Kristin S. Breda

44

Voldelige spill – farlig eller greit?

Voldelige dataspill – hvor farlig er det? En bekymret far spør om råd.

Publisert: 4. nov 2011

Hei Kristin

Det er mye i mediene om voldelige dataspill for tiden. Veldig mye. Sist uke var jeg på foreldremøte i klassen til sønnen min – han er 14 år. Der var det en far som fortalte til de andre foreldrene at sønnen spilte Call of Duty – alle ungdommene kaller det COD. Det er et krigsspill med blod, våpen og heftig skyting av folk. Han hadde blitt så sjokkert at han rett og slett ødela spillet. Han tok CD'en ut og knakk den i to, og nektet sønnen å spille slike spill. Dette fortalte faren stolt foran de andre foreldrene. Jeg synes det var ille. Jeg liker ikke spillet, men det hørtes ut som om han hadde krenket sønnen sin. Han spurte ikke sønnen: Hvorfor spiller du dette her, hva liker du med det? Hvordan bør jeg snakke med tenåringssønnen min om dataspill og spilling generelt? Det går ikke bare på voldelige spill, men at de bruker så mye tid på det. Har du noen råd?

Hilsen bekymret far

Hei bekymret far.

Du reiser et viktig tema som foreldre – og alle andre som har ansvar for barn og unge – stadig kjenner seg usikre på hvordan de skal forholde seg til.  

Media har, som du selv sier, ofte artikler om unge og dataspill hvor det spekuleres i om og på hvilken måte de påvirkes til å bli mer voldelige fordi de spiller voldelige dataspill.  

Forskningen rundt disse spørsmålene gir svært forskjellige og usikre svar på hvordan ting henger sammen, og den trekker forskjellige og til dels motstridende konklusjoner. Vi kan likevel få innspill på noen forhold som det er klokt å tenke over. Jeg vil derfor trekke fram noen sammenhenger som forskerne er opptatt av og bruker en artikkel av psykolog Thomas Wold som grunnlag for mye av det jeg vil si. 

Vold avler vold? Er det slik at barn som spiller voldelige dataspill blir mer aggressive i sin atferd? Noen mener at det er en sammenheng, andre mener at det ikke er det. Noen hevder at barn som ellers er godt utrustet, har gode sosiokulturelle forhold og lever i en stabil omsorgssituasjon, ikke vil bli mer voldelige selv om de spiller slike spill. Andre igjen sier at voldelig mediepåvirkning kan virke forskjellig både på holdninger og atferd hos ulike mennesker. 

En virkning kan være at unge, gjennom spillene, kan få utløp for sin aggresjon, og slik få luftet seg og få ut følelsene sine uten å omsette sinnet i voldelige handlinger. En annen kan være at unge med sterk aggresjon – gjennom å se på voldsfilmer eller spille voldsspill – kan trigge aggresjonen slik at den omsettes i voldelige handlinger. 

Blir påvirket. I 2010 kom en stor studie som viste at voldelige dataspill påvirker barn i alle aldersgrupper, av begge kjønn, og i både østlige og vestlige kulturer. Studien konkluderer blant annet med at det også er en risikofaktor for fremtidig aggresjon og negativt adferdsmønster, men som det er enklere for foreldre å ta tak i enn for eksempel genetikk og fattigdom.

Psykolog Thomas Wold oppsummerer på følgende måte: «Vi kan se et statistisk sammenfall mellom eksponering for voldelige uttrykk og aggresjon. Det er likevel ikke nok til å påvise et årsaksforhold mellom de to variablene, eller å fastslå hvilken variabel det er som påvirker den andre.»

Birgit Herzberg Kaares rapport «Ungdom som lever med PC», er etter min oppfatning en interessant innføring i hvordan ungdom selv tenker om seg selv og sin databruk. Forfatteren innhentet informasjon fra ungdom på The Gathering, det årlige datapartyet som samler flere tusen ungdommer med sine PC'er i Vikingskiphallen på Hamar.  

Cowboy og indianer. Ungdommene sier selv at de i liten grad blir påvirket av volden, de påpeker at de er klar over at det er forskjell på lek og virkelighet. De sier at dataspillene er deres tids «cowboy og indianer» – og at de ikke går og skyter noen i virkeligheten selv om de sender store hærer i døden i sine spill. Flere er likevel opptatt av at foreldre bør passe på at små barn ikke spiller spill over fastsatt aldersgrense, og at de små kanskje ikke klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet. Forfatteren er opptatt av at samfunnet også må se og anerkjenne den enorme kompetansen innen datateknologi som mange unge besitter og som de kan bruke konstruktivt som samfunnsborgere.

Les og forstå! Mot dette lille bakteppet tenker jeg at mine råd til foreldre må være at de setter seg inn i hva spillene faktisk er, leser litt av forskningen, og deretter fokuserer på å forstå sitt eget barn og hva spillingen representerer for barnet, både personlig og sosialt. Det er ikke sikkert at ditt barn tar skade eller blir voldelig, men det kan være grunn til å vurdere både type spill og mengde sett opp mot ditt barns personlighet og temperament.

Dette er selvfølgelig også et spørsmål om hva foreldre ønsker å la sine barn delta i av forskjellige aktiviteter. 

Viktig – men vanskelig. Det å få til en god dialog med sine barn om hva de driver med, hvordan de tenker og hvorfor du som forelder eventuelt ikke vil tillate barnet å fortsette med spillingen, er både viktig og krevende. Jeg forstår din reaksjon på denne faren sin måte å forby spillet ved fysisk å ødelegge det. Vi vet ikke hvordan sønnen reagerte, men mange tenåringer ville nok blitt sinte og likevel lurt seg til å spille videre i smug eller hos kamerater. I vår kultur er det i større og større grad forventet at vi som foreldre lytter, forklarer og gjerne også forhandler med barna om hvilke grenser som skal gjelde – og hvorfor. Det å bidra konstruktivt til å skape mening og sammenheng for barna slik at de gradvis med alderen blir stadig bedre rustet til selv å foreta gode valg, er en sentral foreldreoppgave. Ungdom på 14 år kan jo selv også lese undersøkelser om temaet, dere kan eventuelt gjøre det sammen. Så kan dere diskutere det og på den måten involvere, lytte til og ta på alvor ungdommens egne tanker og meninger. Deretter kan dere som foreldre, helst i samarbeid med barna, ta stilling til hvordan dere vil ha det i deres familie og for deres barn.

(Kilder: Wold, Thomas: «Men jeg har da aldri drept noen», Psykologisk Tidsskrift, 2, 2011, 

Birgit Herzberg Kaare : NOVA –rapport 2/04 – Ungdom som lever med PC)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kristian Nesbu Vatne

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

ungdomsarbeid.no har vi nylig også skrevet om temaet voldelige dataspill. Christen Christensen (som selv spiller) har gitt en grundig drøfting rundt denne problemstillingen i møte med kristentro og hvordan vi som jobber i ungdomsarbeid kan møte dette. Fra forskningen trekker han blant annet frem at spilling kan sammenliknes med rus (dette gjelder  World of Warcraft). I den forbindelse kan vi spørre: skal vi som er kristne spille disse spillene? Skal vi, som i alkoholdebatten, ha et måteholds eller avholdsstanpunkt? 

Dette gjelder vel ikke alle kristne her på verdidebatt, men kan være noe å tenke over for den yngre garde. Samtidig må vi som ikke er "gamere" stille spørsmål til vårt eget mediebruk. Er det så mye bedre? 

Til slutt vil jeg sitere fra artikkelen:

"”Man må spørre om det i det hele tatt er mulig å skjerme barn og unge fra voldelige inntrykk, eller om man bare må stole på at foreldre, lærere, sosialarbeidere og andre ansvarspersoner kan veilede og bistå barn og unge i møte med disse inntrykkene slik at barnas velferd og utvikling ikke kommer til skade.” (Hentet fra NOVA – Rapport 8/2010)

Dette sitatet tror jeg rommer vår viktigste rolle som ledere i møte med den økende utviklingen knyttet til ulike typer dataspill og annen type underholdning. Som tillitspersoner kan vi være med å veilede og hjelpe ungdommene til selv å reflektere over bruk og betydning av slike spill – samtidig som vi kan peke på Han som er mer givende og større enn all underholdning."

 

Kommentar #2

Kim Størksen

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Jeg har etter lang tids lesing av debatter her på VD bestemt meg for å ta skrittet over til deltagelse. VD er en det forumet for nettdebatt hvor jeg faktisk kan sette meg ned å lese hele tråder fra start til slutt, og til og med kose meg i prosessen. Utelukkende pga av den saklige, vennlige og ikke minst imøtekommende språkbruken her, og trass i at mitt luvsyn står lang i fra det som VL og VD representerer. 

Til trådens tema:

 

Denne debbaten har både en personlig side og en vitenskapelig side for min del. På det personlig nivå så iriiterer det meg at mange av de jeg ser uttale seg skråsikkert om gaming sin negative effekt på aggresjonsnivå og voldspotensiale er personer uten erfaring fra spillbruk og med lite kunskap om hva spill innholder og spilling innebærer. Jeg er selv en storfobruker av multimedia. Jeg lytter til aggresiv musikk (black metal, punk rock etc), jeg sluker skrekk filmer, splatterfilmer og andre filmer med detaljerte voldsskildringer, og jeg er en gamer. Jeg har spilt nesten alle spill på "Breivik listen". Alt dette har jeg nytt siden jeg var i de tidlig tenårene (11/12 år). Nå er jeg 33. Skulle vi trood på de verste skeptikene miot nye medieer sine skråsikre konklusjoner, burde jeg vært både avstumpet, amoralsk, aggresiv, antisosial og innelåst for mange år siden. I virkeligheten er jeg militærnekter og passifist. Mine nærmeste beskriver meg som omsorgsfull og nærmest uten evne til aggresjon, og sist slåsskamp jeg var i var for 17 år siden. Den var over etter 2 minutter og 5 slag, - ingen av de mine.

 

Den vitenskapelige siden beskriver Breda langt på vei godt, selv om jeg synes hun går litt vel langt i å balansere bildet. Det stemmer at forskning spriker på området, men hovedmengden heller i retning av at spill ikke gjør barn mer voldelig og da særlig nyere. Jeg tror det er en del fallgruver ikke gamere kan gjøre når de prøver å forstå den effekten spill har på oss som deltar. Det er stor forskjell på å være tilskuer til og deltager til spill. Som tilskuer fokuserer du på handlingen og det som beskrives på skjermern. I en sånn kontekst er det lett og misforstå smil og glede fra spilleren side som en reaksjone på volden han "utfører" på skjermen, mens det fra spilleren sin side er en reaksjon på mestringen av utfordringene du blir gitt i spillet. Lignende feil ser man i enkelte forskningsrapporter som har konkludert positivt på sammenhengen mellom spill. enkelte rapporter har konkludert slike ved å måle kroppslige tegn på opphisselse/aggresjon under spilling, noe som strengt tatt sier lite ut over reaksjonen i spillsituasjonen. Min påstand er at dette like gjerne kan være en stress reaksjon på det faktum at du blir bombadert med krevende utfordringer som du har svært kort tid på å løse. Et paradoks for de som hevder at vold i spill er både samfunsoppløsende og farlig er det faktum at 96% av norske barn mellom 9 og 16 spiller dataspill, uten at man kan peke på noen signifikant økning av voldsproblemer i denne aldersgruppen.

Så tror jeg jeg det er null mulighet for negativ påvirkning gjennom spill? Nei det gjør jeg ikke, men jeg tror ikke denne påvirkningen er verken bedre eller verre enn andre medier. Barn blir bombardert av voldsinntrykk fra mange kilder. Her er noen eksempler fra min barndom før jeg fyllte 11; Grim eventyr, bibelen, tegnefilmer, Derric, krigslek i gaten etc. At jeg vokste opp med en kritisk sans til hvordan vold kan forherliges og hvilke grusomme konsekvenser vold har skylder jeg på foreldre som var flinke til å sette intrykkene i kontekst og ikke minst utfordre meg på hva jeg fikk ut av å observere eller leke med voldsuttrykk. Alle medier nye som gamle har en veldig viktig funksjon, nemlig å la oss mennesker kunne oppleve "farlige" ting i trygge rammer.Dette kan være en viktig kilde til læring, samtaler og erfaringer. Å sensure eller fjerne denne muligheten fra barn vil være og gjøre oss selv en bjørnetjeneste.

 

Ble et langt innlegg, men skylder på at dette var mitt første, og jeg dermed ville utnytte det fullt ut ;).

 

 

Kommentar #3

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

bibelen,særlig gt er meget grimm.

Publisert rundt 8 år siden

dagsrevyen og.poenget er som du sier å kunne skille.moderne kampfly f.eks kan nok likne farlig på spill,masse elektronikk,og soldatene ser ikke dem som blir maltraktert.men det som er verst er vel at det skapes fiendebilder,der motstanderne er onde.tviler på at krigsspill bidrar til det.

Kommentar #4

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Max og Sex

Publisert rundt 8 år siden

Overraskelsen tilskriver jeg min mangelfulle oppdatering på hva som er mulig å servere på åpne TV-kanaler idag, men kl. 16:30 om lørdager sender TV-Norge kanalen Max en amerikansk animasjonsfilm ved navn Archer rikelig ispedd blodig vold, sex og hyppige misbruk av ordene "Gud" og "Jesus".

Det var ved en ren tilfeldighet jeg zappet innom kanalen, og kunne ikke annet enn gjøre meg noen tanker om hva slags tankegods vi serverer barn og unge på fridag og på et tidspunkt av døgnet hvor antagelig svært mange har plassert seg foran TV i påvente av lørdagsgodterier.

For meg ble det en hoderystende opplevelse å oppdage at voksne ansvarlige mennesker velger å pumpe ut i eteren slik kloakk som åpenbart er rettet mot den yngre generasjon.

En liten, men i forhold til hva jeg bevitnet heller uskyldig intro av serien Archer kan du se her.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere