Himmel og helvete

Som relativt fersk nestleder i Norges KFUK-KFUM valfartet jeg sist sommer på festivaler og leirer som bibeltimeholder. Blant annet hadde jeg en uke hvor tilhørerne og samtalepartnerne var ungdom 16-19 og tema var Guds kjærlighet. Vi kan si mye vakkert og sterkt om Guds kjærlighet, og det gjør vi da også, både i K-M, i kirken og andre steder. Men min erfaring er at mange kristne miljøer snakker lite om det som kan være vanskelig med å tro på en kjærlig Gud; om det onde i verden, om lidelsens problem, om himmel og helvete. Samtidig er det nettopp disse temaene svært mange er opptatt av, enten man definerer seg som en troende eller bare interessert i tro og religion.

Da er det for dårlig hvis vi som forkynnere overlater marken til de stemmene som roper høyest eller har de enkleste (for enkle) svarene - på begge sider. Enten handler det om å avlyse læren om to utganger på livet o gdermed avlyse helvete fullstendig. Eller så handler det om å få alt til å gå opp ved å forkynne at de som som tror på Jesus kommer til himmelen, og at de som ikke tror på Jesus kommer til helvete.
Når jeg berører emnet i andakter eller andre fora, får jeg alltid engasjert respons på godt og vondt. Etter en uke med spalten "Ettertanke" i Vårt Land på ettersommeren, ble jeg, i en ryddig og god tone, utfordret av Harald Myklebust. Min tilnærming til himmel og helvete- spørsmålet kan oppsummeres slik:

1.jeg fastholder alltid at Bibelen snakker om to utganger på livet så mange steder og på så mange måter at vi ikke uten videre kan avvise det.2.jeg fastholder alltid at Jesus/Skriften utfordrer oss til å vende om og tro på evangeliet, og at vi på Dommens dag skal stå til regnskap for vår Skaper.
3.jeg fastholder alltid at Gud er større enn vår tanke og våre beregninger og at til syvende og sist kan vi ikke gjøre annet enn å legge liv og tro i Guds hender.
4.jeg fastholder alltid at det jeg har fått å forkynne og leve og dø på, er Jesus Kristus som veien sannheten og livet.
5.jeg understreker samtidig at Bibelens materiale når det gjelder kriterier for himmelriket, er svært sammensatte og til dels motsetningsfylte. Noen steder snakkes det bare om tro, andre steder om gjerninger, andre steder om Guds kosmiske frelsesplan hvor han vil sammenfatte alt i himmel og på jord i Kristus. den eneste vi leser om i NT at kommer til paradis, er røveren på korset, som bare sa "tenk på meg når du kommer i ditt rike." og den fattige Lasarus, som vi ikke vet noe annet om enn at han var fattig.
6.jeg undres: vi bekjenner en allmektig Gud, som er kjærlighet, som har skapt alle i sitt bilde og elsker alle. det er litt rart om da svært mange av Guds elskede skapninger skulle ende i evig pine. hvorfor skulle Gud ønske det? og hvis Gud ikke ønsker det - hvordan kan da Djevelens makt være så stor når Gud en dag nyskaper alt? dessuten: hvor frie er våre valg egentlig? det er mange ulike grunner til at mennesker ikke tror på Gud. jeg kjenner flere som har bedt Gud om en tro, over lang tid, men som ikke finner den. hva med dem? jeg tror vi har ansvar for våre liv og våre valg - men jeg tror også at Guds allmakt strekker seg og favner evigheten.
7.jeg undres: hvis Gud er kilden til alt liv, og helvete per definisjon er det gudsforlatte sted, hvordan kan det da finnes liv i helvete?
8.flere av mine nærmeste familie og venner deler ikke min tro. derfor er dette selvfølgelig ikke bare en teologisk øvelse for meg. samtidig har jeg møtt så mange mennesker som har fått både tro og liv overbelastet av helvetesangst. jeg øver meg selv og dem i å legge alt i Guds hender.
9.jeg tror Bibelen er menneskers ord, inspirert av Gud. den er hellig skrift for oss, og forplikter oss med en annen tyngde enn andre erfaringer med Gud. Bibelen selv lærer meg å bøye kne for Gud i tillit og ærefrykt, men også å protestere, klage, spørre i møte med det jeg ikke forstår. Og teologien har lært meg å være forsiktig med å lese ordrett og unnlate å ta de hermeneutiske og kontekstuelle utfordringer på alvor.