Lars Randby

159

Uten korreksjon

Publisert: 16. nov 2011

Vi mennesker er underlig skrudd sammen, det skal være sikkert. Det vestlige tankesett har langt på vei dyrket individualismen, hver og en av oss er viktig. Like fullt erkjenner vi at mennesket er et sosialt vesen, langt på vei et flokkdyr.

Dette medfører en form for tosidighet vi ikke alltid mestrer, for som flokkdyr er vi helt avhengig av korreksjon fra de andre i flokken for at samholdet skal kunne fungere.

Individet i en individskultur vil i stor grad søke å overstyre andres korreksjon av våre egne oppfattninger av oss selv og verden rundt oss. Blir det mange av oss som stiller oss på sidelinjen av flokken og nekte å ta til oss korreksjon fra fellesskapet vil vi ikke lenger ha noe felles som holder oss samlet.

Internett med sine samtaler mellom individer er en utmerket platform hvor vi kan lese det vi ønsker å lese, finne fiender der andre ikke en gang ser snurten av fiendskap. Individet kan blomstre og finne bekreftelse på eget verdensbillede samme hvor mye det finnes av stoff som forteller at dette verdensbilledet neppe henger på greip.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler hos oss selv på slike mekanismer hvor vi skaper vår egen verden og langt på vei overser det som ikke passer oss. Et eksempel er om vi kjøper oss en bil, vi vil plutselig legge merke til alle de andre bilene av samme type eller biler med samme farge. Går vi videre kan vi skape oss en oppfattelse av at det er langt fler av disse enn det er av de andre. Er vi så interessert i virkeligheten kan vi søke korreksjon eller bekreftelse ved å se på statistikk for å sjekke om vår oppfattelse er holdbar.

Men velger vi ikke å gjøre det kan vi ende opp med et virkelighetsbillede som ikke er i samsvar med fakta eller flokkens virkelighet. Vi velger da å utelukke den viktige korreksjonen som holder et fellesskap sammen. Noen vi muligens gå så langt at de ser seg selv som de eneste som besitter den ene og fulle sannhet og avvise enhver som måtte hevde et annet syn eller en annen virkelighetsoppfatning.

Hvordan møter flokken slike individer og ikke minst er det håp for indivdene som har sluttet å ta til seg korrigering fra andre. Kan et samfunn tillate at indivder melder seg ut og hvis ikke hva kan flokken stille opp med for å korrigere individer som har gått av sporet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Kan et samfunn tillate at indivder melder seg ut og hvis ikke hva kan flokken stille opp med for å korrigere individer som har gått av sporet.

Min erfaring er at de fleste har mer enn nok med å forsøke å korrigere seg selv. Og ønsker en ikke selv korrigering, kan andre bare glemme å komme med innspill.

Ta som eks. det du selv ofte gir uttrykk for i enkelte tråder: hvorfor skulle jeg velge å bry meg - om det som du synes er viktig?

Kommentar #2

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Utstøting

Publisert rundt 9 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Hvordan møter flokken slike individer og ikke minst er det håp for indivdene som har sluttet å ta til seg korrigering fra andre. Kan et samfunn tillate at indivder melder seg ut og hvis ikke hva kan flokken stille opp med for å korrigere individer som har gått av sporet.

Somregel blir slike møtt med utstøting om vedkomne er ett voksent menneske og viser seg å være ett problem.

Nja, samfunnet kan ikke tillate en utmelding i ekstrem grad. F.eks at noen skaper seg ett verdensbilde a la ABB.

"Flokken" kan stille opp med venner og familie som er ærlige å korrigerer tydelig, om det ikke hjelper vil vedkomne før eller siden sansynligvis komme i kontakt med politi eller psykratri om det er en alvorlig grad. Forhåpentligvis før vedkomne gjør noe krimminelt, men sansynligvis i ettertid.

Kommentar #3

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Gode venners jobb er å gi et spark bak

Publisert rundt 9 år siden

Jeg synes mye av det du skriver er veldig sant.

For en tid tilbake så var vi noen som begynte å snakke om vennskap. Man har nære venner og mer perifere venner. Og ettersom hvor "nært" eller "fjernt" en person står oss, desto mer eller mindre såret kan vi ofte bli dersom vi blir "irettesatt" av den personen.
Og utifra vår personlighet, samt måten man får servert en "sannhet" på, så reagerer vi ganske forskjellig. Noen tar ting til seg med en gang, mens andre dykker ned i sin skyttergrav og blir der. Men oftest så er første reaksjon et sted midt imellom. Og hvor ting kanskje må synke litt inn før man finner frem til den riktige reaksjonen.

Jeg våget å påstå i denne samtalen at en av de viktigste og vanskeligste oppgavene til en ordentlig god venn, var å gi skikkelige spark bak når situasjonen krevde det.
Noe som jo da endte i en diskusjon hvor vi ikke klarte å bli enige i hvor "grensen" for hva som var for "privat" og ikke lå.

Men uansett om det er små eller store ting, så handler det jo om de tingene vi tydeligvis ikke helt ser selv, og hvor en eller flere andre ser at man trenger korreksjon for å enten tenke seg om en gang til, eller endre kurs.

Og i svært mange situasjoner så er det sparket bak som vi tydelig trenger, mest effektivt dersom det kommer fra noen som vi av hele vårt hjerte vet at vil vårt beste. Og helst som vi også vet at godtar at man kan være svært forskjellige på mange ting, og at personen derfor ikke er ute etter å endre deg for at du skal dele vedkommendes syn på ting.

Kommentar #4

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Korreksjon kommer.

Publisert rundt 9 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Kan et samfunn tillate at indivder melder seg ut og hvis ikke hva kan flokken stille opp med for å korrigere individer som har gått av sporet.

In the News (from Global Research): "To rapporter innrammer den dramatiske sosiale polariseringen i Amerika, ikke så mye mellom de rike og de ​​fattige, som mellom de rike og hele resten av samfunnet. 
"Mens inntektene til individualistene [den rikeste 1 prosent av amerikanske husholdninger] nesten tredoblet seg, steg inntektene til middelklassen -60 prosent av befolkningen, bare 40 prosent over 28 år, og inntekten til de fattigste -20 prosent, økte med bare 18 prosent ."

Vi har vel samme situasjon over hele verden, noen få eier "alt" mens de som arbeider får mindre og mindre å rutte med.

Naturen (flokken) vil til slutt kreve korrigering og gjennomføre nivellering av resursene, som et resultat av bevissthet om problemet, de rike vil nok bli de siste til å innrømme fordeling på like vilkår. 

Økonomiske høyborger og erigerte religioner vil måtte knele under presset fra den oppvåknende flokken.  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere