Svein Ole Hansen

100

Enhet i ånden

Publisert: 14. okt 2009

Som en avslutning på min deltakelse i tråden om Paulus… skriver jeg dette innlegget og håper at det som muligens synes å ha vært forvirrende i mitt forsøk på å forstå årsaken til en spesiell oppfatning av Paulus nå kan oppklares ved at jeg heller prøver å formidle i et kort innlegg det jeg selv ønsker å fremheve ved apostelen.

La den forståelsen råde at det ikke var/er noe galt eller mangelfullt med den åpenbaring Moses la frem for det utvalgte folk. I sin opprinnelige form fremkom ånden i hans lover og forordninger på en slik måte at det utvalgte folk ved disse ble befridd fra uvitenhetens trelldom. Fra å være et kuet folk som utvandret i den største fattigdom og nedverdigelse til det lovede land, blomstret folket og utviklet en sivilisasjon til anerkjennelse og respekt under Moses guddommelig inspirerte ledelse. Men den guddommelige ledelses sol hadde sin dag. Hos folket avtok kraften i deres hjerter for det som tidligere førte til deres vekst. Da den indre kraften i lovene og forordningene gitt av Moses langsomt forsvant og menneskelagde tilføyelser kuet folket i den mørke nattens pålagte gjerninger - kjent hos Paulus som lovgjerninger - var det igjen tid for det etterlengtete morgengry - den forventede Messias. Men selv om jødene var godt kjent med profetiene hos Jesaja feilet de som folk i å gjenkjenne den etterlengtede. Paulus skrev om jødene at det de er stolt av å overholde i sin ytre form ved loven brøt de i sitt indre ved ikke å anerkjenne han som kom for å lede dem til lovens og profetenes oppfyllelse i Ånden. Mens den som bekjenner troen på åndens oppfyllelse bekrefter og opphever ikke loven og profetene. (Min omskrivning og fortolkning av Paulus brev til romerne 2:28,29 og 3:31)

Jesus siterte fra Jesaja ved én av mange ordvekslinger med fariseerne og de skriftlærde.

Herren sa: Fordi dette folket
        holder seg nær til meg med munnen
        og ærer meg med leppene,
        mens hjertet er langt borte fra meg,
        og fordi den frykt de har for meg,
        er tillærte menneskebud,

derfor vil jeg fortsette å gå fram mot dem
        på underlig, selsom vis.
        Da skal visdommen hos deres vismenn forgå
        og de klokes klokskap forsvinne. Jesaja 29:13,14

Med dette svært korte innlegget mener jeg i det minste å ha antydet enhet i ånden mellom Moses, Jesaja, Jesus og Paulus, om enn profeten Jesaja og apostelen Paulus ikke tilhører det samme profetiske nivå som Moses og Jesus.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere