Kommentar

Israel skaper krigsetikk

Kan  Israels Gaza-krig gi oss nye folkerettslige regler for krigføring? Eller gjelder en ny standard bare for Israel?

Israels visestatsminister Moshe Yaalon har takket nei til å holde en tale i London, fordi han er redd for å bli arrestert og anklaget for krigsforbrytelser. Gazakrigen er i ferd med å bli en kostbar affære for israelske ledere.

Men mens Israel raskt satte ned en granskingskommisjon etter Libanonkrigen, er det først nå i det aller siste blitt satt i gang en undersøkelse av Gazakrigen. Det ser ut til å være en slags forsvarsreaksjon mot FNs Goldstone-rapport.

Israel hadde ikke ventet seg noe godt fra kommisjonen ledet av den sørafrikanske jødiske juristen Richard Goldstone. Rapporten var bestilt av FNs menneskerettskommisjon, som har fordømt sionisme som en form for rasisme. Likevel ble israelerne sjokkert da rapporten ble lagt fram. Goldstone hevdet nemlig at Israel bevisst hadde gjort den palestinske sivilbefolkningen til angrepsmål.

Rapporten ga et inntrykk av å være balansert, fordi både Israel og Hamas ble anklaget for krigsforbrytelser. Nå trengte man knapt noen kommisjon for å slå fast at det er en forbrytelse å skyte raketter mot uskyldig israelsk sivilbefolkning. Men rapporten går ikke inn på det langt mer sentrale og vanskelige punktet, om hvorvidt Hamas brukte sin egen sivilbefolkning som skjold.

Det var dette dilemma Israel brukte atskillig tid på å drøfte i forkant av Gazakrigen, Nettopp disse drøftingene bruker Goldstone som argument for at Israel med vitende og vilje begikk krigsforbrytelser, og det synes israelerne er særlig urettferdig.

Men også i Israel var det mange som syntes det var vanskelig å akseptere lidelsene den palestinske sivilfolkningen. Likevel har det ikke oppstått noen bred offentlig debatt om hvorvidt man  hadde gått over streken og vist en klanderverdig manglende respekt for menneskeliv.

Israel har alltid lagt vekt på at deres hær har «rene våpen» - i motsetning til det som er standarden i nabolandene. Hvis det viser seg at det ikke er tilfellet, er det et slag mot den opplevelsen av egen moralsk standard som er viktig i Israel.

Men allerede måneden etter Gazakrigen ble spørsmålet om de «rene våpen» tatt opp av professor Asa Kasher, mannen som har skrevet det etiske regelverket for den israelske hæren. Kasher mener disse reglene ikke lenger er anvendbare i møte med en fiende som tyr til terror og blander seg med sivilbefolkningen. Vi må ta mer hensyn til våre soldaters liv enn til sivilbefolkningen, argumenterer han. Og han spør om det finnes noe land som ikke gjør det.

Det er et godt spørsmål. Hva med amerikanske styrker i Irak, hva med droneangrep mot Talibanledere i Afghanistan og Pakistan? Ja, er vi villige til å ofre norske liv i Afghanistan for å være sikre på at uskyldige sivile ikke blir drept? Den moderne typen krig, der en teknologisk overlegen hær møter krigere som opererer midt blant sivilbefolkningen, har ført til en stilltiende endring av krigens regler. Men det må likevel gå en grense for hva som er akseptabelt, og mange mener Israel gikk over denne grensen i Gaza.

Krigens folkerett er for en stor del skapt som respons på israelsk krigføring, påpekte den norske forskeren Cathrine Hellestveit i et foredrag i regi av NTNU i vinter. Oppmerksomheten mot krigføringen i Midtøsten er mye større enn mot kriger andre steder, hevdet hun. Forskeren ved Norsk senter for menneskerettigheter mente også at Israel i Gaza holdt seg til folkeretten i større grad enn det som er vanlig av krigførende stater – det sa hun i sorg over at det er så mange som bryter folkeretten.

Kan Gazakrigen føre til at det blir slått fast nye internasjonale regler for såkalt assymetrisk krigføring? Eller står vi bare overfor en prosess med sikte på å stigmatisere Israel?

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar