Asbjørn Kvalbein

65

Sats på vennskap

Publisert: 8. okt 2009

«Det tar lang tid å dyrke frem en gammel venn,» heter det i et ordtak. En venn på Facebook kan du få med et tastetrykk. I virkelighetens verden må vennskap såes, vannes, stelles og gis mye nærhet, lys og varme. Vanskelig, men viktig!

    Jeg har flere ganger hørt unge si at «familie og venner» er de aller største verdiene for dem. Er vi da i stand til å vinne venner? Klarer vi å ta vare på de vennene vi har? Kunne vi ha nytte av et vennskapskurs?

    Det er sagt at to mennesker må satse omtrent åtti prosent for å bli gode venner. Begge må gi og vise vilje til åpenhet. Mange vennskap tørker inn fordi de ikke er preget av gjensidighet. Den ene vil bare ta imot. «Vennskap er som en bankkonto. Du kan ikke fortsette å ta ut av den uten å sette noe inn.»

    Finn noe felles på tankeplanet. Snakk om politikk, religion, avisartikler eller hva som helst som ligger på et høyere nivå enn bensinpriser. Dybdepraten knytter gode bånd. Mellom ektefeller kan vennskap kjølne fordi de ikke gidder å bruke «de små grå» sammen. Prøv å stimulere hverandre til å tenke litt større. «Betre med vituge uvener enn med uvituge vener.»

    Del opplevelser på følelsesplanet. La vennen få del i dine ups and downs. Bruk ikke vennen til avfallsplass for problemer, men gi av ditt og ta imot fra den andre – uten at dere dynger hverandre ned.

    Dere knyttes sammen ved å snakke om verdier. Da Paulus ville styrke vennskapet med de kristne i Filippi, delte han følgende verdier: «Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet …» Her har vi fem immaterielle verdier på strak arm fra den gode Boken. Like etterpå nevnes «det samme sinn og den samme kjærlighet» og «én sjel». Venner trenger ikke mene det samme. Men det går best om de har samme grunninnstilling og går i samme retning. Noen blir bare venner fordi de er sinte på de samme personene. Det er et tynt grunnlag for vennskap.

    Forskjeller er ingen hindring for å bli gode venner. En moden person søker ikke klonede venner, men utfyllende venner.

    Hold penger og vennskap på avstand. En venn for livet er en du ikke har lånt penger til, og som ikke har lånt noe til deg. En venn du kjøper, kan kjapt bli kjøpt opp av andre.

    Tål feil og svakheter, begrensninger og tabber. Ha vilje til å tilgi. Mange hater å ta ordet «unnskyld» i sin munn. De vil oppdage at stolthet stenger for vennskap. «Vær glad i meg når jeg mislyktes. Når jeg lyktes, vil alle elske meg likevel.»

    Kanskje en i noen tilfeller kan snakke ut om hva slags forventninger en har til hverandre. Skal vi ha flittig kontakt på telefon eller ved besøk? Eller prioriterer vi mange venner med flyktig kontakt, og noen få med nærhet? Eller har du det som biskop Eivind Berggrav skrev: «Kjennskap tåler ikke pause. Vennskap vokser i det tause.»

    Vær pålitelig. Personer som kan holde munn, beholder venner mer enn andre. Sladder er en torpedo som har skutt mange vennskap i senk.

    Oppmuntre til korreksjon. Vær så åpen at du sier: «Vis meg hvor jeg tar feil! Hvilke svakheter mener du jeg bør jobbe med?»

    En god venn har funnet seg selv og søker å være seg selv. Vi kan ikke så lett dele et sunt «vi» hvis vi ikke har et sunt «jeg».

    «Dere har jeg kalt venner,» sa Jesus. Han praktiserte et utrolig selvoppofrende vennskap. Han er den beste læremester også på dette området. En poet skrev: «Når Han er min, kan jeg unnvære venner, For Han den beste iblant venner er.»

    Det teller ikke hvor mange venner du vant deg i livet, men hvor mange venner du har igjen til slutt. Ingen er så rike at de har råd til å miste venner.

    Har lesere av Verdidebatt gjort seg erfaringer med vennskap?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Asbjørn

Publisert nesten 11 år siden

Heisann Asbjørn.

Du tar opp noe som jeg håper at de fleste kan si noe om - jeg unner alle å ha gode vennskap i livet sitt. For min egen del har jeg mange gode vennskap av forskjellig art. Foruten å alltid ha vært velsigna med vennskap i lokalmiljø og klasse (skole osv) har jeg hatt i alle fall noen få jevnaldrende kamerater i menighet. Jeg må likevel si at jeg alltid har hatt flere venner blant ikkekristne enn blant kristne, men sånn er det nok for mange av oss, spesielt i storbyer utenfor Vest- og Sørlandet. Men alle disse har vært likeverdige venner for meg - uansett livssyn eller kirketilhørighet.

Utover norske venner har jeg også vært så heldig og fått reist litt rundt omkring i verden med påfølgende vennskap. Etter internetts inntreden har denne bekjentskapskretsen bare vokst videre, særlig blant kristne i Den tredje verden. Her i Norge har jeg i løpet av de senere årene også stifta vennskap med en god del innvandrere og asylsøkere. Det har vært interessant og hyggelig, ikke minst å kunne hjelpe til med det ene og det andre. Det er faktisk et godt tips til nordmenn; engasjer deg til hjelp for noen "nye landsmenn". Disse menneskene setter stor pris på at vi "innfødte" hjelper til med språk, formelle dokumenter (som det er mye av i byråkratiet Norge) og andre ting. Jeg har sågar blitt invitert til noen av disse innvandrernes land (og foreløpig rukket å besøke ett, i Midtøsten).

Så jeg har mange fine erfaringer med vennskap. Kristne vennskap har nok likevel noe spesielt ved seg i og med at man også blir partnere under Jesu ledelse. Et fint aspekt ved Jesu tilstedeværelse i våre liv er løftet om at han er midt i blant oss der to eller flere er samla i hans navn. Så når kristne venner (eller ektepar) er sammen så er Jesus der også. Vennskapet med Jesus selv er alltid der, men vi trenger at Ånden peker på og leder oss til Jesus i hverdagen siden vi som mennesker ofte svikter.

Mvh Magnus

Kommentar #2

Helge Evjen

241 innlegg  1913 kommentarer

Svært viktig tema!

Publisert nesten 11 år siden

Temaet som tas opp her, bør stå sentralt hos alle.  Det går på de mellommenneskelige forhold, det går på samfunnet - og det går på den enkelte.  Vi står alle i en sammenheng i en kort tidsperiode - og vi har evnen til å gi, og til å motta.

Men i denne situasjonen blir noen utenfor.  Og det kan være mange årsaker til det.  De blir utenfor vennskapet - og kanskje av nettopp den grunn også utenfor samfunnet.  De går alene og har ingen å støtte seg til.  De går med sine egne tanker som stadig kverner rundt i hodet.  Og noen er ikke sterke nok til å klare det.  Jeg er redd for at det blir flere og flere som slik er isolerte i samfunnet.

Det er viktig at småbarnsforeldre er obs på dette problemet, slik at de kan være med på å dannet et inkluderende samfunn alt fra starten av.  Det er viktig at de tilsatte i barnehage og skole arbeider for at ingen blir holdt utenfor.  Og det er veldig viktig at vi som samfunnsborgere har ørene og øynene med oss slik at noen som har det vanskelig og kjemper alene, kan få hjelp i tide.

Marcus Tullius Cicero sa det slik:

"Vennskap er uendelig mye bedre enn vennlighet."   -  Men det siste er også viktig.  Kanskje er det nettopp der det må begynne?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere