Thor Bjarne Bore

135

Rasisme og fremmedfrykt

Publisert: 15. okt 2009

Rasisme og fremmedfrykt – vi møter det stadig i det norske samfunnet anno 2009. Både fra grasrota i LO og i kirken – to av våre største massebevegelser – kommer det beretninger om det som ofte skyldes fremmedfrykt, men som i sine uttrykk likevel er rasisme. Og dessverre gjør ikke regjeringen nok for å demme opp mot negative holdninger, snarere tvert imot. Eller for å sitere den ikke direkte regjeringsuvennlige Dagsavisen: ”Innstramningene i asyl- og flyktningspolitikken har et helhetsinntrykk som ikke er de grønne partiene verdig. Her papirfestes en omfattende mistenkeliggjøring av mennesker som av ulike grunner søker mot Norge”.

LO-nestleder Gerd Kristiansen sier det slik: ”Jeg tror ikke dette handler om bevisst rasisme, men snarere om frykten for det man ikke kjenner”. LO-ledelsen, i samarbeid med de enkelte forbundene, vil nå aktivt oppsøke norske arbeidstakere for å snakke om innvandring og arbeidsliv. Flott!

I Vårt Land i dag forteller lederen av KIA (Kristent Interkulturelt arbeid) at han er overrasket over at det i ”Kristen-Norge” ennå finnes så mange innvandringskritiske holdninger. ”Det fins altfor mange konkrete historier. Til dømes når vi ser personar som har støtta misjonen og bedt flor at afrikanarar skal bli kristne, flyttar seg frå kyrkjebenken sin når ein med ein annan hudfarge set ved sida av”.Biskop Tor B. Jørgensen har denne uken sagt at kirken må ta enda klarere avstand fra rasisme og fremmedfrykt – til og med fra prekestolen. ”Dersom presten har bakgrunn i Bibelen”, kommenterer Høidahl.

Slik bakgrunn er ikke vanskelig å finne.
”Du skal elske din neste som deg selv" (Matt 22,37-39).
”For jeg var sulten og dere ga meg mat; jeg var tørst og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg……. Sannelig jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg” (Matt. 25,35-40)
I 3.Mosebok kap.19 står det en del formaninger som åpenbart er farget av datidens samfunn, men Herrens ord er ikke til å misforstå her: ”Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt”,

Spørsmålet om hvordan vi forholder oss til mennesker på flukt, og mennesker i bevegelse over landegrenser, er ikke et valgfritt tilleggsspørsmål for oss som kirke. Det står i sentrum for læren om hvem Gud er, hvem vi er og hva jorda og landet er fordi vi lærer at landet først og fremst tilhører Gud (Salme 24,1 og Jeremia 7,6-7).

Mange av konfliktene mennesker flykter fra er født og næres av kampen for ressurser som følger i globaliseringens kjølvann. Andre konflikter er etterlevninger etter kolonitidas tilfeldige tegning av grenser mellom landene og etter gamle og nye koloniherrers maktpolitikk der ulike etniske grupperinger settes opp mot hverandre. I tillegg tvinger miljøforringelser og naturkatastrofer mennesker bort fra hjemstedet i økende grad. Andre igjen ønsker å ta del i velferdsutviklingen de ser i Nord, og søker en bedre økonomisk framtid for seg og sine langt hjemmefra. Mennesker på flukt fra disse konfliktene, og mennesker som søker et bedre liv for seg og sine, møter i økende grad hindringer hvis de velger å komme til vår del av verden

Kristne kan ikke velge å ikke ta imot fremmede. Vi kan heller ikke stille betingelser. Kristus har ikke kalt kristne til bare å ta imot de fremmede som har sine papirer i orden eller som snakker vårt språk”, sa tidligere gen.sekr. i Kirkenes verdensråd, Samuel Kobia nylig..
Det er enkelt for kirken å ta imot innflyttere så lenge de tilpasser seg tradisjonene og formene til kirken på stedet. Men integrering handler om vilje til å la seg påvirke og la nye menneskers bidrag føre til at det skapes noe nytt. Å å ta imot fremmede er et spørsmål om rettferdighet og ofte en politisk ytring i dagens verden.

På Kirkemøtet (Den norske kirkes Storting) i 2006 behandlet vi viktigheten av at vi i møte med integreringens utfordringer må holde fram det kristne
menneskesyn og vektlegge alle menneskers likeverd. Vi sa – enstemmig – at en majoritetskirke må spille en aktiv rolle og delta i samarbeid med andre kristne kirker og andre tros- og livssynssamfunn. Møtet meislet ut en rekke konkrete utfordringer både til lokalmenigheter, kommunale og nasjonale myndigheter.

Svært mye godt arbeid gjøres på integreringsfronten. Men en del holdninger må endres.Både hos enkeltmennesker - og entralt. ”Det er menneskelig å ha fordommer, men en regjering kan ikke holde seg med dem ” (Inger Anne Olsen, Aftenposten).

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Espen A. Hegge

1 innlegg  6 kommentarer

Flott!

Publisert nesten 10 år siden

Et utrolig bra innlegg av Bore, som saklig og grundig går gjennom noen av de utfordringene vi står ovenfor når det gjelder integrering i dagens samfunn. Det er godt å kunne lese innlegg om dette temaet som ikke flyter over av mer eller mindre agressive ytringer mot andre folkegrupper enn den man selv hører til.

Det som kanskje skremmer meg mest, er at fremmedfrykt og rasisme er så dominerende i nyhetsbildet. Om det er politikere, avisredaktører eller "mannen i gata" kan vi ukentlig få beskjed om hvor fæle disse innvandrerne er, og hvis man leser litt mellom linjene, oppfatter man fort et hovedbudskap som ikke kan kalles annet enn rasistisk.

Hvis vi virkelig mener at alle mennesker er like mye verdt, burde ikke det også gjelde for menneskene som er så uheldig å bo nærmere ekvator enn oss? Mennesker fra andre folkegrupper, nasjonaliteter og religioner er også vår neste. Nestekjærligheten stopper ikke ved svenskegrensa.

Kommentar #2

Jakob Anfindsen

9 innlegg  108 kommentarer

Om forholdet mellom kristen tro og innvandringspolitikk

Publisert nesten 10 år siden

Biskop Jørgenssen hevder at det er mulig å komme med normative utsagn, fra kirkens prekestol, om norsk innvandringspolitikk.

Bore skriver siterer en rekke bibeltekster:
”Du skal elske din neste som deg selv" (Matt 22,37-39).
”For jeg var sulten og dere ga meg mat; jeg var tørst og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg……. Sannelig jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg” (Matt. 25,35-40)

På tråden "den politisk korrekte kirke" ble også bergpreken brukt på lignende måte.

Men det å bruke slike henvisninger til bibelen for å argumentere for en gitt innvandringspolitikk er mer komplisert enn man kanskje skulle tro. Jeg kjenner få som vil hevde at formaningen om ikke å dømme (fra bergprekenen) burde resultere i at vi oppgir tanken om en rettstat. Eller at formaningen om å vende det andre kinnet til burde resultere i at vi oppgir tanken om et fengselsvesen. Men jeg kjenner til mange som synes å mene at formaningen om å elske sin neste som seg selv (osv.), burde resultere i fri innvandring fra fattige land/ eller mer radikalt: opphøret av nasjonalstaten!

Disse eksemplene burde være tilstrekkelig for å underbygge en påstand om at det er grunn til å gå fram med en viss forsiktighet når man beveger seg fra bibeltekst til praktisk politikk. Problemet er kort og godt at bergprekenen ikke uttaler seg om hvordan vi skal tilrettelegge innvandring i rammen av en moderne nasjonalstat.

Like sikkert som at bibelen inneholder sterke tekster om å vise barmhjertighet mot fremmede (jf. barmhjertige samaritan), har vi ikke noe påbud i Bibelen som pålegger oss å forsøke å gjenreise Babels tårn ved bruk av politiske virkemidler.

Nå vil sikkert endel hevde at jeg ikke er villig til å ta tekstene "på alvor". Eller at jeg forsøker å sikre meg ved hjelp av spiritualistisk, to-regimental og individualistisk lesning av de tekster som opplagt relaterer til en sosial virkelighet av kjøtt og blod. Det ønsker jeg ikke!

Men å ta bibelens tekster "på alvor" handler også om å erkjenne at det er grenser for deres applikajsonsgyldighet. Å bruke tekster som belegg for polititiske meninger som tekstene selv ikke uttaler seg om er neppe å ta de "på alvor"! (Jeg sier ikke at det ikke kan finnes bibeltekster som er mer direkte relatert til innvandring og å ta imot fremmede).

Kan ikke kristen tro og moral gi noe bidrag til spørsmålet om konkret politikk? Jo, det må vi tro. For eksempel kan bibelens ord utfordre de holdninger og motiv som ligger til grunn for et gitt politisk standpunkt. Men kristen moral kan også utfordre oss til alvorlig å betenke de konsekvenser en gitt invandringspolitikk kan føre til. Om du er i tvil om kristen moral burde forholde seg til konsekvensene av sine egne standpunkt, anbefaler jeg at du leser Bonhoeffer sin innledning til "Motstand og Hengivelse". Han argumenterer sterkt for at kristen moral ikke kan fraskrive seg "historisk ansvarlighet".

Og det var jo nettopp historiens dom som var utgangspunktet for Jørgensen sitt utspill. Da er det merkelig at konsekvensanalysen synes å være såpass fraværende. Dette kan utvilsomt lede til en spennende diskusjon, også i kristne miljøer. Men man må være ytterst bevisst på hva man gjør når man skal ta denne diskusjonen med opp på kirkens prekestol med bibel i hånd.

Ole Jakob Anfindsen

Kommentar #3

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

rasisme og fremmedfrykt

Publisert nesten 10 år siden

Interessan tittel du har funnet på innlegget ditt, T.Bore, "Rasisme og fremmedfrykt". Disse to ordene har venstresiden brukt flittig som hersketeknikk for å sverte og stemple alle som har sagt imot regjeringens innvandrer og asylpolitikk de siste årene. Men dette er for lengst avslørt, og ordene biter ikke på folk flest lenger, men det sier i grunn mye om de som fremdeles bruker ordene.

Kommentar #4

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

Bjore på jordet

Publisert nesten 10 år siden

Bjore skriver: Rasisme og fremmedfrykt – vi møter det stadig i det norske samfunnet anno 2009. Både fra grasrota i LO og i kirken – to av våre største massebevegelser – kommer det beretninger om det som ofte skyldes fremmedfrykt, men som i sine uttrykk likevel er rasisme. Og dessverre gjør ikke regjeringen nok for å demme opp mot negative holdninger, snarere tvert imot. Eller for å sitere den ikke direkte regjeringsuvennlige Dagsavisen: ”Innstramningene i asyl- og flyktningspolitikken har et helhetsinntrykk som ikke er de grønne partiene verdig. Her papirfestes en omfattende mistenkeliggjøring av mennesker som av ulike grunner søker mot Norge""

Min kommentar: Først er det vel på sin plass å definere hva rasisme er.  I følge Oxford English Dictionary,  er rasime en tro eller ideologi om at alle medlemmer av en bestemt gruppe/rase innehar egenskaper eller karakteristiske trekk som er spesifikke og unike for den rasen, og som gjør at den skiller seg ut og enten er overlegen eller underlegen andre raser/grupper.

Man kan dermed ikke trekke en forbindelse mellom frykten for det ukjente eller fremmedfrykt og rasisme. Rasisme begrunnes med en opplyst tro på at ens egen rase står over andre og trenger ikke å innbefatte frykt i det hele tatt. Frykt for fremmede kan i høyeste grad være meget godt begrunnet, og i noen tilfeller faktisk nødvendig, så å koble dette mot rasisme blir et grovt overtramp slik jeg ser det.

Tallenes tale er jo klare. Man ser at visse innvandrer grupper er overrepresentert på statistikkene for overfallsvoldtekt, kjønnslemlestelse, vinningskriminalitet, trygdemisbruk osv. Skal vi bare se forbi disse tingene og late som de ikke eksisterer?

Slike tendenser gir folk god grunn til å være skeptiske og på vakt. Realitetene lyver ikke. Jeg tenker på oppstyret rundt karikaturtegningene. Jeg tenker på terroranslagene mot vesten. Jeg tenker på hat-retorikken fra ekstreme imamer. Jeg tenker på fritidshuset for somaliere i Oslo som skulle drive med integrering, men som gjorde det stikk motsatte.

Er det rart folk blir skeptiske? Er det ikke en velbegrunnet uro?

Hvem ville vel åpnet huset sitt for hvem som helst?

Slik jeg ser det er det ingenting galt i å inneha en kritisk holdning til mennesker man ikke kjenner. Å være kritisk betyr jo bare at man søker inn til røttene. Man vil finne ut av hva som bor i et menneske før man betror seg. Det er ikke husets herre som tilpasser seg gjesten, det er gjesten som tilpasser seg husets herre.

Å være mistenkelig og undersøke nøye de man tar inn i landet, spesielt fra land hvor erfaringene tilsier at integrering er vanskelig eller andelen av kjønnslemlestelse, trygdemisbruk eller voldsbruk er utstrakt, kan da ingen kalle rasisme. Det handler om å ta sitt eget folks ve og vel på alvor. Det handler også om å vise at vi tar innvandrere på alvor. Vi ser ikke ned på folk, men vi tar forbehold der erfaringene eller tendensene tilsier at dette må gjøres.

Bjore skriver: LO-nestleder Gerd Kristiansen sier det slik: ”Jeg tror ikke dette handler om bevisst rasisme, men snarere om frykten for det man ikke kjenner”. LO-ledelsen, i samarbeid med de enkelte forbundene, vil nå aktivt oppsøke norske arbeidstakere for å snakke om innvandring og arbeidsliv. Flott!

Kommentar: Igjen vil jeg bare påpeke at det ikke er noe galt i å ha en uro for det man ikke kjenner. Mennesket er av naturen mer kritisk innstilt til det ukjente, så å fornekte dette vil være å fornekte sin egen natur. dette har ingenting med rasisme å gjøre i det hele tatt. 

Bjore skriver: I Vårt Land i dag forteller lederen av KIA (Kristent Interkulturelt arbeid) at han er overrasket over at det i ”Kristen-Norge” ennå finnes så mange innvandringskritiske holdninger. ”Det fins altfor mange konkrete historier. Til dømes når vi ser personar som har støtta misjonen og bedt flor at afrikanarar skal bli kristne, flyttar seg frå kyrkjebenken sin når ein med ein annan hudfarge set ved sida av”.Biskop Tor B. Jørgensen har denne uken sagt at kirken må ta enda klarere avstand fra rasisme og fremmedfrykt – til og med fra prekestolen. ”Dersom presten har bakgrunn i Bibelen”, kommenterer Høidahl.

Slik bakgrunn er ikke vanskelig å finne.
”Du skal elske din neste som deg selv" (Matt 22,37-39).
”For jeg var sulten og dere ga meg mat; jeg var tørst og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg……. Sannelig jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg” (Matt. 25,35-40)
I 3.Mosebok kap.19 står det en del formaninger som åpenbart er farget av datidens samfunn, men Herrens ord er ikke til å misforstå her: ”Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt”,Spørsmålet om hvordan vi forholder oss til mennesker på flukt, og mennesker i bevegelse over landegrenser, er ikke et valgfritt tilleggsspørsmål for oss som kirke. Det står i sentrum for læren om hvem Gud er, hvem vi er og hva jorda og landet er fordi vi lærer at landet først og fremst tilhører Gud (Salme 24,1 og Jeremia 7,6-7).

Min kommentar: Det hadde jo vært interessant å se disse kristne som flytter seg fra kirkebenken når en med en annen hudfarge kommer. Jeg opplever det ikke slik i de menighetene jeg har gått i. Der spiller farge ingen rolle. Vi er samlet rundt Kristus, og broderskapet i Den Hellige Ånd går forbi farge og utsmykning.

At folk har en uro for det ukjente er menneskelig. Det ligger i vår natur. Det er mer nærliggende for et menneske å drives av frykt enn av andre ting. Faktisk er det konkret forskning som viser at de aller fleste valg mennesker tar er tatt utifra frykt. Frykt er stor del av vår tilværelse, og frykten for det ukjente har alltid vært og vil alltid være. Det er hva vi gjør med frykten som er det interessante.

Når en innflytter bor i landet, skal vi i henhold til Bibelen ikke undertrykke ham. Amen. Helt enig. Selsvagt skal vi ikke det, men vi skal heller ikke favorisere ham. Vi skal behandle ham som alle andre. Dersom han ikke ønsker å innfinne seg, la seg integrere, eller leve etter våre lover har vi rett til å be ham flytte. I Bibelen ser vi at mennesker kastes ut av Guds Rike om de ikke følger spillereglene.Her snakker vi heller ikke om hvilke regler man skal ha for innvandringen, men hvordan vi skal behandle hverandre, vi som er i Norge.

Ali saken i Sofienbergparken er jo et godt eksempel på en forhåndsdømt nordmann som ble lynsjet av media før fakta var på bordet. At ambulanser gjør en slett jobb er jo ikke noe nytt. I kjølevannet av denne saken så vi flere grove saker på dette begått mot etnisk hvite nordmenn, men disse ble ikke blåst opp. Grunnen til at Ali saken fikk så mye oppmerksomhet var at rasismekortet ble dratt frem, og Halvorsen vil gå med lupe inn i det offentlige og lete etter de institusjonelle rasismetrollene. I dag kjenner vi utfallet av saken. ambulansesjåføren ble frikjent for rasistisk motivert behandling av Ali. Her har vi en etnisk hvit som ble undertrykket, men da var det ikke så nøye. Hykleri kanskje?

Vi skal elske vår neste og gi den tørste vann og den som sulter mat. Jada. Selsvagt skal vi det, men som Jørgen påpeke kan Bibelen brukes både hit og dit om man ikke ser på summen av Guds Ord som er sannhet. Bibelen oppfordrer oss til å mate dem som sulter, vise kjærlighet osv, men den oppfordrer oss  ikke til å fornekte realiteter, la oss utnytte og inneha en nasjonal selvforakt. Vi skal også elske oss selv. Dessuten henvender Bibelen seg til troende, mens politikken hendvender seg til den sekulære stat. Jeg regner med at Bjore ikke ønsker Teokrati i Norge?


Kommentar #5

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Bibelen er ikke relevant..

Publisert nesten 10 år siden

Bibelen er ikke relevant i debatten om innvandring. Jeg har ikke møtt eller hørt om kristne som ikke ønsker at vi skal ta imot flyktinger (har riktignok ikke snakket med alle kristne).

Poenget er at kristne og andre, det absolutte flertallet i Norge, faktisk ønsker at vi skal ta imot flyktninger. Vi forholder oss alle til Bibelens ord om nestekjærlighet og om å ta vare på de nødstedte. Vi er enige om dette. Derfor blir det helt feil at de som mener vi skal ta imot enda flere flyktninger bruker Bibelen til å overbevise de som er litt mer tilbakeholdne. Også kristne må kunne ha en rasjonell tilnærming til verdslige problemstillinger. Noe annet er uansvarlig.

Det går naturligvis en grense for hvor mange av klodens 41 millioner flyktninger vi kan ta imot. Det ville forundre meg om noen mener at vi kan ta imot alle. I det ligger det en erkjennelse av at det faktisk går en grense. Spørsmålet blir derfor ikke om vi skal ta imot flyktninger, men om hvor mange. Så vidt meg bekjent kvantifiserer ikke Bibeln hvor mange vi skal / kan ta imot. Derfor blir det feil nå de rause kritiserer de litt mindre rause for ikke å være bibeltro nok. Det er utidig.

Kommentar #6

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

RE: Bibelen er ikke relevant..

Publisert nesten 10 år siden
17.10.09 kl. 01:38 skrev Arne D. Danielsen:

Bibelen er ikke relevant i debatten om innvandring. Jeg har ikke møtt eller hørt om kristne som ikke ønsker at vi skal ta imot flyktinger (har riktignok ikke snakket med alle kristne).

Poenget er at kristne og andre, det absolutte flertallet i Norge, faktisk ønsker at vi skal ta imot flyktninger. Vi forholder oss alle til Bibelens ord om nestekjærlighet og om å ta vare på de nødstedte. Vi er enige om dette. Derfor blir det helt feil at de som mener vi skal ta imot enda flere flyktninger bruker Bibelen til å overbevise de som er litt mer tilbakeholdne. Også kristne må kunne ha en rasjonell tilnærming til verdslige problemstillinger. Noe annet er uansvarlig.

Det går naturligvis en grense for hvor mange av klodens 41 millioner flyktninger vi kan ta imot. Det ville forundre meg om noen mener at vi kan ta imot alle. I det ligger det en erkjennelse av at det faktisk går en grense. Spørsmålet blir derfor ikke om vi skal ta imot flyktninger, men om hvor mange. Så vidt meg bekjent kvantifiserer ikke Bibeln hvor mange vi skal / kan ta imot. Derfor blir det feil nå de rause kritiserer de litt mindre rause for ikke å være bibeltro nok. Det er utidig.

 Det som er interessant å merke seg er at mange av de mest rause ofte lever i en helt avskjermet verden langt fra der integreringen er ment å ta plass. Thomas Hylland Eriksen som er en varm forkjemper for multikultur bor ikke på grønland. Han ønsker seg en million nye landsmenn. Nå vet jeg ikke hvor biskopene bor, med med den lønna de har tror jeg de bor i ganske så fine strøk.

Problemene med ukritisk innvandring ser vi enda tydeligere i Sverige. Der er steder i Malmø, Uppsala og Gøteborg som er helt off limit for folk som er gald i livet sitt. Rampen har overtatt. Rampen består i all hovedsak av innvandrergjenger som tyr til meningsløs vold og ødeleggelse for å gi sitt birdrag til samfunnet. Offentlige tjenestemenn tar seg inn i disse områdene med livet på spill, og stadig flere slutter nå i tjenesten som de elsket og trodde på, men som nå virker helt håpløs.

Vi snakker altså om realitetene, og ofte er det ikke noen hyggelig historie. Det finnes vel ikke et eneste prosjekt i verden eller historien hvor sammenblanding av forskjellige kulturer og religioner har fungert over særlig lang tid, om i det hele tatt. I USA som regnes som det nærmeste vi kommer en slags suksess, er utfordringene fremdeles enorme. Folk fra forksjellige etniske grupper føler seg fremdeles fremmedgjort. Vold, kriminalitet og gjengaktivitet florerer.

Poenget mitt er egentlig ikke å finne en syndebukk. Jeg syntes egentlig dette er sekundært viktig når det kommer til spørsmål om multikulturen fungerer. Problemet slik jeg oppfatter det med en optimistisk tro på et velfungerende multikulturelt samfunn, ligger i at man undervurderer menneskets trang til gruppetilhørighet blant sine "egne", de store religioners inkompatibilitet og den klare mangel på noe 'større' som forener alle på tvers av rase, kultur og religion. Som kristen tror jeg at himmelen vil være multikulturelt fungerende, men det er fordi alle som er der har den samme hensikt, det samme mål og tjener den samme Gud og elsker seg selv, Gud og nesten. Men dette vil aldri kunne fungere på denne kloden.

Så jeg legger ikke skylden på innvandrere. HAdde jeg vært i deres mange ganger håpløse situasjon, hadde jeg sikkert prøvd meg jeg og. Nei, jeg legger skylden på naive professorer og lærde i dette landet som har utformet hele innvandringsagendaen. Jeg legger skylden på slike som Hylland Eriksen som snakker om multikultur på en måte som om at dette er noe som bygger på empiri og at det faktisk finnes gode eksempler på at dette har fungert. Jeg ville i så fall gledet meg til å se hva han bygger sin tro på mulitkulturen på.

Multikulturen er relativistisk i sin natur. Den appellerer til den postmoderne tanken. Det finnes ingen absolutter. Ingen religion eller kultur kan hevde fortrinn foran andre. Alt er like bra, eller dårlig. Mennesker av ulig farge, kultur, religion, språk inivteres til å oppgi troen og hengivelsen til sitt eget for å tro på alt, eller ingenting. En sunn multikultur ville vært at alle fikk dyrke sine forskjelligheter, men hadde respekt for hverandre på samme tid. Litt utopisk, men dog noe vi burde etterstrebe.

Kommentar #7

Thor Bjarne Bore

135 innlegg  49 kommentarer

Alltid revant

Publisert nesten 10 år siden

Bibelens budskap, Bibvelens ånd, er relevant i alle debatter

Kommentar #8

Thor Bjarne Bore

135 innlegg  49 kommentarer

Alltid revant

Publisert nesten 10 år siden

Bibelens budskap, Bibvelens ånd, er relevant i alle debatter

Kommentar #9

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

RE: Alltid revant

Publisert nesten 10 år siden
19.10.09 kl. 11:01 skrev Thor Bjarne Bore:

Bibelens budskap, Bibvelens ånd, er relevant i alle debatter

Thor Bjarne Bore,

Jeg er helt enig med deg i at Bibelens budskap og Bibelens ånd selvfølgeliger relevant - men ikke som "våpen" mot andre i alle debatter. Det kan fort bli misbruk av Bibelens intensjon og av Guds ord.

Når du og jeg tror på den samme Gud og den samme Bibel - og i denne debatten er helt enige om at vi skal vise nestekjærlighet og stille opp for nødstedte flyktninger, så gjenstår det kun en liten detlj. Det er om hvor tålegrensen går - for jeg går ut fra at også du er enig i at det går en grense for hva samfunnet vårt kan tåle og hvor mange vi kan ta imot før kapasiteten til å hjelpe bryter sammen?

I en slik debatt - om den praktiske utformingen av flyktinge- og integreringspolitikken, er faktisk Bibelen ikke relevant. Bibelen egner seg perfekt som retnings-, norm- og premissgiver i våre liv og i samfunnet, men det er naturkigvis intet å finne i Bibelen om hvor mange flyktinger som skal bo hvor, hvor mange det er plass til, i det hele tatt om hvor mange det er mulig å ta imot. Det må vi selv vurdere. Vi skal selvfølgelig følge Bibelens ånd også etter at metningspunktet er nådd. Vi kan hjelpe på andre måter uten at vi legger landet vårt helt åpent for fri innvandring. Det ville ingen være tjent med, heller ikke flyktningene. 

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere