Om husmødre og meningen med livet

Jeg har fulgt ivrig med på debatten om barnehager og kontantstøtte, hjemmearbeidende mødre og det nye husmoridealet de siste månedene, og jeg har mange tanker om denne problematikken, men kanskje enda flere spørsmål: Jeg lurer på hvorfor mange av kvinnene med spalteplass i aviser og tidsskrifter bare virker å være opptatt av kvinnen som selvstendig individ med evne til å ta egne beslutninger, der alle disse velger karriere. Jeg lurer på hva som ligger bak nedvurderingen av hjemmearbeid og hvorfor kvinner som jobber helt eller delvis hjemme, blir beskyldt for å være late eller for ikke å ville bidra til fellesskapet. I den anledning lurer jeg også på hvorfor familien ikke regnes som en del av dette fellesskapet vi jo skal bidra til? Jeg stusser over at ambisjoner beskrives som noe som nødvendigvis må være knyttet til stillingstitler og høye lønninger. Og her er vi kanskje inne på den eksistensielle delen av debatten, for dypest sett handler den om hva man lever for, hva man vier seg selv til, og hva man anser som verdt å strekke seg etter.

Det må riktignok sies at selv jeg er kritisk til deler av det nye husmoridealet, og spesielt fordi det i bloggosfæren i stor grad handler om husmorens estetikk og ikke hennes verdier - det legges ofte mer vekt på oppussingsprosjekter, bruktfunn, gamle kjoler og avansert kakepynt enn omsorg og tilstedeværelse i hverdagen. Og der den tradisjonelle husmoren arbeidet for sin familie, arbeider den moderne husmoren kanskje i større grad for sin egen selvrealisering (merk at jeg setter dette på spissen!), og slik er det dypest sett ikke lang vei fra "karrierekvinnen" til "den nye husmoren". De er begge uttrykk for et paradigme der kvinnen oppfordres til å sette seg selv i sentrum.

Kanskje vil ikke andre her mene det er noe galt i det, men jeg er som nevnt kritisk. Jeg savner større oppmerksomhet rundt tjeneste: Et skifte fra hva man selv ønsker, til hva en kan bidra med; en erkjennelse av at ingen lever for seg selv. For den som vil være stor, skal være alles tjener, som det heter.