Levi Fragell

75    1061

Si DU til kongen!

Kongespråket må demokratiseres - som bibelspråket.

Publisert: 21. nov 2011 / 3072 visninger.
 I mine yngre dager sa man De til billettøren på trikken - og til alle som ikke tilhørte familie og vennekrets. I dag sier man du til statsministeren, og bruk av annet enn fornavn i arbeidsliv og naboskap blir enten vurdert som oppstyltet jåleri eller ren fornærmelse. Dette er et positivt resultat av en demokratisk samfunnsutvikling, bort fra klasseskiller og irrasjonelle regler for etikette og samvær. Hvor lenge skal vi måtte leve med de komiske tiltale- og omtaleregler som gjelder de kongelige familiemedlemmer? Når vi i et TV-program om kongefamiliens dagligliv får bli med  til barnehagen eller på hyttetur, virker det komisk når Haakon kaller småbarnas mor for “kronprinsessen” eller Sonja omtaler ektemannen i lusekofte for “kongen”. Det er forstålig at disse i offisielle sammenhenger tiltales i ritualiserte ordelag. En tømmerhugger må selvsagt kalles “herr president” når han opptrer i rollen som stortingspresident, men over lapskausen i kantina ville slik ordbruk vært utenkelig. Hvor lenge skal vi bruke et språk til og om de kongelige som minner om det ubegripelige bibelspråket fra 30-årenes tekster, og som mer bidro til marginalisering enn inkludering, men som likevel gav Kirken og dens tjenere en aura av tilsiktet og opphøyet annerledeshet. Kan det være en sammenheng mellom kongedømmets religiøse røtter, og denne bruk av språket? Kirkespråket er inne i en moderniseringsprosess. Kommer monarkiet etter? Journalister, ta mot til dere – si DU til kongen!      
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Jørgen Bosoni

0 innlegg  2 kommentarer

komisk?

Publisert over 5 år siden

Er den fyrste delen av dette innlegget å forstå slik at språk som framleis har eit fungerande skilje mellom du- og de-former (eller til og med mellom fleire nivå, som til dømes ein del språk i Asia) er «umoderne», «komiske», «irrasjonelle» og «udemokratiske»? Det er i alle fall nett dette ein kan lese mellom linjene... På tysk, russisk, fransk, italiensk, spansk, polsk og mange andre europeiske språk ville det rett og slett ikkje vere korrekt å la vere å ta omsyn til skiljet mellom du- og de-formene. Grensa mellom bruksområda for dei ulike formene vil sant nok variere frå språk til språk, og i den same situasjonen der det ville til dømes vere korrekt å bruke du-forma på italiensk, ville korrekt fransk eller russisk bruk krevje de-forma. Men det viktige her er at alle desse språka framleis opererer med eit slikt skilje, sjølv i sine moderne variantar.

Er det altså slik at språk som ikkje (lenger) skil mellom ulike «høflegheitsnivå», er «betre» enn dei som gjer det? Eg synst at den vurderinga (eller stemplinga) som Fragell ser ut til å operere ut ifrå, er basert på ein høgst diskutabel freistnad på å måle språk og kulturar ut frå personlege meinigar. Ikkje særleg tolerant eller demokratisk, nei...

Svar
Kommentar #2

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Sei du til kongen!

Publisert over 5 år siden

For lenge sidan gjekk det ei soga om ein bonde,

eg trur det var om ein sogning, som sa du til kongen:

"Dutter han meg?" spurde kongen.

"Ja, me seie no Fader vår, du som er i himmelen!"

Ein annan, truleg ein sogning og, sa noko slikt til kronprinsen:

"Ja, her seie me du te adle, so nær so te deg å far din"!

Svar
Kommentar #3

Odvar Omland

339 innlegg  548 kommentarer

Når er vi blitt DUS?

Publisert over 5 år siden

Jeg synes det har vært en  positiv utvikling av tiltaleformen, og har en viss sans for Levi Fragells argumentasjon.

Jeg husker en episode fra siste verdenskrig. En for meg noe eldre herre ble betjent på et kontor, der jeg var ansatt. Under dette kom ekspeditøren til å bruke tiltaleformen DU. "Si meg når er vi blitt dus" kom det irritert fra vedkommende. Etter 1945 hadde jeg jobb på et offentlig kontor. Skrivedamene ble tiltalt med DE, men sjefen  brukte DU-formen overfor meg (var hans stedfortreder). men han brukte aldri fornavnet på meg. heller ei på kontordamene.Flere eksempler kunne nevnes. Min iakttaghelse har ført til at jeg har ønsket en tltaleform i språket vårt, nemlig DU.  Kan jeg driste meg til å si DU til Kongen når jeg skal takke for fortjenestemedaljen? Jeg tror ikke Kongen vil møte meg med "Når er vi blitt dus". 

Var det ikke en eller annen som i sin tid  i en samtale med Kong Olav som da var Kronsprins,   sa noe slikt som : Eg seier bare De til deg og far din"

 

Svar
Kommentar #4

Bjørn Nicolaisen

0 innlegg  15 kommentarer

Respektløst

Publisert over 5 år siden

Når de fleste nordmenn i dag er "dus", er dette basert på en uuttalt, underforstått konsensus. Denne konsensus inkluderer imidlertid ikke alle. For eksempel treffer jeg daglig i mitt yrke eldre damer som ville oppfatte det som uhøflig å si "du" til dem uten at de eventuelt forelår det først, helt i linje med tidligere skikk og bruk. Det er en del av almindelig folkeskikk å respektere andre menneskers intimsfære.Heller ikke kongefamilien er inkludert i denne almene konsensus. Til Kongen kan man si "De", men helst henvender man seg til ham enten i tredje person ("Kongen") eller i form av uttrykket "Deres Majestet". Det er viktig for kongehuset  å balansere det folkelige med det opphøyede. Vi får et innblikk i barnas tilværelse i barnehaven, men samtidig markerer tiltaleformen en grense for folkeligheten. Slik skal det være, slik ønsker vi at vårt kongehus skal være.

Når eldre damer eller Kongen eller noen andre for den saks skyld ikke ønsker å bli tiltalt med "du",er det både ufølsomt og uhøflig å ikke respektere dette. Høflighet har intet med klasseskille å gjøre. Det er "trafikkregler" i omgangen med andre mennesker, ved å følge disse unngår man kollisjoner. Høflighet har fremfor alt med respekt å gjøre, respekt for andre mennesker og de grenser de måtte sette for blant annet intimitet.

Svar
Kommentar #5

Levi Fragell

75 innlegg  1061 kommentarer

Eldre damer - og andre

Publisert over 5 år siden

De "eldre" damene er det ikke så mange igjen av, Nicolaisen, og de kongelige er ellers moderne mennesketr på alle vis. De yngre heller på avant garde-siden med hensyn til omgangskrets o.a. Språkkulturen er i utvikling, og jeg tror de fleste eldre damer jeg treffer ville følt seg stigmatisert som håpløse tradisjonalister om jeg sa De til dem. En vanlig gymnasiast idag har aldri tatt ordet "De" i sin munn, og om de unge skulle testes på objekts- eller genetivsformen, ville det blitt et hjelpeløst rot. (Det var det for øvrig også i min ungdom, særlig i den såkalte "arbeiderklassen"). Nei, la tiltaleordene baseres på lkeverd mellom mennesker.

Svar
Kommentar #6

Bjørn Nicolaisen

0 innlegg  15 kommentarer

Likeverd

Publisert over 5 år siden

Jeg er helt enig i, Fragell, at tiltalen oss mennesker imellom skal være basert på likeverd. MEN  likeverdigheten, som er evig og gudegitt, forringes ikke av hvorvidt man tiltaler hverandre med "De" eller "du" . Det har bare med respekt å gjøre, og det er også en viktig verdi å vektlegge. Så lenge det finnes eldre damer som ønsker å tiltales med "De", så synes jeg man skal gjøre det. Selv om de er en "utdøende rase" har de krav på respekt.

Når det gjelder Kongen selv, så er han høflig nok til ikke å løfte et øyenbryn engang om noen skulle si "Du, Harald..." til ham.  Det har nok hendt, særlig på bygden, at folk av vanvare har sagt det til ham. Kongen vil likevel forstå at de er respektfulle mennesker som mente det godt. Men en høyt utdannet og talefør mann som skulle henvende seg slik til ham vil bare fremstå som en som på en krampaktig og latterlig måte prøver å poengtere et politisk synspunkt. Vanlig folkeskikk anno 2011 legitimerer fortsatt ikke en slik tiltaleform overfor landets konge.

Svar
Kommentar #7

Levi Fragell

75 innlegg  1061 kommentarer

Utdøende rase

Publisert over 5 år siden

Jeg er enig i at der det er grunn til å tro at tiltaleformen blir opplevd som et uttrykk for respekt //disrespekt for individet, vil det være OK med et arkaisk unntak. Kongefamilien kan umulig knytte sin selvfølelse til utdaterte tradisjoner av denne type. Problemstillingen min gjelder for øvrig et helt utdatert vokabular, som bruken av tittelen i 3. person ved tiltale.

 

Svar
Kommentar #8

Terje Tønnessen

136 innlegg  508 kommentarer

Leve republikken Norge!

Publisert over 5 år siden

Javisst, Levi, vi skal ikke bare si du til kongen, vi skal i en opplyst og påstått velutdannet tid ikke ha noen konge i det hele tatt:

Jeg har initiert et par monarki & republikk-debatter tidligere her på verdidebatt - der argumentene sirkulerer i en noe mekanisk forutsigbarhet - i dette landet som vi elsker så høyt, går denne type debatter vel mye på autopilot

Selvsagt kan man innskrenke & innsnevre monarkidebatten til språkformer & etikette - men det er jo bare overflate -

kluet er at et konstitusjonelt arvelig monarki i vår tid er urettferdig, udemokratisk, absurd, meningsløst, arkaisk etc etc

Skal vi først ha et system der det høyeste offentlige embete automatisk fås ved genetisk & biologisk arv, får vi sannelig la det gjelde andre toppstillinger også - og vi får - for å være litt konsekvent og historisk konsistent gjeninnføre adelskapet - og da skal jeg  være greve - for slektsforskere mener jeg stammer fra noe så fint som fransk adel... 

Ærede borgere av dette vakre & flotte landet:

Bli voksne!

Leve republikken Norge!

Svar
Kommentar #9

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Men går det bare en vei

Publisert over 5 år siden
Bjørn Nicolaisen. Gå til den siterte teksten.

Det er en del av almindelig folkeskikk å respektere andre menneskers intimsfære.

For om min og din intimsfære ikke samstemmer, hvem av oss skal da vike? Eldre mennesker er voksne mennesker og har de ikke hengt med i tiden er det trist for dem men ikke nødvendigvis noe man skal strekke seg langt for å tekke.

Jeg ville finne det høyst unaturlig å kalle noen ved tittel, skal de snakke med meg får de snakke med meg som alle andre. Det er mennesker jeg adresserer og ikke titler og funksjoner. En konge har en jobb å gjøre og det er langt på vei å tjene meneskene han er lønnet av.

Det er vel stort sett de som ikke står helt trygt på egne ben som synes det er stas at mennesker tiltaler dem med tittel så de ikke behøver å fremheve sin mennesklighet.

Men Levi F. sin overskrift blir muligens litt feil det burde stå si DU til Harald (som er konge i Norge)

Svar
Kommentar #10

Bjørn Nicolaisen

0 innlegg  15 kommentarer

Til Tønnesen

Publisert over 5 år siden

Dette var et morsomt innlegg. Det var mangt man kunne kommentere, men her velger jeg å referere til følgende uttalelse : "kluet er at et konstitusjonelt arvelig monarki i vår tid er urettferdig, udemokratisk, absurd, meningsløst, arkaisk etc etc"

Dette utsagnet er ikke uproblematisk.

Det er neppe  mer rettferdig eller demokratisk med en valgt president som har nådd sin posisjon ved hjelp av penger, innflytelse, intriger og spisse albuer. De som blir nominert til fremstående politiske verv her i landet har sjelden blitt foreslått av "grasrota" i det aktuelle partiet; der foregår utvelgelsen i små innflytelsesrike kretser bak lukkede dører. Det er langt å foretrekke en politisk nøytral konge, som er alles statsoverhode og ikke bare et politisk partis president. Å hilse Carl I. Hagen eller Kristin Halvorsen på slottsbalkongen 17de mai, det ville være absurd. Bare tanken på at disse skulle kunne representere fedrelandet i en historisk og samlende kontekst er absurd.

Det er blant de mest demokratiske land i verden vi finner de fleste monarkiene; monarki og demokrati behøver slett ikke å stå i motsetning til hverandre. Tvert imot, i mange situasjoner har monarkiet sikret og beskyttet demokratiet. Spanias kong Juan Carlos er et godt eksempel på det.

Det bor en stor meningsbærende kraft og symbolikk i monarkiet. Det rører ved noe dypt i oss. Tenk på kong Haakons nei eller kong Olavs bortgang, disse hendelser mobiliserte krefter i folket som virket samlende og inkluderende. I det første eksempels tilfelle hadde det stor betydning for vårt lands videre historie.

Monarkiet er ikke mer arkaisk enn republikken. Republikk og monarki eksisterte side om side i forskjellige bystater i det gamle Hellas lenge før Kristi fødsel. En ordning kan ikke diskvalifiseres bare fordi den er gammel; det være seg republikk eller monarki , demokrati eller kloakkrør for den saks skyld, alt dette er arkaisk i den forstand at det var  like godt kjent for de gamle romere som for oss.

En ordning må vurderes ut fra hvorvidt den er hensiktsmessig eller ikke. Vårt kongehus fungerer utmerket. Når kongen sitter på topp, kan ingen andre gjøre det. Og kongen er politisk nøytral, han samler oss. Han representerer folket på en utmerket måte. Og han ivaretar konstitusjonelle funksjoner som i krisetider har vist seg å være av stor betydning.

 

Svar
Kommentar #11

Levi Fragell

75 innlegg  1061 kommentarer

Komme vårt rike - republikken

Publisert over 5 år siden

Jeg er enig med Terje Tønnessen. Nest etter statsreligion synes jeg nedarvet monarki er det groveste brudd på våre samfunnsidealer. Jeg er da også organisert republikaner (Norge som republikk.)

Svar
Kommentar #12

Bjørn Nicolaisen

0 innlegg  15 kommentarer

Det skjønte vi

Publisert over 5 år siden

Ut fra ditt innlegg er det åpenbart at du er republikaner. Det er helt legitimt. Da argumenterer man for republikk, men man kaster likevel ikke skikk og bruk på båten. For å sitere meg selv i et tidligere innlegg: "Men en høyt utdannet og talefør mann som skulle henvende seg slik til ham vil bare fremstå som en som på en krampaktig og latterlig måte prøver å poengtere et politisk synspunkt."

Svar
Kommentar #13

Levi Fragell

75 innlegg  1061 kommentarer

Politisk synspunkt

Publisert over 5 år siden

Jeg liker selv dannede former, men å si du til kongen som en politisk markering, synes jeg burde kunne passere under visse omstendigheter. Etter min mening bør det i en ikke raljerende form kunne passere som ytringsfrihet.

Svar
Kommentar #14

Kjersti Aspheim

60 innlegg  891 kommentarer

Jeg syns ikke startinnlegget ditt vitner om ærlighet

Publisert over 5 år siden

Vi vet alle (forhåpentligvis) at du er mot kongehuset, du vil ha det avviklet. I steden for å fremme dette åpent, oppfordrer du til endring av språket vårt som ikke viser at kongehuset er noe man skal ha respekt for. Du oppfordrer til hverdagsliggjøring, til utflating og den typisk norske "alle skal være like."

Jeg mistenker dere republikanere for ikke å ha skjønt vitsen med kongehuset. Det skal virke stabiliserende. Det er med på å skape ett stabilt land noe vi i Norge trenger. Vi har ett politisk system som faktisk virker ganske greit. Hva er vitsen med å ødelegge noe som fungerer?

Svar
Kommentar #15

Levi Fragell

75 innlegg  1061 kommentarer

Ærlighet

Publisert over 5 år siden

Jeg har ikke ønsket å kamuflere at jeg er republikaner. Tvert imot. Men denne gang gjaldt det reaksjon på endel TV-innslag i et siste som det er ubegripelig at ikke alle nåtidsmennesker reagerer på: tiltale av kongelige i 3. person og andre rariteter, som etter min mening burde kunne få selv royalister til å rødme. Jeg synes kongefamilien er svært sympatisk, og skulle gjerne sett enkelte av dem i ledende posisjoner i det norske samfunn.

Svar
Kommentar #16

Odvar Omland

339 innlegg  548 kommentarer

DU-tviler

Publisert over 5 år siden

Kanskje jeg er litt naiv. Men jeg har ikke forstått at Levi Fragell innbød til en debatt for eller mot demokratiet. For ordens skyld gjør jeg merksam på at jeg er en sterk tilhenger av Kongehuset, som jeg nettopp har uttrykt slik på facebook: :"For et flott program. Jeg satt som spikret til fjernsynet under programmet om Kronprinsesse Mette-Marit da det ble sendt i kveld. Det er grunn til å være stolt av Kronprinsessen og Kongefamilien."

Etter å ha lest debatten på denne tråden er jeg i tvil om jeg skal si DU til Kongen. Uansett vil jeg ikke være med å bryte ned respekten for vår Kongefamilie.  Foreløbig er jeg altså en "DU-tviler".

Svar
Kommentar #17

Odvar Omland

339 innlegg  548 kommentarer

For monarkiet

Publisert over 5 år siden

I min folrrige kommentar uttalte jeg at jeg ikke trodde at denne tråden handlet om "for eller mot demokratiet". Det skulle selvsfølge være "......for eller motr monarkiet"

Svar
Kommentar #18

Kjersti Aspheim

60 innlegg  891 kommentarer

Mulig jeg er mistenksom

Publisert over 5 år siden
Odvar Omland. Gå til den siterte teksten.

Kanskje jeg er litt naiv. Men jeg har ikke forstått at Levi Fragell innbød til en debatt for eller mot demokratiet

Men mitt inntrykk var at han oppfordrer til handlinger som er med på å svekke respekten for monarkiet. Uavhengig om han personlig liker kongefamilien eller ikke.

Ett fungerende, moderne monarki er avhenig av at folk aldeles frivillig velger å følge en hvis kotyme. At kongefamilien er relativt oppegående hjelper selvfølgelig veldig, men i bunn og grunn handler ett levende monarki om en ide av at en nasjon trenger noen som har til sin livsoppgave å hegne om nasjonen, om ikke nødvendigvis uegoistisk da monarkens vellykkethet nærmest måles i nasjonens vellykkethet. Man velger å gi disse personene en spesiel respekt, for at de skal kaste glans. Noe som stort sett fungerer utmerket i Norge.

Vårt politiske system har monarkiet som en viktig del, mye viktigere enn mange forstår. Monarkiet er rett og slett Norges fallskjerm om Stortinget av en eller annen grunn skulle mister grepet. Når en person som er mot monarket oppfordrer til å endre oppførsel overfor kongehuset er det lett å mistenke han for at det ligger noe under. Jeg kan dog ta feil.

Svar
Kommentar #19

Eirik S. H0lthe

25 innlegg  785 kommentarer

Hvorfor ikke?

Publisert over 5 år siden

Å bruke formelt flertall, eller eventuelt formell tredjeperson, er vanlig i de fleste språk her i verden. Selv kjenner jeg til det fra svensk, fransk, italiensk og engelsk (hvor De-formen faktisk er normen; ingen bruker det uformelle "thou" lenger), men jeg vet at også spansk, portugisisk, farsi og en rekke andre språk benytter det. Hvorfor? Fordi det faller seg naturlig, og især når det er snakk om en kongefamilie.

Man må en gang her i verden innse at mennesket er delt inn i klasser, slik har det alltid vært, slik vil det også alltid være. Og jeg forstår ikke problemet med det heller. Selv om jeg ikke tilhører adelsstanden selv, betyr ikke det at jeg ikke klarer å innse faktum - noen mennesker er høyere stilt enn oss andre, og slik er det faktisk bare.

Formelt flertall er noe vakkert som er i ferd med å forsvinne fra det norske språket, og jeg skulle virkelig ønske flere mennesker var høflige nok til å gjøre bruk av det. Selv passer jeg alltid på å si "doktor" til legen, "pater" til presten, "frue" til eldre damer, med bruk av De, Dem og Deres, inntil vedkommende eventuelt sier at jeg kan benytte uformelt entall. Jeg mener faktisk dette er ganske elementært i god dannelse.

Svar
Kommentar #20

Jørgen Bosoni

0 innlegg  2 kommentarer

Kommentar til «Hvorfor ikke?» m.fl.

Publisert over 5 år siden

Eg må seie at det systemet som er mest utbreitt i Noreg i dag, dvs. «DU til alle», er enkelt å bruke og løyser ein del problem. I land som Sveits, Russland og Italia har eg fleire gonger opplevt å kome i klemme og har vore sterkt i tvil om kva form eg skulle bruke. I dei mest kritiske tilfella har eg til og med sett meg nøydd til å leggje om heile formuleringa... DE-formene kan signalisere både respekt og avstand, og DU-formene både nærleik/venskap og makt/mynde. I det enklaste tilfellet dreiar det seg om eit todimensjonalt rom der det ikkje alltid er lett å balansere, men dette rommet er gjerne fleirdimensjonalt.

Livet er ikkje alltid enkelt, og nyansane i språket gjer kommunikasjonen meir interessant og spennande. Ved å seie til dømes til ein russar som kjenner seg plikta til å bruke DE-forma, at han/ho gjerne må bruke DU-forma når han/ho snakkar til meg, signaliserer eg at eg ynskjer å bryte ned ein barriere. Me ser jo at også eit språk som engelsk, som ikkje lenger har skiljet mellom DU og DE, likevel bruker tiltaleformer som 'sir', 'madam', 'miss', 'Your ...' i somme situasjonar. Også engelsk gjer bruk av ulike tiltalestrategiar for å signalisere respekt, avstand, venskap, makt, osv., sjølv om skiljet mellom 'thou' og 'you' er borte.

Nokon her har nemt «kvardagsleggjering», «utflating» og at «alle-skal-vere-like-tankegangen». Ja, eg lurar også på kvifor somme menneske ser ut til å streve etter ei slik kvardagsleggjering som om det var eit ideal... Det er jo eit faktum at samfunnet er langt ifrå flatt og egalitært, anten me liker det eller ikkje. Somme menneske står oss nærare enn andre, somme menneske ynskjer me å vere vener med, andre ynskjer me å vise respekt til, andre er me nøydde til å vise respekt til. Andre menneske vil me kanskje halde meir på avstand. Somme menneske er overordna og har makt over andre. Og det finst menneske som har spesielle roller i samfunnet. Språka kan i varierande grad spegle att dette mangfaldet.

Eg kan ikkje seie at eg saknar DE-formene på norsk og munnleg bruker eg dei aldri, men eg ville truleg sakne dei på andre språk der dei framleis er utbreidde. Og det ville vere fullstendig uproblematisk for meg å bruke DE-formene også på norsk dersom samtalepartnaren (t.d. frå den eldre generasjonen) forventa at eg brukte slike former. Dessutan, så lenge me har eit monarki her i landet, ser eg ingen grunn til at me ikkje skal ha eigne tiltaleformer som me bruker berre når me snakkar til dei kongelege. Det ville vere heilt unaturleg å seie «du» til Kongen, slik som det ville vere heilt unaturleg å ikkje seie «Your Holiness» til Dalai Lama, «Your Honour» til ein britisk domar eller «Otets (fader)» til ein russisk prest.

Svar
Kommentar #21

Christoffer Larsen

0 innlegg  2 kommentarer

Takk!

Publisert over 5 år siden

Levi Fragell har skrevet innlegget: "Si DU til kongen!". Jeg takker for dette betimelige og viktige bidraget i kampen mot "irrasjonelle regler for etikette og samvær". Etter som debattklimaet har normalisert seg etter 22. juli, særlig på nettsider, men også i mer formelle fora, som Stortingets spørretime, slår det meg at det er nettopp dette vi nå må sette fokus på.

Egentlig har jeg tenkt at kongelig til- og omtale ikke (nødvendigvis) har handlet om en dyptfølt ærbødighet for individene som blir til- eller omtalt. Derimot om respekt for rollen de har, dypest sett respekt for de verdiene vi setter pris på i landet vårt.

Men så har jeg også tenkt at enkelte tøystykker (blant annet røde, hvite og blå i forholdet 16:22) ikke skal subbes i bakken. Og at man (som et absolutt minstemål) bør falle til ro når enkelte sanger blir spilt – til tross for at det ofte er komisk når folk, herunder gamlinger, ikke klarer å synge rent i de høye partiene på slutten av versene.

Det er ikke godt å si hva slags kriterier som skal stilles opp for "irrasjonelle regler", men jeg skjønner jo at egne regler for tøystykker på stang, herunder gjerne simple, trykte utgaver i kunststoff, samt for utdaterte kjærlighetssanger med krevende tonegang, er nødt til å rammes.

I forlengelsen av dette er det ikke godt å si hva vi skal gjøre med denne offentlige fridagen midt i mai, hvor mange slett ikke tar fri, men står opp minst like tidlig som på arbeidsdager for å drive med alle mulige øvelser i kategorien "irrasjonelle regler for etikette og samvær". Vi som bor i Oslo, kan selvsagt få barna til å slutte å senke disse tøystykkene på stenger når de passerer slottsbalkongen, og få dem til å rope: "Du! Du! Du! Du! Du! Du! Du!" i stedet. Men monner det i kampen mot det irrasjonelle?

Mange nettdebattanter og enkelte stortingspolitikere er allerede gått i bresjen i kampen mot irrasjonelle regler for etikette og samvær. Om deres innsats kan endel anføres, men vi slipper i alle fall at det blir komisk! Det er de færreste forunt ofte å møte de kongelige, men alle møter vi hele tiden medmennesker. Derfor påhviler det oss alle et ansvar: Bekjemp de irrasjonelle regler for etikette og samvær!

Svar
Kommentar #22

Christoffer Larsen

0 innlegg  2 kommentarer

Som alle skjønner...

Publisert over 5 år siden

...er mitt forrige innlegg ironisk. Jeg tar tak i en del av Fragells begrunnelse, og velger å legge denne til grunn for et videre resonnement. Dermed tillegger jeg ham meninger, som han kanskje ikke har. For eksempel går det selvsagt an å være FOR 17. mai (til og med FOR at barnetoget skal senke flaggborgen foran slottsbalkongen, hva vet jeg), samtidig som man er MOT (hvilket Fragell udiskutabelt er) visse former for kongelig til- og omtale.

Uten ironi:

Mitt første anliggende er å problematisere begrunnelsen "irrasjonelle regler for etikette og samvær". For hva er egentlig rasjonelle regler for etikette og samvær? Alle kulturer og språk har måter å vise respekt/la være å markere likegyldighet eller disrespekt på. Men er det rasjonelt å ta i hånden (i vårt samfunn, hvor overføring av bakterier er en større trussel enn knivstikking)? Er det rasjonelt å bukke/nikke/neie? Er det rasjonelt å vike/slippe foran seg noen andre, ev. noen som man oppfatter som tilhørende en bestemt gruppe? Mer rasjonelt enn å tiltale eller omtale ulike folk/grupper på ulike måter?

Mitt andre anliggende er å problematisere Fragells argument om at kongen (i det minste språklig) ikke bør vises noen særskilt respekt. Jeg mener at det ikke er problematisk, snarere tvert imot, å vise respekt, eller til og med ærbødighet, for symboler på de verdiene jeg har kjær. En definisjon på symboler, er at de er ytre tegn på en indre virkelighet. Det er altså ikke flaggduken eller den ordentlige og hyggelige, gamle mannen med eller uten lusekofte jeg viser ære når jeg hilser flagget eller kongen, men symbolene på verdier jeg setter høyt.

Det ligger i kortene at jeg mener Fragells utspill denne gang er ganske feilslått. Jeg ønsker å vise kongen ærbødighet, liksom jeg ville vist ærbødighet for et hvilket som helst annet statsovehode for en stat jeg vil ære. Videre mener jeg at vår tids problem IKKE er overdrevne tegn på respekt for andre - selv om slike kulturelt og historisk bestemte tegn på respekt alltid vil kunne kritiseres for å være irrasjonelle – eller komiske.

Svar
Kommentar #23

Levi Fragell

75 innlegg  1061 kommentarer

Respekt

Publisert over 5 år siden

Christoffer Larsens humørfylte kommentarer har også seriøse momenter, som vi republiklanere bør ta alvorlig - gjerne alvorligere enn vi ofte gjør. Også kongen og hans familie bør møtes og omtales med respekt. Selv om selve monarkiet som statsinstitusjon etter min mening er forkastelig, bør ikke kritikken fremsettes på ufint vis - og fremfor alt bør den enkelte utøver av det kongelige mandat respekteres som medmennesker. For min egen del er jeg full av beundring for flere i kongefamilien, og enkelte av dem ville etter min mening hevet standarden på toppen i det offentlige forvaltningsapparat - i andre roller.

Men for egen del vil jeg si du til både statsministeren, stortingspresidenten - og enhver konge, dronning, prins og prinsesse. Og jeg vil aldri tiltale dem i 3. person entall.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 155 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 155 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 155 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere