Audun Hjertager

142    1164

Dette vet vi om klimaendringer

CICERO senter for klimaforskning oppsummerer det vi vet om klimaendringer.

Publisert: 24. okt 2011 / 825 visninger.

CICERO utfører forsknings- og formidlingsoppdrag for blant annet Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer. De har omkring 80 ansatte. Her er noe av det de formidler at vi vet (siste nr av Klima - gratis abonnement):

En del gasser og partikler i atmosfæren påvirker temperaturen og nedbøren. Viktige klimagasser er karbondioksid, metan, lystgass og vanndamp. De slipper inn kortbølget stråling fra sola, men absorberer varmestrålingen fra jorda, omtrent som glasset i et drivhus. Mens Co2 strømmene til og fra atmosfæren tidligere var i balanse, påvirker mennesket nå CO2 konsentrasjonen i vesentlig grad. Noen partikler varmer opp andre kjøler ned.

Konsentrasjonen av klimagasser har økt de siste 100 år, og det skyldes hovedsakelig mennesket. Målinger viser at CO2 konsentrasjonen ikke har vært høyere på 800.000 år. Andre målinger tyder på at konsentrasjonen ikke har vært høyere på mer enn 2.000.000 år.

Temperaturstigningen ved en dobling av CO2 konsentrasjonen vil ligge mellom 2 og 4,5 grader. Usikkerheten skyldes særlig effekten av tilbakekoblingsmekanismer. Et eksempel er at varm luft kan inneholder mer vanndamp. Siden vanndamp er en klimagass, vil dette bidra til ytterligere oppvarming.

Globaltemperaturen har steget fra slutten av 1800-tallet. Kurvene fra ulike grupper som har studert utviklingen varierer noe, men den globale temperaturen har steget med omlag 0,7 grader og skjedde i to perioder: Fra ca 1920 til 1940, og etter ca 1975 med en viss utflating senere år. Utflatingen fra 1940-1975 skyldes delvis økt partikkelkonsentrasjon, men kan også være påvirket av naturlige svingninger knyttet f.eks til havstrømmer. Utflatingen de senere år antas å ha sammenheng med store partikkelutslipp i Asia, variasjon i solinnstrålingen og endring i havstrømmene.

Våte områder blir våtere, tørre områder blir tørrere. Vi vet med stor sikkerhet at det vil bli tørrere ved ekvator og våtere i nordlige områder. Overflatetemperaturen i havet spiller en stor rolle regionalt. Variasjoner i havtemperaturen skyldes en kombinasjon av menneskeskapte og naturlige faktorer.

Selv om den globale temperaturen øker, kan det regionalt bli kalde perioder

Havnivået vil stige som følge av økt temperatur

Klimaendringer vil medføre mer ekstremvær

Klimamodellene kan benyttes til å beregne framtidig klima, men usikkerhetene er betydelige. Usikkeretene er f.eks knyttet til hvor store fremtidens utslipp vil bli og hvordan naturen vil reagere på stigende temperatur, såkalte tilbakekoblingsmekanismer.

Vanntilgang og jordbruksproduksjon vil påvirkes av klimaendringene. Men det er stor usikkerhet om hvor store påvirkningene blir. 

Både utslippskutt og tilpasning til klima er nødvendig. Det vil være vanskelig å unngå en temperaturstigning på 2 grader. Men det er viktig å begrense utslippene fordi de skadelige følgende av global tempreaturøkning antas å øke raskt ved stikning utover 2 grader.

Globale klimautslipp økte med 70% fra 1970 til 2004, og vil fortsette å vokse de neste tiårene. 

For å stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, må utslippene reduseres. For å unngå økning over 2 grader anslår FNs klimapanel at globale utslipp må nå en topp innen 3-4 år, for deretter å reduseres med opp mot 85% innen 40 år (2050).

Det er betydelig potensial for billige utslippsreduksjoner. Klimapanelet anslår at det er økonomisk lønnsomt å redusere utslippene med rundt 30%, men det finnes også mange barrierer.

Utslippskutt gir betydelige helsegevinster. Reduserte klimautslipp betyr ofte redusert luftforurensing.  Utslippskutt kan også gi økt energisikkerhet, økt jordbruksproduksjon og mindre press på økosystemer.

Utslippskutt i foregangsland kan gi økte utslipp blant etternølere. P.g.a bl.a. økonomiske gevinster, kan utslippskutt i et land føre til økte utslipp i andre land. De fleste studier tyder på at et kutt på 1000 tonn i et foregangsland, kan føre til 50-200 tonn økte utslipp i land med mindre ambisiøs klimapolitikk.

Det finnes en rekke virkemidler og tiltak som kan sørge for at utslippskuttene blir iverksatt.

Internasjonalt samarbeid kan gjøre utslippskutt mulig og billigere

Oppmerksomhet om kvinnespørsmål er grunnleggende både for tilpasning og utslippskutt.  Vi vet at investering i utdanning for kvinner, og kvinners rettigheter er et av de viktigste tiltakene for å få en bedre miljøforvaltning. Vi vet med stor sikkerhet at kvinner er de viktigste beslutningstakerne i forbrukervalg, og er agenter for endringer i livsstil for seg selv og sine familier.

Samfunnsforskning er et viktig verktøy for å finne løsninger på klimautfordringen.   

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Skartveit

98 innlegg  386 kommentarer

Hva er Cicero?

Publisert nesten 6 år siden

Og så er det selvfølgelig et spørsmål om Cicero er et vitenskapelig uavhengig institutt?

Les her og vurder selv: http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/Barekraft/cicero.pdf

Et institutt som slår fast at klimaendringene er menneskeskapt, og har det som utgangspunkt for forskningen, opptrer etter min oppfatning ikke særlig uavhengig. Men hva tillater vi vel ikke i vår opplyste tidsalder?

Svar
Kommentar #2

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Cicero driver med klimaforskning

Publisert nesten 6 år siden
Kjell Skartveit. Gå til den siterte teksten.

Og så er det selvfølgelig et spørsmål om Cicero er et vitenskapelig uavhengig institutt?

Les her og vurder selv: http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/Barekraft/cicero.pdf

Ja, det er vel nokså opplagt at CICERO er et respektert, seriøst institutt som er blant de man kan stole på om man er interessert i kunnskap om klimaet. Det må vel konspirasjonsteorier til for å komme frem til noe annet.

Svar
Kommentar #3

Kjell Skartveit

98 innlegg  386 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Det må vel konspirasjonsteorier til for å komme frem til noe annet.

Vel, da har regjeringen laget dem selv. Jeg siterte fra et regjeringsnotat om Cicero, og der kommer det klart fram hva utgangspunktet for instituttet er.

Mitt spørsmål er enkelt; skaper et slikt utganpunkt uavhengig forskning?

Kanskje det er en fordel å diskutere sak?

Svar
Kommentar #4

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Kjell Skartveit. Gå til den siterte teksten.

Mitt spørsmål er enkelt; skaper et slikt utganpunkt uavhengig forskning?

Det kan jo være av interesse for Skartveit å lese The Economists nyeste artikkel rundt emnet, hvor ikke bare CICERO er nevnt, men også the Berkeley Earth Surface Temperature, som har fått midler fra the Koch Foundation, en interessegruppe for olje og gass. De kom fram til det samme som resten av de seriøse studiene vi har sett blitt dokumentert over lang tid:

http://www.economist.com/node/21533360

The Economist konkluderer slik:

"At a time of exaggerated doubts about the instrumental temperature record, this should help promulgate its main conclusion: that the existing mean estimates are in the right ballpark. That means the world is warming fast."

Svar
Kommentar #5

Øystein Bjaanes Lemvik

2 innlegg  676 kommentarer

Skartveit vil ha uavhengig forskning

Publisert nesten 6 år siden

Et enkelt spørsmål, Skartveit: Hvem driver uavhengig forskning på klima, etter ditt syn?

Svar
Kommentar #6

Kjell Skartveit

98 innlegg  386 kommentarer

Uavhengig?

Publisert nesten 6 år siden
Et enkelt spørsmål, Skartveit: Hvem driver uavhengig forskning på klima, etter ditt syn?   Dette er ikke mitt fagfelt, og jeg har ikke mulighet til å svare det spørsmålet. Men det fører ikke til at min innsigelse mot Cicero ikke står ved lag. Det er sterke politiske føringer på Ciceros virksomhet, og det rokker etter min oppfatning på hva jeg vil kalle fri og uavhengig forskning.   At Ose feks kan vise til at ulike institutter kommer frem til like resultat fører heller ikke til at vi kan konkludere med at Cicero opptrer uavhengig av sitt utgangspunkt.   Igjen: Cicero ble dannet av regjeringen med formål å forske på menneskeskapte klimaendringer. Spørsmålet er: skaper slikt uavhengighet?   På den annen side; det er ikke mange fagfelt der den politiske fordømmelse er så total mot meningsmotstandere som den vi finner i klimadebatten, og slike forhold oppmuntrer vel ikke til kritikk og uavhengighet...    
Svar
Kommentar #7

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

"At Ose feks kan vise til at ulike institutter kommer frem til like resultat fører heller ikke til at vi kan konkludere med at Cicero opptrer uavhengig av sitt utgangspunkt."

Det kan så være, men når klimaskeptiske grupper selv må innrømme at dataene vi hittil har samlet er relle data med en statistisk signifikant forskjell fra tidligere, så er du vel med på at det styrker troverdigheten til det opprinnelige budskapet? At klimaendringene er relle og også menneskapte?

Og om det ikke er ditt fagfelt, hvorfor er du så god på å avfeie enkelte studier og forskningsgrupper da alikevel?

Mer om Koch Foundation, om du skulle føle for å tvile på "dine egne":

http://en.wikipedia.org/wiki/Koch_Family_Foundations

Svar
Kommentar #8

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Kvalitetssikring av forskning

Publisert nesten 6 år siden
Kjell Skartveit. Gå til den siterte teksten.

Mitt spørsmål er enkelt; skaper et slikt utganpunkt uavhengig forskning?

Kanskje det er en fordel å diskutere sak?

Den beste kvalitetssikringen vi har er fagfellevurdering og konkurranse mellom vitenskapelige tidsskrifter. Vit. tidsskrifter vil ha anerkjennelse; det tjener de penger på. Det får dyktige forskere til å velge å publisere hos dem, og det gir magasinet mulighet til å velge å publisere de mest revolusjonerende nye funnene: Da blir magasinet mest verdt å lese. Forskere som publiserer i anerkjente tidsskrifter får anerkjennelse og kan velge jobber i større grad.

Den største tabben et fagfelletidsskrift kan gjøre, er å publisere noe som ikke var kvalitessikret; som ikke holdt mål. De blir raskt avslørt. En forsker som ikke er dyktig nok til å publisere i anerkjente tidsskrifter, kan alltids publisere ting selv eller hos en "interesseorganisasjon". En slik "interesseorganisasjon" kan ha fancy navn, og publisere de utroligste ting. Derfor må man være forsiktig med publikasjonene til slike organisasjoner. Ta f.eks Space and Science Research Corporation, som er sitert av ledende "klimarealister" også i Norge. Hva er SSRC? 2 personer uten vitenskapelige publikasjoner?

Forskningssentrene kvalitetssikres gjennom egne forskeres eksterne publikasjoner: 

Ta f.eks a) CICEROs publikasjoner hittil i 2011, kontra b) Discovery Institute, som tross alt synes et hakk mer seriøst enn SSRC. Discovery Institute forsker på Intelligent Design. På nettsiden formidler de egne publikasjoner, og viser til et fåtall publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter som de selv mener underbygger ID...  Kvalitetsforskjellen og troverdigheten er tydelig som natt og dag.

Svar
Kommentar #9

Kjell Skartveit

98 innlegg  386 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Jeg registrerer at ingen av dere er interessert i å svare på mine enkle spørsmål, og da er det ingen grunn til å fortsette debatten.

Svar
Kommentar #10

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

God dag mann.

Publisert nesten 6 år siden
Kjell Skartveit. Gå til den siterte teksten.

Jeg registrerer at ingen av dere er interessert i å svare på mine enkle spørsmål, og da er det ingen grunn til å fortsette debatten.

Det er pussig, for jeg føler snarere at det er omvendt. Akkurat nå ligger bevisbyrden på dine skuldre.

Jeg er åpen for at det kan foregå dårlig forskning i CICERO og at de kan være politiske begrunnede analyser, men da må du bevise det på en sterkere måte enn bare noen vage inusinasjoner

Svar
Kommentar #11

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Kjell Skartveit. Gå til den siterte teksten.

Jeg registrerer at ingen av dere er interessert i å svare på mine enkle spørsmål, og da er det ingen grunn til å fortsette debatten.

Hm... Jeg registrerer at Kjell Skartveit ikke har registrert eller ikke vil registrere at hans spørsmål er besvart. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere