Verdidebatt

Den lammende nåden

Jeg oppfatter det kristne budskap som et godt budskap om Guds nåde og kjærlighet. Men har det skjedd noe med dette budskapet som gjør at vi ikke får tak i hva det egentlig handler om?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For ethvert oppegående og noenlunde observant menneske synes det åpenbart at kirken befinner seg i en dyp og alvorlig krise. Av en eller annen grunn er det svært mange mennesker i Norge i dag som opplever det kristne budskap som irrelevant for deres liv. Men det merkelige er Jesu budskap møtte en helt annen lydhørhet i hans samtid. Kan det være at noe har blitt borte på vegen og at dette forklarer den krise kirken befinner seg i?

Jesus begynte sin offentlige virksomhet med å gjøre kjent at Guds herredømme var nå tilgjengelig for alle, at det derfor var fornuftig å revurdere situasjonen i lys av dette faktum. At Guds herredømme var nær betydde at nå var det mulig å få en interaktiv relasjon med Skaperen av himmel og jord, eller å komme inn i Guds rike. Budskapet om Guds herredømme var nemlig et budskap om at Gud var med menneskene, at han søkte å overøse dem med sin godhet og barmhjertighet og sitt nærvær. Guds vilje til å være med menneskene var klar. Spørsmålet var mer om menneskene var klar til å være med Gud. For en interaktiv relasjon til Gud er umulig uten at både Gud og menneske er med hverandre, akkurat som en relasjon mennesker mellom er umulig om de ikke er med hverandre.

Det gode budskap er at for mennesket er en slik interaktiv relasjon til Gud mulig. I praksis betyr dette at mennesket får del i Guds liv og virkelighet, og Gud blir en del av vårt liv og virkelighet. Dette begynner med at Gud tar på seg kjøtt og blod, og blir en av oss. Han går inn i menneskets situasjon fullt og helt og realiserer i sitt liv denne relasjonen til Gud som vi i utgangspunktet var skapt til. I de om lag 30 årene før Jesus stod fram som Messias, levde han et ganske normalt liv som bygningsmann og realiserte i her det interaktive forholdet til Gud. Han vokste i nåde og kjennskap til sin Far, og viste i praksis hvordan vi kan leve et tilsvarende liv. ”Jeg er kommet for at dere skal ha et liv i overflod”, var det gode budskap Jesus forkynte. Et kjennetegn på guddommelig liv er nemlig alltid at det er strømmer over. Gud er rik nok for alle som kaller på ham, sier Skriften.

Dette livet er et liv preget av nåde, med alt hva dette ordet innebærer. Først og fremst er nåde et ord som handler om det vi ikke har fortjent å få. Nåden har ene og alene sitt opphav i Guds vesen, og ikke i noe annet. Guds frie handling er nåde. Nåde innebærer tilgivelse og velvilje. Men den innebærer også Guds handling i og gjennom våre liv. Derfor er livet med Gud fra start til slutt preget av nåde.

Underveis har det skjedd et eller annet som har gjort at nåden for mange er blitt paralyserende eller lammende. Den forestilling synes å ha sneket seg inn at nåden står som en motsetning til gjerninger. Men denne tanken har intet grunnlag i Skriften. Nåden står som motsetning til fortjeneste eller lønn, og ikke som en motsetning til gjerning eller anstrengelse. Intet menneske kan fortjene å få noe av Gud i den forstand at Gud må svare på en bestemt måte.

Dersom nåden oppfattes som en motsetning til anstrengelse, vil det føre til passivitet. Jeg må for all del ikke forsøke å anstrenge meg for Gud for da kan jeg risikere å kjempe mot nåden. I så fall blir nåden lammende, og resultatet er at det nye livet ikke blir formet i den troende.

En forståelse av evangeliet som innebærer en aksept for manglende transformasjon kan umulig være i samsvar med Skriften. Poenget med Guds handling og nærvær er jo at den guddommelige virkeligheten så å si skal få lov til å gjennomtrenge og sette sitt preg på oss og vår virkelighet. Denne transformasjonen vil selvfølgelig aldri bli fullkommen så lenge vi lever i den fysiske kroppen, men den er like fullt en realitet og en gave.

For min egen del trenger jeg tilgivelse. Men jeg trenger også transformasjon. I den grad jeg åpner opp for at Guds virkelighet i min virkelighet, vil denne transformasjonen skje. Og selv om jeg for min del gjerne skulle ønsket at jeg var kommet lenger, kan jeg si at jeg er kommet et lite stykke. Mengden av destruktive tanker er ikke så mange i dag som for ti år siden. På noen punkter har det skjedd en endring, selv om det som sagt er ganske mye som fremdeles trenger transformasjon.

Det er denne dimensjonen som jeg tror har blitt kraftig svekket eller blitt borte i norsk kirstendomsforståelse. Evangeliet blir forstått som et budskap som sier at det er greit at vi lever uforvandlede liv, og ikke et budskap som inviterer oss inn i en prosess som fører til at vi vokser inn i det livet som kommer fra Gud.

Dallas Willard sier et sted at kristendom handler ikke primært om å komme inn i himmelen når vi dør. Men kristendom handler om å komme inn i himmelen før vi dør. En slik forståelse av Jesu budskap åpner opp for et liv preget av vekst i nåde og kjennskap til Herren. Det er noe ganske annet enn lammende nåde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt