Verdidebatt

Meningsforskjeller i kirken

Marianne Aasen kommenterer i Vårt Land 12.10 mitt innlegg om valgkamp i kirken. Hun mener kirken gjør seg en bjørnetjeneste hvis den ikke tør å anerkjenne meningsforskjeller som en sunn og naturlig del av prosessen for økt folkestyre i kirken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er jeg helt enig med henne i. Poenget mitt er naturligvis ikke å usynliggjøre meningsforskjeller, tvert imot.  Mitt innlegg handlet om hvorledes kirken som trossamfunn kan tilpasse seg et demokrati utviklet i en sekulær kontekst.

Jeg understreket at ’En åpen og inkluderende folkekirke skal ha et mylder av mangfold’ men ’poenget er at kirken i sin grunnholdning søker å ivareta enheten gjennom å bygge inkluderende og mangfoldige fellesskap. Dette betyr slett ikke at kirkens folk ikke skal ha åpne og kritiske meningsutvekslinger, men vi skal søke å takle konflikter slik at vi bevarer kirkens enhet.’

Problemstillingen jeg reiste er om det er meningsforskjeller basert på sosialetiske tema som skal danne utgangspunkt for kirkens valgordning. Alle eksemplene Aasen nevner i sitt svar til meg handler typisk nok om kjønn og seksualitet. Dette er viktige tema, men etter mitt syn alt for snevert som utgangspunkt for demokratiske valgordninger i kirken. Jeg vil utfordre politikerne til å diskutere nærmere hva slags valgordninger som tjener kirken best ut fra dens særpreg både som en nasjonal demokratisk organisasjon, men også som et åndelig fellesskap hvor enheten i Kristus binder sammen både nasjonalt og internasjonalt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt