Verdidebatt

Liljer og ugress i Sarons dal

Aril Edvarsen utnevnte meg før sin død til sin argeste motstander gjennom 40 år. Dette hadde han rett i.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv etter hans bortgang er jeg ikke bare den argeste, men også den eneste som offentlig har rettet kritisk søkelys mot Aril Edvardsens rolle som internasjonal demonutdriver og mirakelpredikant, alliansepartner med folk som Morris Cerullo og Reinhard Bonnke, og brohode for amerikanisert lykke- og kommersreligion i Skandinvia.

"Sarons liljer" ble til Sarons soppflora, hvorav endel arter burde vært merket med advarsler av Kirkens egne gartnere. Dette forhold er blitt påvist og kritisert i min bok Vi som elsket Jesus.

Siden jeg i min bok også omtaler det senere lederskiftet i Sarons dal, og stiller spørsmål om Rune Edvardsen kan endre virksomhetens profil, vil jeg her i saklighetens navn bekrefte at det i høyeste grad har skjedd. Man kan idag bla igjennom nummer etter nummer av Troens Bevis uten å se en eneste demonbesatt kongoleser ligge sprellende på plattformen. Derimot skrives det om kristent ansvar og hjelpearbeid blant trengende. Blant årets kristne sommerstevner var karismatikken mer nøktern i Sarons dal enn på Hedmarktoppen.

Likevel vil jeg håpe at Rune Edvardsen og hans medarbeidere vil vurdere om den nye trenden i karismatisk barne- og ungdomsarbeid skal oppmuntres i senere arrangementer i organisasjonens vakre og innbydende dalføre. Ungdomsfestivalen sist i juni gikk langt over streken. Opplæring av mindreårige til det babbel som idag kalles tungetale, er en usympatisk praksis, og den beskrivelsen som gis av den samme ungdomsgruppens praktiseringen av “profetiske gaver”, er av en art som etter min mening burde vurderes av kirkeledere (som snur seg bort) såvel som vår medisinske ekspertise.

Det samme gjelder sesjonen i samme møte hvor tenåringene ble opplært til å helbrede syke. Tre gutter med vondt i venstre kne var prøvekluter for forbederne, samt et barn med smerter i en sene i foten. (Troens Bevis, nr. 9/11) Jeg innser at den nykarismatike del av lutherske organisasjoner, som IMI-kirken i Stavanger, Oase o.a. har gått foran med dårlige eksempler av tilsvarene art, og det bør tilføyes at det var pinsepastor Øyvind Crompton i Salemkirken i Oslo som ledet sesjonen om nådegaver i Ungdomsfestivalen. Ikke bland deg med dem, Rune.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt