Det er alt for mykje fokusert på det genetiske opphavet. Foreldra er dei som syrgjer for ein heim for eit menneske i oppveksten, og eg trur faktisk at dei som gjeng til det skrittet at dei skaffar seg eit barn ved eggdonasjon, har gode odds for å gjere det.

Elias, skjønner vel ikke helt hva du mente her. Eggdonasjon handler jo nettopp om det genetiske opphavet. Jeg synes du er litt for kjapp, dersom du uten videre avviser at dette kan ha betydning. Vi har som sagt ikke som menneskehet noen vesentlig erfaring på dette feltet.

I en opphetet debattråd her på verdidebatt.no åpnet Sara Asmeh Rasmussen med noen interessante betraktninger - da med fokus på surrogati. Jeg lenker til henne, som eksempel på hvordan man evt. kan spekulere rundt dette.

Når du sier "få en sjans" så blir jeg litt svimmel: Mener du at det finnes en svær pool av potensielle barn "der ute" som bare går å venter på å få lov til å slippe til i verden? Nei jeg vet jo at du ikke mener det. Men det handler altså ikke om å "slippe til" eller "gi en sjans" til noen enkelte barn. Det handler om at dersom vi som samfunn skal ta et langt steg inn i denne unnfangelsen, hvilke krav til forsvarlighet skal vi stille til oss selv - dersom det er barnets beste som står i høysetet.

Jeg synes også at det er skummelt å bruke ord som "uskikka foreldre". Det er mange foreldre som jeg ville betegne som uskikka, dersom jeg fikk slå om meg med nedsettende betegnelser. Men jeg ville ikke undres om noen ville sagt det samme om meg, dersom de fikk boltre seg fritt og spre sin egen synsing om hva som er en bra forelder. Dersom man skulle følge din tankegang: Ville du da mene at Staten skulle gjøre en formell skikkehetsvurdering av foreldrene, før paret fikk tillatelse til eggdonasjon? Hvilke kriterier skulle man da dømme ut fra?

Svar
Kommentar #18

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Vel, barnevernet har data

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Det er mange foreldre som jeg ville betegne som uskikka, dersom jeg fikk slå om meg med nedsettende betegnelser.

som fortel kven som er totalt uskikka som foreldre. I tillegg har vi store mørketal.

Ja, eg meiner at det er berre skire flakse, og vel so det, at eg vart fødd. Samansmeltinga av far si sedseell og mor sitt egg der og då, var ikkje berre å vere på rett stad til rett tid, men å vinne kapplaupet med 100-vis av millionar brør eller systre. Alle sædseller har sitt fingaravtrykk og ville forme sitt individ.

Dette kan vi også overføre til spørsmålet om å gje ei kvinne høve til å gje livet til eit menneske eller ikkje. Eg ser det er mange som er i mot kunstig befruktning ved bruk av ein sæddonor. Her har vore ein oppheita debatt om det under tittelen retten til å kjenne sin far. Det er berre det at eit barn som ikkje vert unnfanga med hjelp utanifrå, vert ikkje fødd i det heile. Spørsmålet er ikkje om eit barn skal kjenne foreldra eller ikkje, men om barnets rett til å verte fødd.

Kyrkjebøkene har skilta med ekte og uekte barn. Heilt forferdelege merkelappar, spør du meg. Der fins ikkje ekte eller uekte barn, men kva for forbindelse ein har mellom foreldra. Og desse borna fekk ikkje noko val mellom å verte fødd i eller utanfor ekteskap. Spørsmålet er om barnet opplever sin livssituasjon så ille at det heller ville ha vore ufødd. Så enkelt er det.

Det er samfunnet som set på borna uverdige merkelappar og også set dei på tanken å finne sine genetiske foreldre. Og det er ille når born som har vokse opp med gode og trygge foreldre kastar vrak på desse verdiane for å finne sine "ekte" foreldre. Det er vel når dette ynskjet vert ein mani at det gjeng gale.

Eg trur at dei fleste born som får lov å kome inn i verda mot alle odds er takknemlege for livet. Eller dei burde i alle fall vere takknemlige slik Sølvi er eit døme på. For barnet sjølv kan ikkje velje verken det eine eller det andre. Der dukka opp eit høve til å få eit liv på ein eller anna måte, slik er det med oss alle.

Det som vel fyrst og fremst er det som særmerker desse borna, er vel at dei har mødre som inderleg ynskjer seg born.

Svar
Kommentar #19

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Og det er altså barnet som må stå i sentrum i dette spørsmålet - kan vi ikke være enige om det?

Jo, men dersom barnet skal stå i fokus, så mener jeg at man ikke kan stille spørsmålstegn ved om "dette" er bra for barna før man evt har skråsikker forskning som sier at disse barna faktisk kommer såpass mye dårligere ut av sin oppvekst at det bør stilles spørsmål ved det.

Skal man stille spørsmål ved noe, så må det jo være de aktuelle foreldrenes evne til å ta seg av et barn.
For dersom man skal "lage" et problem i forkant av alt man vet at "kan" bli et problem for enkelte, så kan vel egentlig ingen få barn.

Det er helt klart at en del barn kommer til sine foreldre (kanskje spesielt i ungdomsårene) og er sinte på dem for et eller annet de har "gjort" feil "imot" barnet. Jeg for min del kan ramse opp ufattelig mange ting jeg kan "arrestere" både min mor og min far for fordi jeg ikke hadde "A4" rammer rundt min oppvekst.


Men jeg er da voksen nå, og har ingen andre enn meg selv å skylde på dersom jeg ikke forvalter de kortene jeg har fått utdelt på best mulig måte for meg selv. For ingen av oss får utdelt full kortstokk, uansett hvor nær en "A4" oppvekst vi får.
Og velger vi å leve med en form for bitterhet mot våre foreldre for de kortene de "burde" ha gitt oss, så risikerer vi jo egentlig å si at vi aldri ville ha vært født.

Jeg for min del er i utgangspunktet imot alt av "kunstig befruktning". Men det har ingenting med at barna lider noen større eller mindre "nød" av om foreldrene velger en slik løsning. For meg handler det først og fremst om at jeg synes adopsjon burde bli langt enklere og rimeligere (helt uten kostnader for foreldrene) for både par og enslige. Fordi det finnes alt for mange barn i verden som trenger en forelder eller to. (Uten at jeg nå sier at hvem som helst skal få lov til å adoptere. Man må jo selvfølgelig være egnet til å ta seg av et barn. Men de aller fleste er jo egentlig det.)

Svar
Kommentar #20

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Betydningen av genetisk opphav

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Det er samfunnet som set på borna uverdige merkelappar og også set dei på tanken å finne sine genetiske foreldre.

Jeg kan godt se dette argumentet, Elias. Men det blir litt for enkelt, synes jeg. Min oppfatning er at også individet selv kan være opptatt av sitt genetiske opphav. Når vi titter i krystallkulen tror jeg ikke det blir MINDRE fokus på genetikk i årene framover - snare tvert om. Derfor var det at jeg i hovedinnlegget også var inne på at det for et individ i samfunnet vil kunne bli stadig viktigere å kjenne sitt genetiske opphav, bl.a. for å kunne forebygge sykdom hos seg selv eller eget avkom. Jeg skjønner at du mener at dette med genetisk opphav er mindre viktig - men jeg tror ikke dette nødvendigvis gjelder for alle andre mennesker. Det må vi også ta høyde for.

Svar
Kommentar #21

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Forsvarlighet

Publisert over 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Jo, men dersom barnet skal stå i fokus, så mener jeg at man ikke kan stille spørsmålstegn ved om "dette" er bra for barna før man evt har skråsikker forskning som sier at disse barna faktisk kommer såpass mye dårligere ut av sin oppvekst at det bør stilles spørsmål ved det.

Her er jeg helt uenig med deg, Sølvi. Dersom vi som samfunn, enten gjennom lovverk eller som helsetilbud, skal innføre noe kvalitativt helt nytt i reproduksjonsteknologien - da har vi et ansvar for å utrede mulige skadevirkninger FØR vi innfører det. Som enkeltpersoner har vi lov til å satse på at det går bra, og heller ta konsekvensen når den kommer. Men slik har vi ikke som samfunn lov til å opptre. En slik tenkning er i hvert fall helt uakseptabel for meg som representerer helsevesenet.

Svar
Kommentar #22

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hmmm

Publisert over 5 år siden

Det kan virke som om du tar for gitt at de konklusjoner andre har trukket er tuftet på lettvindtheter. Nå har det seg ofte slik at det foreligger ganske mange funderinger frem og tilbake bak de argumentene som prensenteres. Det som blir en kort konklusjon kan derav sees på som vel enkelt men da begår man den feil å tro og ikke vite hvordan konklusjonen er trukket.

Det kan vel også påpekes at tidligere tiders avhengighet av kjennskap til egne forferder når det kom til sykdomshistorikk nok vil bli mindre viktig i femtid hvor man kan teste for risiko hos individet direkte fremfor å søke svar på arvelig risiko.

Hvis man ikke tror på noe gudeskapt menneske er det ikke vanskelig å tro at mennesket langt på vei er en konstruksjon. At vi gjennom miljø og kultur stort sett er formet til det vi er. I de fleste samfunn vektlegges slekt men det betyr ikke at det er den eneste veien eller det riktige fokus for mennesker.

Men slik jeg forstår det er du medisiner og da får jeg vel ta ditt ord på at det er en umulighet å sjekke ut det levende mennesket uten opplysninger om dets forfedre, både nå og i fremtid. Dog vil jeg som legmann tro du tar feil på det området.

Svar
Kommentar #23

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Men hele teknologien er jo ny

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Dersom vi som samfunn, enten gjennom lovverk eller som helsetilbud, skal innføre noe kvalitativt helt nytt i reproduksjonsteknologien

For forplantning på gamlemåten kan vel ikke annsees som noen reproduksjonsteknologi. Hele feltet er nytt og omtrent på startstreken sett i lys av hvor lang tid gamlemåten har rådet området reproduksjon.

Svar
Kommentar #24

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Det er poenget

Publisert over 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Og velger vi å leve med en form for bitterhet mot våre foreldre for de kortene de "burde" ha gitt oss, så risikerer vi jo egentlig å si at vi aldri ville ha vært født.

Å setje eit barn til verda er den største gåva ei mor kan gi. På eit vis kan ein ikkje forestille seg ei verd der ein sjølv ikkje fins. Om ein ikkje tenkjer etter, så kan det verke som ei verd utan ein sjølv, er absurd. For ein ser då alt ut frå eigen ståstad.

Mor mi var berar av ein sjukdom som kunne gje svart vonde utslag. Noko av det værste ved sjukdommen var at han var sjeldan og utan diagnose. Den som hadde sjukdommen vart mistenkt for hypokonderi.

Mange av etterkomarane hennar fekk også sjukdommen. Det fekk også eg, men er så heldig at eg aldri har aldri merka noko plage. Alle mine born har også sjukdommen, og er meir eller mindre plaga.

Mor mi hadde var plaga av samvetskvaler. Eg kjenner meg så skuldig, var omkvedet. Eg spurde alltid, skuldig for kva? Kven av dine etterkomarar set ikkje pris på det livet du har gitt dei? Og det er det det er snakk om, å få eit liv eller ikkje. For det er ikkje slik at vi kunne ha kome til verda annsleis enn vi gjorde. Vi fekk ein tjangs og det skal vere ille om ein ynskjer seg ufødd.

Og det gjeld ogs for alle born som kjem til verda på eit vis "storsamfunnet ikkje likar". Spørsmålet er: Kvifor likar ein ikkje at desse borna får kome til verda? Får dei eit liv så ille at livet ikkje er verd å leve? Vil dei vere ei tøff belastning for samfunnet?

Eg har møtt nokre resurssterke kvinner som ikkje maktar å få born på regelmentært vis. Mange av dei får hjelp til eit barn, og mange adopterer eit barn i tillegg slik at ungen ikkje vert einebarn. Og dette synes å fungerer kjempebra.

Har vi lov å nekte desse menneska den lukka dei etter mitt syn har krav på? Det gjeld både foreldre og born.

Svar
Kommentar #25

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Og kva konkrete ankepunkt har du å kome med?

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Men slik har vi ikke som samfunn lov til å opptre. En slik tenkning er i hvert fall helt uakseptabel for meg som representerer helsevesenet.

Dersom du ikkje kan vise til dokumentasjon som viser at det å hjelpe kvinner til å føde eit barn har uheldige konsekvensar, dvs verre enn naturmetoden, kva for ankepunkt har du då?

Eg er så heldig at eg er bestefar til ein fantastisk unge som er resultat av at foreldra fekk "litt" hjelp, og det er ein fryd å sjå korleis foreldrene tek seg av barnet sitt. Og dei er resursterke nok til å gje barnet ein god start i livet. Kva er så ankepunktet?

Svar
Kommentar #26

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Lettvindt?

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Det kan virke som om du tar for gitt at de konklusjoner andre har trukket er tuftet på lettvindtheter. Nå har det seg ofte slik at det foreligger ganske mange funderinger frem og tilbake bak de argumentene som prensenteres. Det som blir en kort konklusjon kan derav sees på som vel enkelt men da begår man den feil å tro og ikke vite hvordan konklusjonen er trukket.

Det kan vel også påpekes at tidligere tiders avhengighet av kjennskap til egne forferder når det kom til sykdomshistorikk nok vil bli mindre viktig i femtid hvor man kan teste for risiko hos individet direkte fremfor å søke svar på arvelig risiko.

Hvis man ikke tror på noe gudeskapt menneske er det ikke vanskelig å tro at mennesket langt på vei er en konstruksjon. At vi gjennom miljø og kultur stort sett er formet til det vi er. I de fleste samfunn vektlegges slekt men det betyr ikke at det er den eneste veien eller det riktige fokus for mennesker.

Men slik jeg forstår det er du medisiner og da får jeg vel ta ditt ord på at det er en umulighet å sjekke ut det levende mennesket uten opplysninger om dets forfedre, både nå og i fremtid. Dog vil jeg som legmann tro du tar feil på det området.

Nå tillegger du meg meninger jeg ikke har, Lars. Det er sjelden bra for en saklig debatt. Jeg har selvsagt lov å mene at et argument er lettvindt? Jeg må igjen presisere at jeg ikke er ute etter å dunke folk i hodet, men å ha en grundig debatt før vi som samfunn fatter en konklusjon. Jeg skal ikke forvente at alle vil skrive så langtekkelig som jeg gjør, men dersom det ligger et mer omfattende argument bak har man jo da anledning til å komme med det.

Vedr. det poenget som ble diskutert her - vel, jeg MENER at det er for lettvindt å si at dette med opptatthet av genetikk kun eller altoverveiende er noe "samfunnet" påfører barna. Man kan gjerne mene at denne opptattheten er ugunstig eller unyttig (eller hva man vil mene om det), men jeg er av den tro at framtidens mennesker vil bli mer, ikke mindre, opptatt av sin genetikk og antagelig også sitt genetiske opphav enn vi er i dag.

Du trenger ikke ta meg på ordet for din siste setning - for jeg har så vidt jeg ikke vet sagt noe slik? Det er i hvert fall feil. Du har jo selv sett min kommentar til Lone Franks bok "Mitt Smukke Genom", som handler om at det nå er teknisk mulig og prismessig overkommelig for enkeltindivider å få screenet hele sitt gen-sett. Jeg skal ikke gjenta hele det innlegget her, bare påpeke at tolkningen av den enorme mengden informasjon vi får gjennom å teste hele genomet kan være svært vanskelig. I denne tolkningen kan sykdomsmanifestasjoner bakover i slekten være viktig. Men det er også et vanskelig faglig spørsmål om hva som er best; det å screene hele genomet hos vilkårlige mennesker, eller å konsentrere testingen på de som har en kjent genetisk risiko i slekta. Videre er det som jeg har påpekt her endel arvelige faktorer som ikke nødvendigvis avspeiles av selve nukleotid-sekvensen (altså bokstavene i genomet). Mitochondriene er nevnt. Et annet fenomen er dette som kalles imprinting, og andre såkalte "epigenetiske faktorer" (dette er svært komplisert og jeg kan ikke forklare det enkelt) - men vårt arvemateriale er altså svært komplekst og mer krevende å tolke enn bare det å sekvensere genet.

Ja... det ble mye fremmedord på slutten, jeg vil tro at andre kan legge fram dette på en mer forståelig måte. Men i sum: Som fagmann tror jeg det i lang tid framover vil være av betydning å kjenne slektshistorien, mtp. utredning av arvelig sykdom.

Svar
Kommentar #27

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Ny/gammel teknologi

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

For forplantning på gamlemåten kan vel ikke annsees som noen reproduksjonsteknologi. Hele feltet er nytt og omtrent på startstreken sett i lys av hvor lang tid gamlemåten har rådet området reproduksjon.

Ikke helt enig her. Assistert befruktning med "prøverørsbarn" har vi hatt i Norge siden 1984, dvs. at eldste nordmann unnfanget på denne måten er 25 år idag. Verdens første barn unnfanget med in vitro fertilisering ("prøverør") ble født i 1978; Louise Brown er 31 år idag.

Men medisinsk sæddonasjon har vi hatt i omlag 100 år i Norge (tror jeg???). I tillegg kommer altså dette at vi til alle tider har hatt en stor andel av befolkningen der genetisk far ikke er den samme som sosial far - med eller uten fars og barnets vitende. Selve fenomenet har vi altså eviglang erfaring med.

Det er mulig, men ikke selvsagt, at erfaringene fra sæddonasjon kan overføres til eggdonasjon. Heri ligger en usikkerhet, og som før nevnt tror jeg vi gjør klokt i å tenke oss om før vi slutter fra det ene til det andre.

Svar
Kommentar #28

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Rett til å få barn?

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Har vi lov å nekte desse menneska den lukka dei etter mitt syn har krav på? Det gjeld både foreldre og born.

Elias, du har en sterk historie som jeg tror en god del kan kjenne seg igjen i - at det å bære på genetisk sykdom, og det å "gi det videre", kan være forbundet med sterke følelser, også skyldfølelse. Enda det er "irrasjonelt" - det kan likevel føles veldig sterkt for den det gjelder.

Men når det gjelder ditt siste avsnitt her: Jeg har innledningsvis understreket veldig tydelig at foreldrenes ønske om å få barn er fullt ut forståelig og legitimt. Hadde det vært meg selv er det liten tvil om at jeg ville ønsket en slik mulighet. Det er ingen grunn til å kritisere foreldrene for dette.

Men det er likevel viktig å bare være klare på dette: Det er ingen menneskerett å få barn, å få oppleve lykken over å få barn. Det er ingen menneskerett slik menneskerettighetserklæringen er utformet, og det ville være veldig problematisk dersom man skulle inkludere dette i menneskerettighetene.

Jeg vet ikke hva du legger i å "ha krav på" (underforstått: å få barn). Hvilken rettighet er det du bygger dette kravet på? Mener ikke nå å kverulere, men du skriver altså at dette er noe som disse foreldrene har krav på, og som (underforstått) jeg (og mange av de politiske partiene) vil nekte dem.

Dersom dette skulle være noe man "har krav på" - da vil en slik rettstilstand skape problemer. Har alle "krav på" å få bli foreldre? Uansett foreldrenes egenskaper og skikkehet? Eller er dette en rettighet som man må kvalifisere seg for? Skal ikke dra den mye lenger - bare fastslå at det ikke er en farbar vei å framstille det å få (hjelp til å få) barn som noe man har krav på.

Det betyr altså IKKE at jeg ikke har FULL forståelse for foreldrenes behov, og gjerne vil bidra på alle mulige måter - men da må vi sikre oss at dette å fylle dette behovet ikke går ut over andre, f.eks. barnet. Dersom nå gjentar meg selv er det fordi det er så skrekkelig lett å bli skjøvet over i den ene eller andre leiren her - enten de som vil "nekte" folk, eller de som synes at "alt er greit". Jeg tror det finnes en "tredje vei" i dette spørsmålet.

Svar
Kommentar #29

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

33 år gammelt?

Publisert over 5 år siden

Der har vi nok et litt forskjellig tidsperspektiv. Sæddonasjon har man vel hatt mulighet for så lenge mennesket har eksistert, det fungerer utmerket på gamlemåten men dog er det av litt nyere dato at donor ikke forholder seg til den som mottar sæden.

Men jøss, dette kan vi diskutere opp og ned i mente. Men vi bør ikke skyve unna at fremtiden kan vi ha en mening om men det er ikke vi som skal leve i den og heller ikke vår rett å bestemme over den for de som kommer etter oss. Vi kan gi råd ut fra vår erfaring og våre tanker men vi bør vokte oss for å tro at våre råd og våre tanker er fremtidens svar. Det er hovmod av høy klasse.

Tid er relativt og det er forskjell på det liv vi lever og menneskets livshistorie. Vår tid er kort menneskehetens, om den eksisterer i fremtiden, kan bli meget lang. Som du selv sier så mener du det vil ta lang tid før man kan søke i det levende mennesket for alle svar. Svaret ditt er dog avhengig av hvilket tidsperspektiv du har. Du mener jo at 33 år er lang tid jeg hevder at det knap nok er målbar tid sett i lys av menneskets eksistens så langt. Vi kan muligens konkludere med at vi begge har rett i og med at tidsperspektivet er avhengig av den som bedømmer tiden.

Svar
Kommentar #30

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Og kva kreterier vil du legge til grunnen

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.

Det er ingen menneskerett å få barn, å få oppleve lykken over å få barn. Det er ingen menneskerett slik menneskerettighetserklæringen er utformet, og det ville være veldig problematisk dersom man skulle inkludere dette i menneskerettighetene.

for å nekte foreldre å få eit bar dei lengtar etter?

Og på kva grunnlag vil du nekte eit menneske den gåva det er å kome til verda med foreldre som betre enn dei fleste er kompetente til å gje barnet ein god start i livet?

Ikkje fortel meg at det er mot guds vilje å hjelpe til ein unnfangelse. I så fall må ein setje stoppar for alt, også rettleiing.

Svar
Kommentar #31

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Føre var

Publisert over 5 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Dersom du ikkje kan vise til dokumentasjon som viser at det å hjelpe kvinner til å føde eit barn har uheldige konsekvensar, dvs verre enn naturmetoden, kva for ankepunkt har du då?

Eg er så heldig at eg er bestefar til ein fantastisk unge som er resultat av at foreldra fekk "litt" hjelp, og det er ein fryd å sjå korleis foreldrene tek seg av barnet sitt. Og dei er resursterke nok til å gje barnet ein god start i livet. Kva er så ankepunktet?

Vet ikke om jeg skal gjenta: For en lege høres det nokså absurd ut å argumentere med at det er trygt å innføre et NYTT tiltak, bare fordi ingen - ennå - har dokumentasjon for at det kan være utrygt. For å ta et lett forståelig eksempel: Vi vil aldri innføre nye medikamenter uten å ha sjekket grundig i både dyremodeller og laboratiestudier om det er sikkert. Det er helt utenkelig å innføre et nytt medikament med henvisning til at "dersom det er skadelig, så vil det vel vise seg med tiden". Dette eksemplet er selvsagt ikke helt relevant, men det viser en helt grunnleggende side ved medisinsk tenkning, og kan belyse hvorfor jeg maner til varsomhet i dette spørsmålet.

Din siste opplysning gjør det kanskje lettere å forstå ditt engasjement, Elias (selv om du er litt upresis på hva denne "hjelpen" innebar - men jeg mener for all del ikke at dette er noe du bør eller skal formidle til oss!!! Det er en privatsak for deg og din familie.) Jeg må gjenta enda en gang, da, at mine ankepunkter IKKE er rettet mot verken ditt barn eller ditt barnebarn. Det er heller ikke noe sterkt argument at du og din familie har positive erfaringer med dette, selv om jeg veldig godt forstår at det farger ditt syn på saken.

La oss ta et TOTALT tenkt eksempel TOTALT løsrevet fra virkeligheten: Tenk at 25 % av barna født gjennom eggdonasjon viser seg å få betydelige psykologiske problemer i voksen alder,  direkte sporbart til befruktningsmetoden. Eller at 25 % av barna utvikler fysisk sykdom knyttet til mis-match mellom livmor-mors og egg-mors genetikk. I så fall vil jo majoriteten (75%) av barna utvikle seg riktig så fint - men det ville likevel være uakseptabelt å innføre en metode med så høy komplikasjonsfrekvens.

Ved eggdonasjon er det HELT SIKKERT snakk om andre tall, - det kan godt være det er snakk om 0 % "komplikasjoner", eller et hvilket som helst tall. Men det at det finnes positive erfaringer blir det vil kaller kasuistisk eller anekdotisk - dersom vi skal "mene" noe om dette trenger vi mer systematisk kunnskapsinnhenting.

Merk at det er dette jeg appellerer til: mer ettertanke, mer kunnskap. Ikke refleksmessig avvisning - eller omfavning - av noe som er så nytt og grenseoverskridende som eggdonasjon.

Svar
Kommentar #32

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Hovmod står for fall

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Der har vi nok et litt forskjellig tidsperspektiv. Sæddonasjon har man vel hatt mulighet for så lenge mennesket har eksistert, det fungerer utmerket på gamlemåten men dog er det av litt nyere dato at donor ikke forholder seg til den som mottar sæden.

Men jøss, dette kan vi diskutere opp og ned i mente. Men vi bør ikke skyve unna at fremtiden kan vi ha en mening om men det er ikke vi som skal leve i den og heller ikke vår rett å bestemme over den for de som kommer etter oss. Vi kan gi råd ut fra vår erfaring og våre tanker men vi bør vokte oss for å tro at våre råd og våre tanker er fremtidens svar. Det er hovmod av høy klasse.

Tid er relativt og det er forskjell på det liv vi lever og menneskets livshistorie. Vår tid er kort menneskehetens, om den eksisterer i fremtiden, kan bli meget lang. Som du selv sier så mener du det vil ta lang tid før man kan søke i det levende mennesket for alle svar. Svaret ditt er dog avhengig av hvilket tidsperspektiv du har. Du mener jo at 33 år er lang tid jeg hevder at det knap nok er målbar tid sett i lys av menneskets eksistens så langt. Vi kan muligens konkludere med at vi begge har rett i og med at tidsperspektivet er avhengig av den som bedømmer tiden.

Mulig jeg begynner å bli litt hårsår her, Lars, men det er vel slik det går når en tråd har blitt litt for lang med litt for mange svar fram og tilbake. Slike ting egner seg vel egentlig mer til direkte samtale enn til nett-debattering.

Jeg mener ikke at 33 års erfaring med in vitro fertilisering (IVF) er lang tid - snare tvert imot. Beklager dersom jeg var upresis? Jeg vil gjette på at bare et lite antall personer født gjennom IVF har fått egne barn ennå - og rent generelt kan man tenke seg at det er først i den situasjonen at mulige "komplikasjoner" til IVF vil vise seg. Men likevel må jeg bare innrømme at jeg ikke klarer å hisse meg opp over at IVF er tillatt, snarere er dette en reproduksjonsmetode som jeg er glad for at mine pasienter kan få tilgang til. IVF gir i seg selv ikke de grunnlag for de mulige innvendingene jeg nevnte i mitt hovedinnlegg - fordi IVF ordinært innebærer at det er pappas sædcelle og mammas egg som benyttes.

Mye av kritikken mot IVF kommer vel fra kristent hold (tror jeg?) - dette at man gjennom IVF-prosessen må forkaste endel befruktede egg? Dersom man mener at dette er en form for ultratidlig abort, at livet starter ved unnfangelsen - da kan vel dette være problematisk. Men som jeg før har uttalt - jeg ser det ikke slik, så jeg har ingen store problemer med dette.

Derimot mener jeg som deg at vi har svært lang erfaring med sæddonasjon i utvidet forstand, slik at dette ser jeg som atskillig mer "utprøvd".

Når en debattråd har vart så lenge blir det lett til at man krangler om små detaljer. Jeg, f.eks., lurer på hva du mener med "hovmod av høy klasse" i ditt innlegg. Det er jo nøyaktig like mye "hovmod" om person A sier at "jeg tenker at vi skal INNFØRE eggdonasjon i Norge" som om person B sier at "jeg tenker at vi IKKE skal innføre eggdonasjon i Norge". De som idag mener at eggdonasjon høres OK ut, så dette kan vi innføre - de viser vel da etter ditt syn "hovmod av høy klasse"?

Jeg har i denne tråden forsøkt å ikke komme med sterke meninger den ene veien eller den andre, mer å peke på viktige spørsmål. Det er jo heller andre, slik jeg har opplevd det, som har gått klart ut og sagt at de synes eggdonasjon er OK (og noen som mener det IKKE bør innføres). Det må være disse din antydning om hovmod retter seg mot, ikke meg hva?

Men jeg synes "hovmod" er et uheldig ord, det indikerer at noen sitter i den posisjonen at de kan felle dom over andres meninger. Og det kan skape den type irritasjon som kanskje kommer til syne i min tekst her.

Jeg synes i hvert fall at jeg selv ikke kan vurdere andres meninger på den måten.Men som nevnt synes jeg at man bør utbrodere sitt syn, dersom andre har vansker med å forstå argumentet, og dersom man har ønske om at den andre skal forstå. Men dette er vanskeligere i praksis enn i teorien, og jeg kan vel selv trå feil både titt og ofte. Igjen, slike små "debatter i debatten" pleier være tegn på at en debattråd er mettet, så jeg får nå snart trekke meg tilbake.

Svar
Kommentar #33

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Takk for nå!

Publisert over 5 år siden

Som sagt tror jeg at metningspunktet er nådd her, jeg skal henge opp julekranser så dette for være nok fra min side. Ber om at de som leser tråden prøver å holde fokus på at jeg IKKE ønsker å hoppe i den ene eller den andre skyttergraven (FOR eller MOT eggdonasjon), selv om denne typen debatter gjerne blir som George Bush: "Either you're with us, or you're with the terrorists". Mange har så sterkt syn på rett og galt i slike debatter, at dersom noen bare stiller spørsmål, så anses de som om de tilhører "den andre siden".

"Tidsånden" tilsier vel at eggdonasjon er noe som kommer, slik at de som er positivt innstilt må antas å ha tiden på sin side. I lys av dette kan det vel passe med å komme med en vitamininnsprøytning for skeptikerne - med dette Dagbladoppslaget om kvinnen som fikk barn gjennom eggdonasjon, 57 år gammel.

Vi kan ikke ut fra denne ene historien, dette ene oppslaget, konkludere med at eggdonasjon er feil. Men det er ett av mange innspill i debatten, og burde i det minste føre til refleksjon hos de som allerede har bestemt seg for at eggdonasjon er OK.

Svar
Kommentar #34

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Debatter er ikke alltid enkelt

Publisert over 5 år siden

Jeg skal være den første til å gi deg ros for både konstruktiv og saklig debatt Morten H. Nå har vi lett for å lese forbi hverandre og vi har vel også lett for å hoppe over det vi selv tar for gitt og muligens tro at andre også tenker som oss selv.

Nå er jeg ikke i målgruppen for flere barn, det er et felt jeg føler at jeg har gjort det som skal gjøres i mitt liv. Slik sett sier jeg ikke ja eller nei men tenker som så at fremtiden nok vil gi oss mange muligheter og løsninger vi ikke helt klarer å forestille oss.

Slikt mener jeg at mennesket har opplevet gjennom hele sin eksistens og langt på vei vil fortsette å oppleve, generasjon etter generasjon. Vi har kun vår samtid og våre liv å basere oss på, vi kan lese historie og ta den til etterrettning men historien kan ikke endre oss uten at vi slipper den til og selv gjør den gyldig.

Fremtidens mennesker vil gjøre sine valg slik vi gjør våre nå. Det er vel langt på vei det jeg søker å få frem. Vi er ikke gitt å bestemme for etterslekten. Vi kan bestemme i nåtiden men det vil ikke være varige bestemmelser. Det er vel der jeg trekker inn hovmodet og det er ikke rettet mot deg Morten H. men mot oss alle når vi tror at våre tanker i dag kan meisles i sten til evig tid.

Men jeg mener ikke at eggdonasjon er grensesprengende selv om det er atter en ny teknologisk mulighet. Det er fortsatt mennesker som skapes så produktet er i og for seg ikke noe nytt.

Det jeg ser på som betenklig er at ofte viser det seg at utviklingen løper fra oss mennesker, vi er rett og slett som en aldrende datamaskin satt opp mot en ny. Vi trenger langt lenger tid på å akseptere en utvikling enn det tar å lage nyvinningene. Dette føles skummelt for mange og ja det kan sogar gå riktig så galt. Men i det lange løp er det neppe teknologien som vil ta knekken på oss mennesker, der står vi nok selv først på listen over våre værste fiender.

Jeg tror mennesket er på startstreken til å endre seg. At fremtiden vil medføre en sammensmelting av mennesket og teknologi. For fremtidens mennesker tror jeg ikke dette vil utgjøre annet enn noe de ser på som en naturlig utvikling. Mulig de vil som barn i dag, peke på platespilleren og spørre, hva var den der til.

Kos deg med julekransene.

Svar
Kommentar #35

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Lite logikk

Publisert over 5 år siden

og konsekvens i diskusjonen om egg- og sæddonasjon. Dersom en aksepterer sæddonasjon, er det ulogisk å nekte eggdonasjon. Eneste grunnen må være dersom det medfører urimelig risiko for eggdonor. Trådstarter framhever problemet for barnet. Men eggdonasjon er mindre problematisk enn sæddonasjon for barnet. Det er nemlig den som føder barnet som er barnets mor, både etter norsk lov og i følelsesmessig forstand. Dette er grunnen til at surrogati er verensforskjellig og et langt større etisk og juridisk problem. Ved surrogati tar en faktisk barnet bort fra den reelle mor.

Det er forresten påfallende at motstanden med kristen begrunnelse mot sæddonasjon først kom etter at metoden ble åpnet for lesbiske. Begrunnelsen var at det var så stor belastning for barnet å ikke kjenne sin far. Men dette problemet er jo det samme for heterofile par som for to kvinner. For barnet er det faktisk "verre" med heterofilt, siden mange velger å holde farsskapet hemmelig til barnet er 18. Det går jo ikke for to kvinner.

Jeg forundrer meg også over den sterke fokuseringen på genetisk arv. Et menneske er da langt mer enn arvestoffet. For barnet vil det alltid være omsorgen fra de nærmeste som er viktigst, ikke det biologiske opphav. Spesielt fra kristent hold synes jeg denne fokuseringen på genetisk materiale er underlig. Jeg ville se det som mer naturlig å legge mer vekt på omsorg og forpliktelser.

Jeg har respekt for et standpunkt, gjerne religiøst begrunnet, som sier nei til alle former for kunstig befruktning. Men da må en også ha et svar til alle dem som fratas muligheten til å bli foreldre. Derimot respekterer jeg ikke holdninger der en bruker hensynet til barna som påskudd for å fremme helt andre holdninger.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Hermod Herstad kommenterte på
Polariseringens pris
1 minutt siden / 391 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
6 minutter siden / 1056 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
7 minutter siden / 363 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
29 minutter siden / 1056 visninger
Oddvar Moi kommenterte på
Hvetekornets lov
37 minutter siden / 475 visninger
Arne Kristiansen kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 475 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 391 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 2 timer siden / 391 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 3 timer siden / 670 visninger
Øyvind Håbrekke kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 3 timer siden / 391 visninger
Les flere