Fredrik Weisethaunet

5    164

Ansvar for egen tro

Som religiøs kan det være enkelt å hjemme seg bak religiøse tekster, når man blir konfrontert med innhold som kan være vanskelig å forholde seg til. Men i hvilken grad har man et ansvar for å stå for det man formidler?

Publisert: 15. nov 2011 / 1066 visninger.

Som human-etiker, er jeg plent nødt til å forholde meg til mine egne valg. Det er valg jeg har tatt, basert på egne refleksjoner. Refleksjoner som bunner ut i menneskeverdet, og med en bevisthet om at jeg er ansvarlig for egne handlinger. Paradoksalt nok, betyr det også at jeg er forberedt på å stå til ansvar for mine valg for hvem det nå en skulle være, også om det mot formodning skulle finnes en Gud.

I tillegg er en del av min refleksjon basert på muligheten for at jeg tar feil. Jeg tror selvsagt at jeg har rett, hvem gjør ikke det? Men, samtidig: alle mennesker tror på noe. Mange tror svært bastant, og de aller fleste tror på ting som er gjensidig utelukkende. Den eneste logiske konsekvensen er at flertallet tar feil. Om muslimene har rett, har alle andre feil, om kristne har rett har alle andre feil osv. Det vil bestandig være flere på den siden som tar feil, uavhengig av hvem som eventuelt sitter med sannheten. Mest sannsynlig er det vel at _ingen_ har helt rett. Men gitt at noen andre en meg tar feil, betyr det samtidig at jeg ikke kan ta ansvar for fler en meg selv. Av den grunn åpner jeg for refleksjon, men unnlater å uttale meg bastant. Mine barn skal få gå i både kirke, skole, moske, tempel osv. om de ønsker det. De må ta et valg, basert på egen overbevisning, fordi de må selv være ansvarlige for det valget de tar. Er man kristen, og oppdrar sine barn slik at det i praksis vil være umulig for dem å ende opp som noe annet, er det en selv som har ansvaret for at barnet havner i helvetet, om det skulle vise seg at muslimene hadde rett.


Tar kristne det samme ansvaret?

Jeg ble stoppet på gata av to mormonere. Jeg er i overkant interessert i livssyn, da jeg både er aktiv i human-etisk forbund, har studert religion, er komfirmasjonsleder og har tenkt undervise i religion som en del av min lærervirksomhet når jeg endelig ender opp som lektor, så jeg snakket gladelig med dem. Vanligvis er jeg ikke veldig konfrontasjonell i prat med mennesker med et annet livssyn. Jeg har en overbevisning som sier meg at de har tatt et valg, og det er ikke min sak. Det blir derimot min sak, når denne overbevisningen leder dem til å forsøke å overbevise meg. I en slik setting, har jeg ingen problemer med å konfrontere religiøse med saklige men dog direkte og vanskelige spørsmål.

Mange lurer sikkert på hva jeg mener med ingressen. Hva betyr det å gjemme seg bak religiøse tekster? For min del har denne refleksjonen gitt ganske interessante svar. Et spørsmål er sentralt, nemlig dette: Om jeg trodde bibelen var sann, ville jeg da ha tilbedt Gud? Selv om jeg tror på Gud, er det dermed sagt at jeg synes han er en flott "fyr"?

Det spørsmålet skal jeg svare på om litt, men man vil ane en aldri så liten hentydning i det spørsmålet jeg stilte disse to mormonerene på gata i Trondheim:

"I bibelen står det følgende i 2. kongebok, kapitel 2, vers  23-24 "Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!»  Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna." Hva tenker dere om det?"


Arti å se at den nye oversettelsen har trådt i kraft forresten. Ordlyden før var vel mer: Med et kom det to bjørner ut av skogen, og rev ihjel førtito av barna".  Men uansett, de valgte å le det hele bort, uten å gi noe klart svar. Svaret var i utgangspunktet ganske typisk, nemlig at Guds veier var uransakelige, og at hans handlinger ikke var forståelige for oss mennesker.

Med andre ord tar de ikke ansvar for hva de tror på, og hva de tilber. Dette er bare et eksempel på bibelens Guds enorme brutalitet og råskap. Gud tar liv i hopetall, fordømmer majoriteten av verdens mennesker til evig fortapelse basert på hva de tenker og har ingen problemer med å sette folk på prøve bare for å understreke et poeng (jobs bok). For å ikke snakke om syndefloden, metaforisk eller ikke metaforisk, fra mitt ståsted er syndefloden intet annet en en morbid, pervers og brutal voldshandling utført av en inntollrant og brutal leder. Om syndefloden var sann, ville den vært historiens værste etniske rensning.

For meg vitner dette om en total ansvarsfraskrivelse. Ved å uttrykke at det er umulig å forstå hvorfor Gud gjør som man gjør, legitimerer man samtidig handlinger man ellers ville ha forkastet som brutale, usympatiske og direkte uholdbare.

Om man virkelig skal tro på Gud, og samtidig mene at de moralske regler man følger er gyldige, må de da vitterlig også være å forvente at disse overholdes av Gud selv også. En burde forvente en enda høyere moralsk standard, fra et vesen som selv ærklærer å være perfekt og ufeilbarlig.

Svaret på spørsmålet jeg stille vil for mitt vedkommende være åpenbart. Om jeg virkelig trodde bibelens gud eksisterte, ville jeg være den første til å dra ned til byen, og demonstrere mot Guds brutalitet. Det ville være å ta ansvar for det jeg hadde trodd på. 


Dette er selvsagt en problemstilling som for mange ikke er aktuell, da de tolker bibelen som et resultat av menneskelig aktivitet, selv om den har en kjerne av sannhet i seg. Dette er selvsagt en utfordring til alle som hevder at bibelen er sann, fra perm til perm.


Og enda har vi ikke nevnt de ondes problem. Jeg ville aldri tilbedt en Gud som med viten og vilje sendte mennesker til evig fortapelse, bare fordi de ikke trodde på ham. Jeg mener, jeg lever mitt liv med en klar overbevisning om at det jeg gjør er riktig. Jeg er alltid søkende etter sannheten, og har i utgangspunktet alle muligheter åpne. Jeg forbeholder meg retten til å vurdere innholdet i en hver religion, og vil bestandig ta ansvar for de valg jeg har tatt. Samtidig er det også svært mange flotte og gode mennesker som tar andre valg en meg, fordi tro og overbevisning er svært vanskelig.

Samtidig opplever jeg at svært få kristne i det hele tatt ønsker å tenke på konsekvensene av at de kan ta feil. De fleste vil ikke forholde seg til en virkelighet hvor deres religion ikke representerer sannheten, og vil aldri kunne gå ut av seg selv og betrakte det man tror på fra en annen synsvinkel. Intensjonen min med dette innlegget er å utfordre den holdningen, den er ikke uvanlig i svært mange kristne miljøer jeg har vært i kontakt med. 

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Religiøse tekster?

Publisert over 5 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Er man kristen, og oppdrar sine barn slik at det i praksis vil være umulig for dem å ende opp som noe annet, er det en selv som har ansvaret for at barnet havner i helvetet, om det skulle vise seg at muslimene hadde rett.

Dette var jo bra skrevet! Tror ikke det spiller noen rolle om man er det ene eller det andre for å havne i de nedre regioner, for selv Kristus ble støtt ned til dødsriket som man også kaller det, der ble han satt lavere enn englene (Heb.2.9, Ef.4.9)

Du har stort sett rett i at ingen har rett dersom man i vanvare skulle komme til å tolke skriften av seg selv. Nå er skriften inspirert av Gud som sannhet så sant man klarer å finne summen av hver enkel ting.

Når du tar frem 2.Kong.2.23-24 sier det meg det samme som står i Ord.1.5-6: Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. 6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter. - Bibelen er skrevet i et billedspråk som en gang i fremtiden vil bli forstått, alt er skrevet i lignelser og er egentlig myter slik vi kan lese eventyr. På den annen side er de også sanne, men ikke slik vi leser bibelteksten rett frem. Som regel finnes der en oppfølger til fortellingene andre steder i bibeltekstene som forklarer historien som godt kan være av politisk art.

Jokabs sønner fikk jo alle utlevert forskjellige navn, mange av dem dyrenavn - Benjamin var f.eks en glupende ulv, og sannsynligvis den i fåreklær også. Siden du var inne på bjørner eller binner er vi nok inne på det politiske begrepet om Russland. At Bibelen er forut for sin tid kan en lese om da Jesus lot folket sitt fare og tok båten og dro til landet ved Magadan. (Matt.15.39, byen ble oppført i 1930) http://nn.wikipedia.org/wiki/Magadan ) Resultatet av denne reisen ser vi hos Dan.7.5, bjørnen hadde 3 ribbein i gapet, og her var kanskje de 42 barna innblandet? Bibelen har lett for å bruk uttrykket barn om den yngre generasjonen . den snakker om å få se sine barn og barnebarn både i 3. og 4. ledd... At bjørnene kommer ut av skogen betyr at de kommer ut av Libanon hvor Assur befinner seg, slik Esek.31.3 forklarer det.

Et godt eksempel på en billedlig forklaring til der hvor det f,eks står: Gud samlet alt vannet til et sted og kalte det hav (1.Mos.1.10) forklares i Åp.17.15:Og han sier til mig: De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger.

Gud har aldri sagt at han bare er god, her skiller han mellom dag og natt, lys og mørke og sier at det er han som skaper lykken og også ulykken. (Jes.45.7) Han er også i stand til å utrydde byer, men kan også angre og ta tilbake det han har gjort. Det en lærer ved å ta med seg hele Bibelen i én forståelse, så lærer man seg at Gud er menneskenes utvikling over tid. - Altså; Guds bolig er hos menneskene - og - Se, menneskene er blitt lik oss sa Gud - han var ikke engang i entall da han sa dette. Hele Bibelen er en profeti for hvordan menneskene klatrer oppover på stigen til å overvinne de vanskeligste ting. Det er i seg selv en hellig filosofi.

Svar
Kommentar #2

robert ommundsen

80 innlegg  4869 kommentarer

en buddhist

Publisert over 5 år siden

vil ta ansvar ved å si at de valgene vi gjør påvirker alt.tviler på at kristne vil det.tar en buddhist feil-er det ingen evig straff og pine,men en ny sjans.slik er kristendommen grusom synes jeg

Svar
Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Lurer

Publisert over 5 år siden

på hva trådstarter mente med innlegget sitt? Har han oppdaget at det går an å "gjemme" seg hjemme uten å svare på innlegg, hva er da vitsen med å starte egen tråd? Eller har det blitt tatt enda mer ansvar for sin egen "mon tro?" Kristne svarer ikke på slike innlegg. De har sin egen agenda.

Svar
Kommentar #4

Fredrik Weisethaunet

5 innlegg  164 kommentarer

Det er greit å lure.

Publisert over 5 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

på hva trådstarter mente med innlegget sitt? Har han oppdaget at det går an å "gjemme" seg hjemme uten å svare på innlegg, hva er da vitsen med å starte egen tråd? Eller har det blitt tatt enda mer ansvar for sin egen "mon tro?" Kristne svarer ikke på slike innlegg. De har sin egen agenda.

Forklaringen er noe mer enkel en det du her hentyder til. Jeg har knapt vært hjemme denne uka, av den grunn at jeg har vært på en del møter og har 3 innleveringer å gjøre på relativt kort tid. Jeg burde ha satt av tid til å svare, når jeg først starter en ny tråd, men har ikke hatt tid.

Jeg har alikevel fått tid til å lese innlegget ditt, og jeg har tenkt en del på det.

Problemet er at de ikke er veldig enkelt å svare på. Jeg klarer ikke helt å se hva du vil frem til, og jeg skal ikke påstå at det er din feil. Jeg skjønner rett og slett ikke helt hvor du vil, men jeg tror forvirringen går begge veier. 

Det jeg har grublet mest over, er følgende sitat: "Gud har aldri sagt at han bare er god, her skiller han mellom dag og natt, lys og mørke og sier at det er han som skaper lykken og også ulykken."

Noe jeg _aldri_ har hørt en kristen si før. Om jeg har tolket deg riktig, i det jeg anntar at du er kristen da. Det er alikevel et høyst interessant sitat, og som i enda større grad forsterker poenget mitt. Om man tilber en Gud man mener har brakt ondskap inn i verden, er ikke det godt over kanten til umoralsk? I følge en del kristnes logikk, vil jo de fleste "onde" handlinger foretatt av mennesker være inspirert av djevelen, hvilket flytter en god del av ansvaret over på ham. De færreste mennesker begår onde handlinger med overlegg, jeg kjenner ingen personlig som med overlegg er onde mot andre, enten de er kristne, humanister, muslimer eller noe annet. Gud, derimot, om sitatet er riktig, har brakt ondskap inn i verden med overlegg, og i så måte kan holdes ansvarlig for den ondskap han med hensikt har påført "oss". Dette tegner iallefall et bilde av en Gud jeg på ingen måte kan gi min tilbedelse, også om jeg skulle være 100% sikker på at han faktisk eksisterte. 

Svar
Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Bibelen en interessant bok

Publisert over 5 år siden
Fredrik Weisethaunet. Gå til den siterte teksten.

Det er alikevel et høyst interessant sitat, og som i enda større grad forsterker poenget mitt. Om man tilber en Gud man mener har brakt ondskap inn i verden, er ikke det godt over kanten til umoralsk? I følge en del kristnes logikk, vil jo de fleste "onde" handlinger foretatt av mennesker være inspirert av djevelen, hvilket flytter en god del av ansvaret over på ham.

Hei Fredrik Weisethaunet !

Jeg forstår at det kan være hektisk iblant. Her på forumet går det fort i svingene, og av og til forsvinner en tråd like fort som den dukker opp av nye tråder, og det er lett å glemme hva en har svart på når en skriver på flere tråder samtidig.

Jeg kaller ikke meg selv kristen annet enn i navnet mitt, det får holde. Du kan vel betrakte meg som nytenkende innenfor bibelspørsmål, og regner Bibelen for å være det mest sanne en kan komme over av menneskelig forhistorie, men allikevel den mest vanskeligste bok å forstå, fordi innholdet er blandet godt sammen for å skjule menneskenes fremtid som den er skrevet om. Profetier handler alltid om fremtid.

Før i tiden sa de i Israel når noen gikk for å søke råd hos Gud: «Kom, la oss gå til seeren!» Det de nå kaller profet, kalte de før i tiden seer. (1.Sam.9.9) – En seer er egentlig det samme som en observatør til hendelsene, som evangelisten Lukas starter sine fortellinger med; Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet.”

Og så har vi en sekvens hos Predikeren som forteller at historien gjentar seg, ingenting av det som vil komme i morgen er nytt, fordi det har hendt før (Pred.1.9-11) og dette tar Gud frem igjen.(Pred.3.15) Så da har vi altså en forhistorie for menneskeheten som vil gjenta seg, og denne historien har antatt religiøse former. Menneskene har en trang i seg selv til å tro på noe, og historien om menneskenes utvikling har slik sett fått en guddommelighet over seg etter som vitenskapen har gjort hoderystende fremskritt. Som sagt er bibelhistorien gjengitt i mytologiske fortellinger og gåter, men det er vel ikke vanskelig å se at kunnskapens tre er det samme som vår vitenskap.

Skapelseshistorien har ingen ting med jordens skapelse å gjøre, men er en lignelse og en fremstilling for vitenskapelig fremgang vi ennå ikke kan forestille oss. Det er til og med gitt uttrykk for at det blir mulig å flytte tiden – med andre ord tidsreiser (2.Kong.20.8-11)

Det jeg prøver på å fortelle deg, er at jeg ikke ser på Bibelen som oppdiktet tull og tøys, men god og lærerik kunnskap om ting som kommer, og at kristendommen har en unyttig tro, eller tro uten mening slik det står i 1.Kor.15.17 dersom de døde ikke står opp. Og dette er jo helt i tråd med v24: Den siste fiende som overvinnes er døden. Menneskene er ikke kommet langt nok frem i sin utvikling og teknologi til dette grepet enda. Mennesket blir lik Gud 1 Mos 3,22; Guds sa: Se, mennesket er blitt lik OSS – det skjer også andre veien at Gud blir lik menneskene ved å sende seg selv i sin Sønn – og i flertall, Job nevner jo Guds sønner hvor også Satan var midt iblant dem.

Du stiller spørsmålet om at hvis en tilber Gud og en mener han har ført ondskapen inn i verden, om det ikke er over kanten umoralsk? Men jeg mener ikke det er umoralsk av å dra frem ting i Bibelen som jo står der svart på hvitt, det er jo en sannhet som står der, at andre velger å se bort fra dette er deres sak. Men at Gud er årsak til både det onde og gode finnes der klare beviser for - han er jo ikke noe likere enn menneskene for å si det slik? At Gud viser til at han angrer viser jo bare til at han er mer menneske enn noen vil ha det til? http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=angret+herren&type=naive&book2=-1&searchtrans=

Jeg påstår også at navn i Bibelen ikke må forstås som egennavn, men at de alltid har en annen betydning, som eksempel kan jeg illustrere at navnet Esau betyr hårete, og Bibelen har alltid sin egen oppklaringsagenda, det forklarer nesten alltid navn og hva de betyr. (Hår har også sin egen betydning for noe helt annet) I1 Mos 36,1 får vi vite; Dette er slektshistorien til Esau, det vil si Edom. -Altså var Esau landet Edom. Fortellingen om fødselen til Jakob og Esau er fremstilt slik: Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22 Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23 Herren sa til henne:
          «To folkeslag er i ditt morsliv,
          to folk skal skilles før de blir født.
          Det ene blir sterkere enn det andre,
          den eldste skal tjene den yngste.»

Vi kan se at fortellingen har et mytologisk preg over seg, og siden det er snakk om to folkeslag, kan foreldrene heller ikke være av personlig karakter – det forestiller heller riker eller makter og maktperioder. Konene til Abraham er da også beskrevet som to forskjellige sider av Jerusalem i Gal.4.22-26. På samme måte er også Jesus beskrevet som en ætt eller sekt i Gal.3.16 og Åp.22.16 – og betydningen av navnet er at Gud frelser, det er beskrevet tydelig i Matt.1.21: og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

Som med alle kvinner i Bibelen er de som oftest beskrevet som byer, Maria har betydningen for ”vakker / fager”, og er en profeti for en vakker by som med tiden skal bygges, Salm.48.3: Fagert og høyt, en glede for hele jorden er Sion-fjellet lengst i nord, den store kongens by.

En kan vel si at mine svar til deg styrker ditt poeng at du ikke vil tilbe Gud – samtidig vil det med bibelsk logikk si det samme som at du ikke har noen tro på menneskenes fremtid? Den er vel ikke bare ond? Det bor vel noe godt i et hvert menneske? Bibelen sier vel at det onde aldri vil få overtaket, og at det er det gode som vil seire til slutt, selv om det kan se mørkt ut i blant – vi har senere sluttet med å forgude oss selv, og tar ansvar for hverandre – og slik sett er vi blitt lik Gud i den lignelsen det hele er bygget på?

Svar
Kommentar #6

Daniel Hisdal

48 innlegg  2077 kommentarer

Motivasjon for evangelisering

Publisert over 5 år siden

Fredrik Weisethaunet skriver: "Jeg har en overbevisning som sier meg at de har tatt et valg, og det er ikke min sak. Det blir derimot min sak, når denne overbevisningen leder dem til å forsøke å overbevise meg."

Hvorfor er kristne så pågående når det gjelder å forkynne budskapet om Jesus? Hva er motivasjonen bak? 

To situasjoner:

Situasjon 1 - en ateist/humanetiker e.l vil overbevise en kristen om at det han tror på er tull, og at han heller (og jeg siterer deg fra et annet innlegg) bør nyte dette livet, det eneste livet man sikkert kan si at man har.

Den kristne sitter i et busskur og venter på bussen. Han VET ikke at den kommer, men har en sterk overbevisning om at den kommer, og at den er den eneste bussen som kommer. Ateisten går da bort til den kristne, og sier at bussen ikke kommer. Hva er ateistens intensjoner her? Jo, de aller fleste vil sikkert "redde" den som sitter og venter på en buss som kommer, og heller vise hva livet har å by på. 

(Sammenligningen gir gjerne et inntrykk av at livet som kristen er like kjedelig som å sitte i et busskur, men det er ikke meningen å male et slikt bilde)

Situasjon 2 - en kristen vil overbevise en ateist e.l om at Jesus er den eneste veien man kan følge. 

La oss si at det befinner seg to biler et sted. Begge skal samme sted. En ateist sitter i den ene bilen, mens en kristen sitter i den andre. Han som er kristen har en sterk overbevisning om at det kommer til å skje noe forferdelig med den bilen ateisten sitter i. Han gjør da alt han kan for å få ateisten over i sin bil. Hva er den kristnes intensjoner med dette? Selvsagt er det for at det skal gå bra med ateisten.

Det jeg vil frem til med disse situasjonene er å vise at både den kristnes og ateistens intensjoner er av kjærlighet til den andre. Det er altså ikke for å plage andre at man forteller om Jesus igjen og igjen og igjen og igjen. Hvem hadde vel ikke advart han som satte seg i "feil" bil igjen og igjen og igjen?

Når en sann kristen vil fortelle deg om Jesus, er det kun av kjærlighet.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere