Et paradigmeskifte, fra taushet til åpenhet, eller fra taushet til raushet?

Går vi hundre år tilbake i tid var bedehusene fulle, folk løpte ned kirkedøra, abort var ikke tillatt i Norge, vi hadde ingen likestillingslov, å snakke om en kjønnsnøytral ekteskapslov var utenkelig! I dag er ALT snudd på hode, ingen løper ned kirkedøra, bedehusene er ikke fulle (tvert imot de fleste står tomme!), vi har en likestillingslov, kvinner har lov til å ta abort inntil uke 12, vi har en kjønnsnøytrale ekteskapslov. Slik er samfunnet vårt snudd på hode. Norge var igjennom det kjente 68'er generasjons opprøret, Norge har blitt sekularisert, Norge skal senere ha blitt et såkalt postmoderne samfunn, men sannheten er at vi per definisjon strider mot postmodernismens grunntanke, at ingen kan fortelle hva en objektiv sannhet er, i mange miljøer i Norge har det blitt sånn at «du skal få lov til og mene hva du vil, så lenge du er politisk korrekt». Det er mye man kan peke på som har blitt verre i samfunnet vårt de siste åra. Men er det ingenting som har blitt bedre? Det må da være noe man kan peke på som har blitt bedre? Joda, vi har fått olje, vi har strengt tatt ikke så mye og klage over, sånn sett. Men etisk sett er det noe som har blitt bedre i all elendigheten? For noen år siden så skrev Arnfinn Nordbø boken «bedre død enn homofil», jeg har ikke lest boken så skal ikke kommentere dens innhold, men jeg har vanskelig for å tro at en person har satt seg ned og skrevet en hel bok uten å ha ett godt poeng! (la meg understreke at jeg er mot homofilt samliv). Da jeg var liten var det ingen som hadde internett hjemme, i løp av oppveksten så ble det mer og mer vanlig, jo mer internett det ble jo mer porno på nettet ble det. Hva hadde skjedd om en hadde stått frem som homofil på et bedehus på Flekkerøya i 1911? Hva hadde skjedd om en fortalte at han hadde vært vært på et horehus i utlandet og kommet hjem og bekjent sin synd? Alt var bedre før er det noen som sier, men var det virkelig slik?

La oss begynne et helt annet sted enn i Norge, la oss begynne i Roma, på 14-1500-tallet. Luther kom for første gang til datidens europeiske sentrum, Roma, som en katolsk munk. Der oppdaget han at det fantes egne horehus for prester! Hvor var kristen etikk her? Det skulle gå mange hundre år etter det før man kan ane et snev av likeverd mellom adelige og geistlige på den ene siden og lekfolk og bønder på den andre siden. På slutten av 1700-tallet ble en nordmann frelst en formiddag han var bak loven og pløyet, han sang på andre vers av «Jesus min søte forening og smake» som går sånn:

Styrk meg rett kraftig i sjelen her inne, At jeg kan kjenne hva Ånden formår, Ta meg til fange min tale og sinne, Led meg og lokk meg så svak som jeg går! Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste Når du alene i sjelen må bo, Og seg omsider på døren må liste Hva som forstyrrer i hjertet min ro.

Etter dette så fikk han et sterkt møte med Jesus, navnet hans var Hans Nielsen Hauge og er kanskje den mannen med størst betydning for norsk næringsliv og kristenliv etter 1814. Etter Hans Nielsen Hauge sin død, så skjedde det noe med bedehuslivet i Norge, det lukket seg inne på bedehuset og turde ikke å gå ut i all hedenskapen, det var nok best at de holdt på sitt, slik at de i det minste holdt ut til enden. Å slik har det vært helt frem til i nyere tid. I fjor var det to menn, Karl Johan Kjøde og Morten Eikli som gjorde noe veldig radikalt i manges øyne! De stod frem i både Dagbladet, Dagen, og Vårt Land og fortalte om at de i mange år hadde slitt med en pornoavhengighet. Jeg spør forsiktig, hvordan hadde reaksjonene vært om noen hadde gjort dette i 1995? Eller hvordan hadde reaksjonene fra bedehuset vært om noen hadde stått frem i 1960 og sagt at de sleit med og holde seg unna pornoblader? Hvordan hadde reaksjonene vært om noen stod frem som homofil på et bedehus i Norge i 1911? Jeg håper ikke at vi er så naive at vi tror at homofili og pornografi er noe som først har blitt et problem de siste 40 årene! Jeg er fult overbevist om at dette har vært et problem helt tilbake til at Adam og Eva spiste av frukten i Edens hage, i forskjellige former. Vi kan flere steder i GT lese om at homofili var utbredd blant hedningene. Hva for oss til og tro at det ikke var noen jøder som hadde homofile følelser (følelser i seg elv er ikke synd, det skal jeg komme tilbake til), vi for ihvertfall vite at de gjorde på lik linje med hedningene det som var ondt i Herrens øyne (Salme 16). At det kan ha var et langt større problem blant hedningene enn hos de troende tviler jeg ikke på og jeg klanderer ikke min Herre og Mester, Jesus for at han ikke taler noe om dette! Paulus tar derimot et kraftig oppgjør med dette i Romerne 3, blant annet. Grunnen er nok at dette var et langt større problem blant hedninger, enn hos jøder. Jesus tar derimot et kraftig oppgjør med hor, i Matteus 5: 27-32 og 19: 1-12, blant annet. Det har vært spekulert mye i hva tornen i kjødet til Paulus var, noen liberalteologer har hevdet at det var at han var homofil, siden han ikke var gift. Dette blir bare spekulasjoner uten argument bak seg. Noen andre har også funnet ut av at Gud er for homofili, fordi Jesus taler om at i min Fars hus er det mange rom, dermed er det bevist at han er romslig. Dette her er eksegese på sitt mest useriøse, det skal svært lite til hvis man undersøker konteksten at dette verset handler om at i himmelen er det plass til alle mennesker, men de må bli omvendt og tro på Jesus og det han har sagt for å komme inn. Bibelen er med andre ord tydelig på at både hor og homofili er synd i Herrens øyne, vi er ikke skapt til og drive med slikt, men syndefallet har gjort at menneske følger sine onde lyster.

Tilbake til mitt forje spørsmål, hva hadde skjedd om en stod frem med homofile følelser på et bedehus for 100 år siden? Etter all sannsynlighet så hadde han blitt kastet ut av bedehuset, blitt utsatt for kirketukt og hadde blitt sett på en som ikke var i stand til og ta imot nattverden. Dette gjør meg sint og lei meg når man i dag kan lese rapporter fra blant annet Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband om at det i mange år har foregått overgrep på norske misjonærbarn på internater på misjonsmarken i årrekker! Hvor var kirketukten da? Folk har helt klart vist om dette, man MÅ ha vist om det, men har valgt å prøve å tie det ihjel, endelig har det kommet frem i lyset og man kunne i fjor få tatt et oppgjør med fortiden! Poenget mitt er at det Morten Eikli og Karl Johan Kjøde gjorde når de stod frem og fortalte om at de i en årrekke hadde vært avhengig av pornografi var noe samfunnet vårt skreik etter at noen turde å gjøre! Den vemmelige sannheten er at undersøkelser viser at i alderen 14-19 år så har 99 % av norske gutter sett på porno, og 88 % av jenter i samme aldersgruppe. Dette betyr folkens at nesten samtlige kristne gutter i Norge i dag har sett på pornografi! Meg selv inkludert! Det vemmelige er at man går rundt og tror at man er den eneste som er kristen som har gjort noe så dumt! Man tørr ikke å snakke om det til andre av redsel for hva som vil skje. Man er redd for å bli lynsja av enten sine foreldre eller pastor. Nei det var best at man holdt det for seg selv og gjorde sitt beste for å prøve og slutte på egenhånd. Det er jo ingen andre kristne som har sett på porno (tror man...), dermed er det heller ingen andre som kan hjelpe meg med dette problemet. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om, jeg har vært igjennom all denne dritten her selv!

Det første vi må gripe fatt i og innse er at vi lever i en syndig verden, i en syndig verden finnes det ikke grenser for hva som kan skje opp i et hode på et menneske. Kristne er intet unntak! Vi er like mye rammet av syndefallet som andre! Det er den første erkjennelsen vi må komme med. Det andre er at vi må innrømme at alt var kanskje ikke bedre før. Vi har mye å gå på når det gjelder å være ærlige med hverandre og støtte og hjelpe hverandre når vår neste har det vanskelig, tørre og stå frem som syndige mennesker og forteller noen hva vi sliter med. Jeg sier ikke at alle skal stå frem i aviser og fortelle at de er homofile, eller har problemer med porno! Det jeg har prøvd å komme frem til i denne artikkelen her er at følelser kan man ikke gjøre noe med! Handlinger derimot kan man gjøre noe med! Bibelen taler om at hjertet er fult av onde begjær og lyst til onde gjerninger! Men jeg kan ikke se at Bibelen taler om at homofile følelser er en synd. Jeg kan ikke se at Bibelen taler om at å ha lyst til å ha sex er synd (så lenge at lysten ikke består i å ha lyst til å ha sex med en person som ikke er din, men en annens), tvert imot det siste er noe som ligger i oss fra skapelsen og er noe godt Gud har skapt i oss. Jeg ser tydelig at Bibelen taler om at å ha sex med en med samme kjønn er synd (igjen Romerne 3). Jeg tror at vi er inne i et paradigmeskifte, på den ene siden et veldig sunt skifte. Vi har klart å løsne opp i ting som tradisjonelt har vært veldig vanskelig og snakke om til at det er lettere å snakke om det. Det som var den store snuoperasjonen for meg var at et av mine store forbilder snakket om at han hadde sett på porno, et av mine store kristne forbilder, turde og vise svake sider! Det gjorde at jeg fikk slippe flere tonn med byrder av mine skulder, som jeg hadde gått å bert på alene i mange år, så kunne jeg få lov til å komme å legge det fremfor Herren. Og senere snakke med andre som sleit! På den andre siden så har vi sett at med tiden som har gått så har også Norge beveget seg lengre og lengre vekk fra Gud, så selv om vi opplever et positivt paradigmeskifte i norsk kristenliv så opplever vi samtidig at det blir mer og mer av det som vi ønsker og snakke om fordi det er vanskelig og som vi ønsker å få en slutt på, dette ser vi mer og mer av blant ikke troende mennesker. Noen ønsker seg en raus kirke, jeg kan på en måte si meg enig, vi trenger en raus kirke i den forstand at vi ikke lukker døren for noen som virkelig trenger hjelp og søker det. Men jeg vil ikke ha en raus kirke i den forstand at man skal gå på kompromiss med Bibelen fordi man ønsker ås gjerne å hjelpe mennesker! Åpner man for å se vekk i fra hva Bibelen sier så gjør man alt annet enn å hjelpe dem! Dette kan oppsummeres i et Bibelvers, Paulus sitt brev til Galaterne kap 6 og vers 1-2: Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere er åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. BÆR HVERANDRES BYRDER, OG OPPFYLL PÅ DEN MÅTEN KRISTI LOV. I dette så ligger det en gjensidighet, du skal hjelpe andre med og bære andre sine byrder, og andre skal hjelpe deg, oppfordrer Paulus oss til. På gresk så står «bær» i kasusen akkusativ, i det så kan det ligge en utstrekningen (hele livet) perspektiv. Dette er ikke noe som er gjort på en dag! Samtidig så sier denne teksten at vi skal ta oss i vare så vi ikke blir fristet! Står i vers 8 at «for vær skal bære sin egen bør.» det er ingen medmenneske som kan bære alt for deg, men du skal slippe og gå veien alene! Du har noen medmennesker som vet hvordan DU har dere og sammen så kan dere lettere komme igjennom det enn du kan alene!