Verdidebatt

Vandring langsmed solvarm strand

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kun 100 meter fra ballkongen og ned hit, til strandkanten. 3 km finkornet glede til venstre og 5 km den motsatte veien, make your choice. Hva blir livet tildel under slik en rusletur?

En spanjol med en trillevogn stappfull med vannmeloner og ananas spankulerer i samme tempo som meg, helt til en solhungrig kropp fra solsengradene rekker handa i veret. Frukt i bytte med vaklende euro-mynter..

Et middelaldrende par kommer imot meg, aldeles kranglende om forholdets egentlige helsetilstand, slikt som gjerne bringes til overflaten ved langsomme feriedager. I samme oyeblikk graver et yngre par hverandre ned i sanden, og kunne vert et hvilket som helst kjerestepar som risset navnene sine inn en trestammelengde fra vannkanten.

Masasje er en gjenganger langs min oktoberuke-strand. Riktignok ikke min rygg, men andre menneskers triggerpunkter finner veien ut for en "neve dollar." Finner blikkontakt med en Afrikansk masajedame, et Mona Lisa smil sendes i retur. Og under veien tilbake - 30 min senere - markerer jeg kontakten med en "tommel i veret." Da sprekker ansiktet opp og synliggjor en tanngard som kunne vert en OL-loype i alpint verdig. En zikk-zakk trase der selv storfavoritter hekter i port nr.2.

Det er skiftende stemninger langsmed solvarm strand, akkurat som livet ellers. Sprek mann i 30-arsalderen med glinsende gullkors mot veltrent brystkasse, er i sikte. Urokkelig fast og selvsikker i steget med et vennelig - "Vor Gud han er vor faste borg" - blikk. Tja, kanskje det, tenker jeg. En uro brer seg i kroppen hvergang evige ankerpunkter bringes ombord. En godartet URO, med bortrykket fasit som ikke blottstiller seg fullt og helt before hjerterytmen er ved endeholdeplassen og kanskje knapt nok det..? Jeg kan vente jeg og enn so lenge:

"Vi henger alle i en tynn, tynn snor. Ingenting og stresse med, vi skal samme sted" - synger vokalist i Dum Dum Boys.

Nok en spankulerende - sand mellom terne tur - er tilbakelagt. Framme ved bassengkanten venter hovedpersonen i Beate Grimsrud sin bok - Eli. Hun er femten ar med fremmede stemmer i hodet  og vil ta forerkort for lett motorsykkel, men stryker po synstesten med diagnosen "svaksynt". "Du kan sikkert motta TT-kort i stedet for forerkort", svarer legen.. Og jeg som egentlig ikke er noen romansluker, har falt hodestups for denne.

Gode dager der hjemme - til dere.

Hilsen streifende mann i 26 graders varme ved Mallorcas strender.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt